Kai Hovden" />

Ledelse, HR:

Ledere som bryr seg gjør folk friske og mer produktive, mener Johan Bergh. Se hans tre råd for god ledelse

Hva er det som skiller god ledelse fra dårlig? Johan Bergh, mangeårig leder fra Forsvaret, har klare svar.
– At vi er et av de mest produktive landene i verden, handler mye om god og effektiv ledelse, mener tidligere kommandørkaptein Johan Bergh. Han blåser av påstandene om at det jobbes så lite i Norge.

– At vi er et av de mest produktive landene i verden, handler mye om god og effektiv ledelse, mener tidligere kommandørkaptein Johan Bergh. Han blåser av påstandene om at det jobbes så lite i Norge.

Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

– Har du lyst til å søke en lederstilling, bør du gjøre det, sier Bergh.

Men du bør gjøre opp status med deg selv, og ta innover deg hva det kan og vil innebære, råder den mangeårige lederen.

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) organiserer ledere og tekniske funksjonærer og er en del av LO-familien.

Den vanskelige samtalen

– Vær oppmerksom på hva du gjør. Det er forskjell på å søke en intern lederjobb og å søke eksternt, sier Bergh.

Søker du internt, vil du antagelig ha interne konkurrenter. Det kan føre til utfordringer.

– Du kan ende opp med å bli sjef for noen du har konkurrert med, og det er det verdt å tenke over. Her handler det om å snakke seg gjennom situasjonen med de som har vært konkurrentene dine. Våg å ta den vanskelige samtalen. Det er noe du gjøre som leder. Har du ikke evne, mot eller vilje til å ta den vanskelige samtalen, har du ikke noe i en lederjobb å gjøre, mener Bergh.

Et lederutviklingsprogram som legger opp til utvikling i lederrollen din kan være en god løsning for mange, men her holder Bergh opp en advarende pekefinger.

p

– Programmet må være forskningsbasert og gå over tid. Det er de eneste programmene som vi vet at fungerer. Vær klar over at det er fritt frem å tilby slike programmer i Norge, så her er det viktig å ta frem den kritiske sansen, advarer Bergh.

I dette uregulerte norske markedet kan du ende riktig galt ut.

– Noen av disse mer cowboy-baserte programmene har endt med å gå på helsa løs for deltakerne, og det finnes faktisk eksempler hvor det har gått så ille at deltakere har vurdert å ta sine egne liv. Styr unna, sier Bergh.

Han mener samtidig at gode, forskningsbaserte programmer må ses på som en investering både for den enkelte og for organisasjonen.

– Spør om hvilken forskning som ligger bak programmet før du velger et, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

STYR UNNA: Ifølge Johan Bergh finnes det en rekke mer og mindre seriøse tilbud innen lederutvikling. Dersom det i hovedsak legges opp til aktiviteter som hestehvisking eller rafting må du styre unna, mener Bergh. Kursene må være forskningsbasert og gå over tid for å være nyttige.

STYR UNNA: Ifølge Johan Bergh finnes det en rekke mer og mindre seriøse tilbud innen lederutvikling. Dersom det i hovedsak legges opp til aktiviteter som hestehvisking eller rafting må du styre unna, mener Bergh. Kursene må være forskningsbasert og gå over tid for å være nyttige.

COLOURBOX

Tre råd for god ledelse

I lederrollen er det i all hovedsak tre grep som er viktige, ifølge Bergh.

– Slik jeg ser det handler ledelse om 1. å få jobben gjort, 2. at du tar vare på folkene dine i denne prosessen og 3. at dette gjøres troverdig over tid.

Bergh er smertelig klar over at det ikke fungerer slik overalt. Han vedgår også at han ikke alltid har lykkes 100 prosent selv heller. Det har vært en læringsprosess på godt og vondt – mest godt.

– Jeg har sett ulike tilnærminger i ulike organisasjoner. Forskning og praksis er krystallklar. Gode ledere er genuint opptatt av mennesker, rett og slett. Det å ta vare på folkene sine er viktig for gode ledere, og dermed skaper de også gode resultater.

p

Dette baserer Bergh på de siste 30–40 års forskning.

– Samtidig ser vi at på langt nær alle gjør det på denne måten, og det er rart. Det er jo litt underlig at ledere ikke alltid tar inn over seg forskningsresultatene, sier han.

HR-leder mener Norges velferdsmodell mislykkes om ikke flere kommer i jobb

Tydelighet og kjennskap

Vi ber Bergh om å utdype hvilke grep som skal til for å oppnå god ledelse.

– Våg å være tydelig, og igjen: Ta den vanskelige samtalen. Det verste du kan gjøre som leder er å ikke gjøre noe. En del ledere har valgt denne strategien, og det vil jeg beskrive som i ytterkant av det vi kaller destruktiv ledelse – nemlig Laissez-faire-ledelse (se faktaramme).

– Handling er bedre enn ikke å gjøre noe, slår Bergh fast.

