Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

På FLTs landsmøte i november fikk Sandefjord-avdelingen gjennomslag for å endre innretningen på valgkomiteens arbeid.

Vi møter Bjørn Ragnar Moe, leder for avdelingen, over en kaffekopp i utkanten av Sandefjord.

Fra første stund er han klar på at endringsønsket ikke bunner i noen form for mistillit til valgkomiteen – verken ved dette landsmøtet eller tidligere.

– Ønsket om at valgkomiteen skulle gjøre sin innstilling kjent på et tidligere tidspunkt, har vært tema på flere landsmøter. For fem år siden hadde vi en som gikk på talerstolen første dag og ba landsmøtet pålegge valgkomiteen å legge fram innstillingen dagen før valget. Å overraske komiteen på denne måten, synes jeg var litt ufint, sier Moe.

Med gjentatte ønsker om å finne en ny løsning, tok Sandefjord-avdelingen skjeen i egen hånd.

På landsmøtet i november fikk Sandefjord-avdelingen gjennomslag for å endre hvordan valgkomiteen i FLT skal innrette sitt arbeid.

Kai Hovden

Ønsket ikke endring

– På hvert landsmøte er det en rekke delegater som aldri har deltatt på slikt tidligere, eller som kanskje er relativt nye i organisasjonen. De vil selvsagt nyte godt av å få innstillingen fra valgkomiteen tidligere. På generelt grunnlag har vi ønsket oss å få informasjon om de som stiller til valg på et tidligere tidspunkt, forklarer Moe.

En arbeidsgruppe som gikk igjennom vedtektene i forrige landsmøteperiode, har også sett nærmere på dette. Her var Moe med.

– Arbeidsgruppen ønsket en endring mer i tråd med det som nå ble vedtatt. Administrasjonen og forbundsstyret ble bedt om hjelp til å formulere hvordan dette kunne gjøres, men det ble ikke tatt til følge, sier Moe.

Ifølge ham ble avslaget begrunnet med at dette hadde vært diskutert mange ganger tidligere.

– Det man kanskje ikke husket da avslaget ble formulert, var at jeg satt i arbeidsgruppen og hadde diskusjonen friskt i minnet. Argumentasjonen for at forslaget ikke ble tiltrådt, opplevdes som provoserende, sier han.

Moe opplevde å bli avfeid, til tross for at det også hadde sittet personer fra forbundets politiske ledelse i arbeidsgruppen.

Nye forslagsrunder

For Moe, og de andre i avdelingen som ønsket en endring, var det ikke et alternativ å gi seg.

Avdelingen sendte inn forslaget på nytt i forkant av landsmøtet, og det måtte dermed behandles av forbundsstyret på nytt.

– Ordlyden i vårt forslag var så å si identisk med arbeidsgruppens opprinnelige innstilling. Igjen ble forslaget ikke tiltrådt, og vi måtte derfor opp på talerstolen under landsmøtet for å fremme forslaget nok en gang, forteller Moe.

Her var det også noen som tok til orde for å kreve at valgkomiteen skulle legge fram innstillingen på et tidligere tidspunkt, akkurat som for fem år siden.

– Det kunne ha vært løst på en langt smidigere måte dersom man hadde fulgt arbeidsgruppens og Sandefjord-avdelingens ønske, mener Moe.

– Vi måtte opp på talerstolen under landsmøtet for å fremme forslaget nok en gang, forteller Moe. Her fra hans tale under landsmøtet i november.

Jan-Erik Østlie

Gjennomslaget

Sandefjord-avdelingens endringskamp ble som kjent kronet med seier på landsmøtet.

Det innebærer at valgkomiteen må starte sitt arbeid tidligere, slik at kandidatene de innstiller på kan presenteres to måneder før landsmøtet.

Landsrådet har fått i oppgave å utpeke valgkomité åtte måneder før landsmøtet.

– Historisk sett har valgkomiteen bestått av delegater til landsmøtet. Det har også vært argumentet for at man ikke kan starte prosessen tidligere, altså at man må vente til delegatene er pekt ut. Etter mitt syn har dette vært en uting. Det kan være ressurser i organisasjonen, anvendelige i en valgkomité, som ikke nødvendigvis er blant delegatene som velges, påpeker Moe.

Han mener de, inntil nå, har hengt seg for mye opp i sammensetningen av valgkomiteen.

– Det nye vedtaket innebærer at man ikke må velge komiteens medlemmer blant delegatene til landsmøtet. Så lenge en fra forbundsstyret er med, har de sikret at noen kan presentere valgkomiteens forslag på landsmøtet, minner han om.

Vedtaket som gikk igjennom, er mer fleksibelt enn hva arbeidsgruppen som gjennomgikk vedtektene endte på, ifølge Moe.

– Arbeidsgruppen foreslo at det kun skulle være én representant fra forbundsstyret i komiteen. Slik ønsket ikke vi det som avdeling. For oss er det viktig å gi landsrådet mulighet til å sette sammen den komiteen det mener er best skikket til å utføre arbeidet, sier han.

Bedre beslutningsgrunnlag

Ifølge Moe er drømmen at landsmøtedelegatene skal kunne gjøre seg kjent med kandidatene før de går til valg.

– Da kan vi blant annet få innblikk i hva kandidatene står for, og hvorfor de ønsker å stille. Det kommer jo inn nye mennesker som vi ikke kjenner, minner han om.

Slik systemet var tidligere, mener Moe man løp en risiko for at folk stilte til valg av personlige årsaker, og ikke nødvendigvis for å gjøre en jobb for hele medlemsmassen.

– Vi kunne risikere å velge folk som i verste fall har en egen agenda. Det kan handle om egen posisjon, eller å fremme egen avdeling, sier han.

Ledelse og Teknikk og FLTs nettsider ser Sandefjord-avdelingen for seg som gode arenaer for å presentere kandidatene som ønsker å stille til valg. Igjen minner Moe om at dette også må gjelde de som vil fremme sitt eget kandidatur, uavhengig av valgkomiteens innstilling.

– Her må vi få til en kulturendring, slik at det er greit å si at man ønsker å gjøre en jobb for forbundet, understreker Moe.

Han minner om at det er valgkomiteens oppgave å foreslå de kandidatene de mener passer best i de forskjellige posisjonene.

– Så er det opp til landsmøtet å velge, sier han.

«Vi har liten tradisjon for å ta opp igjen argumentasjonen og diskusjonen når vedtaket først er fattet,» mener forbundsleder Ulf Madsen.

Jan-Erik Østlie

Landsmøtet er suverent

Vi har bedt forbundsleder Ulf Madsen kommentere den nye ordningen Sandefjord-avdelingen har fått gjennomslag for, hva han og FLT sentralt tenker om ønsket om mer åpenhet i valgprosessen og blant annet Moes ønske om en kulturendring knyttet til valget.

Madsen svarer følgende i en epost:

– Landsmøtet er suverent i sine vedtak, og vi følger vedtakene opp. Vi har liten tradisjon for å ta opp igjen argumentasjonen og diskusjonen når vedtaket først er fattet.