Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

I en kronikk, publisert i Klassekampen 31. desember, hevder FLTs politiske rådgiver, Johan Martin Leikvoll, at Solberg-regjeringens inkluderingsdugnad gjør vondt verre for mange som sliter i ytterkanten av arbeidslivet.

«Istedenfor å tilby personer på arbeidsavklaringspenger (AAP), god helsehjelp eller målrettede arbeidsrettede tilbud i tide, har regjeringen strammet inn ordningen med begrunnelsen at det skal lønne seg å jobbe», skriver Leikvoll.

Opposisjonspolitikerne i Ap, Rødt og SV er langt på vei enige i kritikken.

• Her svarer Høyre på kritikken

SV: – Regjeringen har skulket

Karin Andersen (SV), som leder av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, mener regjeringen har skulket sin egen inkluderingsdugnad, og dermed gjort det vanskeligere for de som sliter mest.

Hun mener kuttene i ytelser og tiden det tar for å bli frisk og skaffe seg nødvendig kompetanse, har gjort vondt verre.

– Flere blir syke og færre kommer seg i jobb. Dette vet Erna Solberg godt. De snakker med pene ord, men i praktisk politikk viser de at de mener folk som lider har det for bra og dermed må få kniven på strupen – som om de ikke allerede har det, sier Andersen.

– Jeg er forbannet på spriket mellom ord og handling, utdyper hun.

Saken fortsetter under bildet.

Karin Andersen (SV)

Stortinget

Andersen peker videre på at mange er skjøvet over på sosialhjelp og familieforsørgelse.

– De melder seg ikke arbeidsledig, for det er ikke hjelp å få. Da ser statistikken penere ut, men folk forkommer, slår hun fast.

Tøft arbeidsmarked

Andersen mener det er naivt å tro at folk med massive helseutfordringer og vanskelige liv skal blir foretrukket ved ansettelser.

– Arbeidsmarkedet vi har er høyeffektivt, høyt kvalifisert og fullt av spreke, unge arbeidsinnvandrere fra EØS-området.

Solberg-regjeringens kutt på feltet er ifølge Andersen stikk i strid med det man vet er nøkkelen til å få og beholde en jobb.

p

– Riksrevisjonen har sagt at vi kaster bort milliarder på tiltak som ikke hjelper. Da er ikke korte anbudsrunder, stadig nye leverandører og det å putte folk inn der det er en ledig plass, svaret på noe som helst, sier Andersen.

Flere tiltaksplasser

SV mener Nav må få ny ledelse, nye regler og økonomisk mulighet til å hjelpe folk.

– For det nytter. Det må bli flere tiltaksplasser og mer kvalifiserende oppfølging til de som sliter mest, sier hun.

Partiet ønsker å reversere de usosiale kuttene Høyre-regjeringen har stått for.

– Mange flere kunne klare seg godt hvis en ikke sparker beina under dem via fattigdom og utrygghet. Dette vil SV stå hardt på for fremover, fordi det er bra for folk og bra for samfunnet, understreker Andersen.

Ap: – Arbeidslinje, men ikke med pisk

1. nestleder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Rigmor Aasrud mener kuttene regjeringen har gjennomført innen arbeidsavklaring potensielt skyver flere mot uføretrygd.

– Det er behov for en arbeidslinje, men den kan ikke baseres på pisk slik som i dag. Folks arbeidsevne øker ikke ved at man kutter i ytelsene deres, slår Aasrud fast.

Saken fortsetter under bildet.

Rigmor Aasrud (Ap)

Stortinget

Hun poengterer at arbeid er bra for folk, men det må brukes som en mulighet.

– Kutt i arbeidsavklaringspenger er eksempel på det motsatte. Det samme gjelder tiden man kan være på arbeidsavklaring. Tre år blir i mange tilfeller for kort. Jeg kjenner selv flere som har hatt alvorlige kreftdiagnoser, og som har ønsket å forsøke seg i arbeidslivet igjen. Når det da er vanskelig å få fortsette på denne veien etter tre år, er det enkelt å se til uføretrygd, mener Aasrud.

p

Kutt i lengden på arbeidsavklaring øker også antallet som havner på sosialhjelp, ifølge Aasrud.

– Vi ønsker en jobbgaranti basert på restarbeidsevne for de yngste. Slik det fungerer nå, kjøpes det tjenester av det private etter anbudsrunder. Det har ført til en voldsom båstenkning, hvor man bestiller og får et gitt antall tiltak fra den som vinner. Dette må bli mer flytende, slik at de som jobber på Nav får anledning til å bruke de tiltakene de mener passer den enkelte og som er fornuftig.

Aasrud mener også at flere må kunne ta utdanning, også mens de går på stønad.

– Hjelp til å fullføre videregående skole og å komme seg over i en læreplass vil være samfunnsøkonomisk langt billigere enn at de fortsetter på stønad, sier hun.

Arbeiderpartiet ønsker i tillegg å styrke ordningen med lønnstilskudd, og det jobbes med tiltak for å lette overgangen mellom utdanning og arbeid.

Rødt: – Vil styrke Nav

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener ekstra tiltaksplasser og et styrket Nav må til for å få til reell inkludering i arbeidslivet

Moxnes er imot regjeringens kutt i arbeidsmarkedstiltak.

– I vårt alternative budsjett setter vi av penger til 2500 ekstra tiltaksplasser og 500 såkalte VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid, journ. anm.), sier Moxnes.

Saken fortsetter under bildet.

Bjørnar Moxnes (Rødt)

Stortinget

Videre vil partiet reversere hele «ostehøvelkuttet» som har vært gjennomført i Nav, og styrke Nav ytterligere for å sikre et bedre tilbud for brukerne.

– I dag har de ansatte for lite tid og for mange å følge opp til at oppfølgingen blir tett og god nok.

– Rødt har som mål å erstatte de kommersielle attføringsbedriftene og styrke den offentlige arbeidsformidlingen, sier Moxnes.

I tillegg vil man jobbe forebyggende ved å avskaffe bemanningsbransjen og redusere bruken av midlertidige stillinger.

p

– Grunnleggende sett tror vi at alle som har helse til det, ønsker å jobbe. Teorien bak den nye arbeidslinjen er at det er viljen det står på, når vi ikke er i arbeid. Rødt er sterk motstander av at regjeringen i økende grad straffer de som har minst mulighet til å jobbe, sier Moxnes.

På den bakgrunn har Rødt i sitt alternative budsjett stanset kuttene i arbeidsavklaringspenger.

– De som ikke kan jobbe, må sikres en inntekt de kan leve av. Det er uholdbart at de som ikke er friske nok til å jobbe, må få sosialstønad, mener Moxnes, som også mener Nav i større grad må jobbe i forkant av problemene.

Her trekker han frem varehandelen som eksempel. Stadig flere blir overtallige som følge av netthandel og effektivisering. Her må Nav stå parat med omskolering og oppfølging for å hindre at folk ikke faller ut av arbeidslivet, ifølge Moxnes.