Samtidig spiller det ingen rolle om du som leder har gode intensjoner, hvis medarbeiderne dine oppfatter din atferd negativt. Det er du som må endre atferden for å få med dem på laget.

Videre trekker Bergh frem viktigheten av å kjenne medarbeiderne sine.

– Enhver leder må evne å bli kjent med folkene sine, og vite hva som er viktig for dem, ikke bare i jobbsituasjonen, men også på fritiden. Ledelse er en 24/7-jobb, og ikke noe du kan legge fra deg når du går hjem, sier Bergh.

Troverdig over tid

Lederskapet skal også utøves troverdig over tid, men hva legger Bergh i det?

– Det betyr at du skal holde ut som leder. Om ledelse ikke er en full maraton, er det i alle fall minst en god tikilometer. Løpet pågår over tid, og du må ha evne til å holde ut. Man må forholde seg til mange mennesker, og skape tillit både oppover og nedover i organisasjonen. Det er et arbeid du heller ikke kan legge fra deg når du går hjem, og ikke alltid like lett. Du er leder på heltid, slår han fast.

I Norge er vi opptatt av åpne dører, selv om en leders dør ikke alltid kan være akkurat det.

– Men prinsippet må være der, og det må medarbeiderne dine vite. Alle vil bli sett, tatt vare på, bli hørt og få oppmerksomhet, minner Bergh om.

p

Ved å snakke med den enkelte, én til én, kan mye være gjort.

– Det pleier å være en rimelig fornuftig strategi. Fortell også gjerne om deg selv, hva du tenker om din egen rolle, hva du forventer av den enkelte og hva de kan forvente av deg som leder, oppfordrer Bergh.

En dose nysgjerrighet hjelper godt, ifølge Bergh.

– Da føler folk seg sett og verdsatt, og det er viktig. Oppriktig interesserte ledere gjør folk friske og mer produktive mener han.

Saken fortsetter under bildet.

SJØKRIGSSKOLEN: Johan Bergh er utdannet ved Sjøkrigsskolen i Forsvaret. I løpet av en lang karriere i Forsvaret har han bidratt til å videreutvikle utdanningen ved Forsvarets høgskole.

SJØKRIGSSKOLEN: Johan Bergh er utdannet ved Sjøkrigsskolen i Forsvaret. I løpet av en lang karriere i Forsvaret har han bidratt til å videreutvikle utdanningen ved Forsvarets høgskole.

Torgeir Haugaard/Forsvaret

Forstå rammebetingelsene

Som leder må du forstå rammebetingelsene for det norske arbeidslivet, og skal vi tro Bergh er det ikke så altfor mye som skal til.

– Det fine med norsk arbeidsliv er at du ikke kan si til noen at «you’re fired», helt uten videre. Overenskomstene som finnes er tilrettelagt for at det skal være et demokratisk samarbeid mellom partene, påpeker Bergh.

Samtidig har han erfart at en del ledere ikke helt forstår hovedhensikten med avtaleverket.

– Som leder, i alle fall i staten, behøver du egentlig ikke forstå stort mer enn intensjonen i Hovedavtalen. Intensjonens formål i paragraf én er det umulig å misforstå. Den sier blant annet at meningen er å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. Dette er et flott grunnlag for alt godt samarbeid, men det er det dessverre ikke alle ledere som har tatt det innover seg, medgir han.

LO og alle medlemsorganisasjonene bør etter Berghs mening tydelig fronte samarbeidslinjen og ta sin egen medisin.

– Å gjøre det selv før du peker på andre handler om troverdighet, og det gjør noe med hele organisasjonen. Her må både ledere og tillitsvalgte gå foran og være rollemodeller og forbilder, utdyper Bergh.

Kulturelle forskjeller

Det er skrevet mye om ledelse, og det produseres naturlig nok stadig mer. Men langt fra all ledelseslitteratur passer inn i den norske arbeidslivskulturen, advarer Bergh.

Mye av litteraturen stammer fra USA, og kan følgelig ikke «direkteoversettes» til norske arbeidslivsforhold.

– I både USA og en rekke andre land har man dessverre et langt mer brutalt arbeidsliv enn hva vi har her hjemme. Vi skal være oppmerksomme på kulturforskjeller når vi leser slik litteratur, og vi må se etter det forskningsbaserte både i bøker og når vi vurderer vellet av lederutviklingstilbud, understreker Bergh.

Arbeidslivet brutaliseres

Beklageligvis er det ikke bare i USA man opplever en brutalisering av arbeidslivet. Det skjer her hjemme også.

p

– Det utøves mye god ledelse i Norge, men vi ser samtidig at det går mot en brutalisering av arbeidslivet. Det må vi være oppmerksomme på. Det er jo faktisk litt allrighte ledere som gjør det best. Det vil si de som utvikler og tar godt vare på medarbeiderne sine til enhver tid.

Brutaliseringen har kommet over tid, og Bergh er ikke sen om å peke på den sittende regjeringen og dens langt mer «liberale» tilnærming til arbeidslivet som en del av årsaken. Det er åpnet for kortere kontrakter, utstrakt innleie og det legges opp til en sterkere styring fra arbeidsgiver. Det er vi neppe tjent med i Norge, mener Bergh.

– Vi vet at det er lederne våre som har den største innvirkningen på alle organisasjoner. Det gjelder også storsamfunnet. Dermed er det topplederne, altså Regjeringen, som har størst innvirkning på hvordan vi har det her i landet – det er de som utformer arbeidslivspolitikken.

Trepartssamarbeidet

For Bergh er det avgjørende å holde på det norske trepartssamarbeidet.

– Det er en god konstruksjon som fungerer effektivt, og det legger opp til en demokratisk innstilling til ledelse og organisasjon. Det tenker jeg de fleste nordmenn er opptatt av, og det gjør oss også til effektive arbeidstakere, sier han.

For nordmenn er jobben en stor del av livet, og livet leves i stor grad gjennom jobben, ifølge Bergh.

– Her skiller vi oss for eksempel fra store grupper i USA, som går på jobb med lønningsposen som eneste insentiv. Dersom det norske systemet brutaliseres ytterligere, kan det fort hende vi ikke er like interesserte i å være så effektive. Produktiviteten, og her er vi ledende i verden, henger sammen med muligheten til å påvirke egen arbeidssituasjon. Vi kan snakke med sjefen om både det som skje på jobben og det som skjer hjemme.

Bergh mener det er tøv å hevde at det jobbes så lite i Norge, slik han opplever at høyresiden ofte hevder.

– At vi er et av de mest produktive landene i verden, handler mye om god og effektiv ledelse, mener Bergh.

Johan Bergh

Bergh er pensjonert kommandørkaptein i Marinen. Han har tidligere vært prosjektleder for digitaliseringen av undervisningen ved Forsvarets høgskole (FHS).

Bergh har innehatt en rekke leder- og fagstillinger i Forsvaret, senest som avdelingssjef for avdeling for Ledelse og Styring ved FHS. Han har jobbet med ledelse, undervisning, HR og organisasjonsendringer i Forsvaret i flere år.

Han har også vært keynote-speaker på konferansen WARMCAMP i India og foredragsholder på internasjonale konferanser.

Laissez-faire lederatferd

Denne typen lederatferd, som også er kalt «la-det-skure ledelse», er kjennetegnet ved manglende gjennomføring av oppgaver, manglende oppfølging av bedriftens mål og av underordnede. En slik leder vil kunne neglisjere at noen blir mobbet på arbeidsplassen og la være å gripe inn, selv når vedkommende blir bedt om det. Ved ikke å håndtere konflikter, stress eller andre arbeidsmiljøproblemer, kan det skapes grobunn for senere mobbing.

Kilde: Arbeidsmiljøsenteret

Relevante publikasjoner

«En strategisk HR-prosessmodell» (2005), artikkel om digitalisering og bokkapittelet: «Samhandling and Trust in Military Leadership Structures» (2018) som blant annet inneholder en nyutviklet pedagogisk modell.

Bergh skriver for tiden artikler og bokkapittel om tillit, samhandling og situasjonsforståelse. Artikkel om situasjonsforståelse publiseres i MAGMA våren 2020.

Annonse
Annonse

Johan Bergh

Bergh er pensjonert kommandørkaptein i Marinen. Han har tidligere vært prosjektleder for digitaliseringen av undervisningen ved Forsvarets høgskole (FHS).

Bergh har innehatt en rekke leder- og fagstillinger i Forsvaret, senest som avdelingssjef for avdeling for Ledelse og Styring ved FHS. Han har jobbet med ledelse, undervisning, HR og organisasjonsendringer i Forsvaret i flere år.

Han har også vært keynote-speaker på konferansen WARMCAMP i India og foredragsholder på internasjonale konferanser.

Laissez-faire lederatferd

Denne typen lederatferd, som også er kalt «la-det-skure ledelse», er kjennetegnet ved manglende gjennomføring av oppgaver, manglende oppfølging av bedriftens mål og av underordnede. En slik leder vil kunne neglisjere at noen blir mobbet på arbeidsplassen og la være å gripe inn, selv når vedkommende blir bedt om det. Ved ikke å håndtere konflikter, stress eller andre arbeidsmiljøproblemer, kan det skapes grobunn for senere mobbing.

Kilde: Arbeidsmiljøsenteret

Relevante publikasjoner

«En strategisk HR-prosessmodell» (2005), artikkel om digitalisering og bokkapittelet: «Samhandling and Trust in Military Leadership Structures» (2018) som blant annet inneholder en nyutviklet pedagogisk modell.

Bergh skriver for tiden artikler og bokkapittel om tillit, samhandling og situasjonsforståelse. Artikkel om situasjonsforståelse publiseres i MAGMA våren 2020.