Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Tirsdag starter de sentrale forhandlingene som gjelder alle virksomhetene i Spekter-området. Spekter har over 250 virksomheter som medlemmer, og organiserer blant annet helseforetakene, kultursektoren, studentsamskipnader, Vy, Posten, Avinor, Vinmonopolet, Norsk Tipping og NRK.

Når de sentrale forhandlingene er i havn, starter lokale forhandlinger på de enkelte virksomhetene, det det jobber godt over 200.000 arbeidstakere.

Hovedkrav: Økt kjøpekraft

LO Stat leder forhandlingene på vegne av forbundene som har medlemmer i Spekter-bedriftene. Nestleder og forhandlingsleder Lise Olsen fastslår at hovedkravet er økt kjøpekraft for medlemmene. Med en ramme på 5,2 prosent fra frontfaget har hun et håp om at det skal gå.

– Men klok av erfaring tør vi ikke ta det for god fisk, sier hun med henvisning til at prisstigningen har blitt høyere enn forventet de siste årene.

Olsen mener det høye generelle tillegget i frontfagsoppgjøret er en god start, men det er de lokale forhandlingene i hver enkelt virksomhet som avgjør hvordan veksten blir. Men LO-forbundene vil ha et lavlønnstillegg.

– Vi har krevd det her, og det var tydelig fra LOs representantskap at lavlønnsprofilen fra i fjor skal videreføres. Den var veldig god, og det var nesten bare de lavtlønte som fikk reallønnsvekst i fjor. Om det skjer her i de sentrale forhandlingene, eller om det må skje ute lokalt, får forhandlingene vise, sier Olsen.

Vil ha kompetansereform

I frontfaget ble det også enighet om å starte med en etter- og videreutdanningsreform. Det mener LO Stat at man må komme i gang med i Spekter-området også.

– Vi prøver å starte et arbeid også i Spekter, ut ifra det partene i frontfaget har lagt til grunn. Vi kan ikke vente på et resultat i industrien, men må begynne å jobbe selv. Vi må ha en tilsvarende ordning i Spekter, sier Olsen.

Hun har et håp om å få arbeidsgiversiden og direktør Anne-Kari Bratten med på det.

– I innledningen sin ved kravoverleveringen pekte Bratten på at Spektervirksomhetene merker at det er arbeidskraftmangel. Da må vi i alle fall sørge for å videreutdanne de man har, sier Olsen.

Lise Olsen, nestleder i LO Stat og forhandlingsleder.

Ole Palmstrøm

Syns forhandlingene bør gå raskt

Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten, karakteriserer rammen fra forhandlingen mellom Fellesforbundet og Norsk industri som troverdig. Men hun er både overrasket og betenkt over at en så stor del av pengene blir fordelt i det sentrale oppgjøret. Før de lokale forhandlingene ute i bedriftene er det gitt sju kroner i timen til til hver enkelt ansatt.

– Det er bundet litt for mye i sentrale tillegg. Vi er tror det er veldig ulike behov i virksomhetene for å tilpasse tilleggene avhengig av hva man ønsker å gjøre, for eksempel endringer i overenskomsten, sier Bratten.

I tillegg til et sentralt lønnstillegg skal blant annet tidsfrister for lokale forhandlinger fastsettes, Bratten mener de sentrale forhandlingene i Spekter bør være unnagjort raskt.

– Men slik jeg kjenner organisasjonene kan det likevel ta tid, smiler Bratten.

Spekter skeptisk til reform

Bratten ser ikke noe grunn til å bruke tid på etter- og videreutdanningsreformen, som ble avtalt i frontfaget.

– Det er noe som gjelder industriens særegne utfordringer. Spekter sitter i det regjeringsoppnevnte kompetanseutvalget, så får vi se hva som kommer ut av det, sier Bratten.

Dette utvalget skal utrede hvordan partene i arbeidslivet kan legge bedre til rette for omstilling og læring.

Bratten sier Spekter har få motkrav å komme med, men de vil foreslå at det opprettes en gruppe som skal se på hvordan kunstig intelligens påvirker bedriftene som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjonen.

Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter.

Eirik Dahl Viggen

NTL: Kjøpekraft og kompetanse

NTL-nestleder Pål Kjærstad forteller at deres hovedkrav er på linje med LO Stats: Økt kjøpekraft.

– Det er det viktigste for oss, og at lønnstilleggene får en god profil som ivaretar våre medlemmer på best mulig måte. Det betyr et høyt generelt tillegg, og et ekstra, særskilt tillegg for de lavtlønte, sier han.

Han mener det skal være gode muligheter for å lande et høyt generelt tillegg i de sentrale forhandlingene, og at resten forhandles fram lokalt. Et lavlønnstillegg har tradisjonelt vært vanskelig å få igjennom i Spekter-forhandlingene de årene det er forbundsvist oppgjør.

– I frontfaget ligger lavlønnstillegget i Teko-delen (tekstilbransjen, journ.anm.) av Industrioverenskomsten, og det har vært vanskelig å få til i Spekters sentrale forhandlinger. Men vi har valgt å kreve det likevel, for det er så viktig for LO, og NTL som har mange lavtlønte medlemmer, sier han.

Kjærstad er også klar på at det trengs en etter- og videreutdanningsreform.

– Vi har store forventninger til det, og det er viktig for oss at vi kommer i gang med å jobbe med den. Vi har mange medlemmer i typiske fagarbeidergrupper, som trenger dette løftet, sier Kjærstad, og legger til at det i det grønne skiftet trengs opplæring og skolering.

Pål Kjærstad, nestleder i NTL.

Ole Palmstrøm

Fagforbundet vil løfte i bunn

Fra Fagforbundet stilte blant andre nestleder Odd Halgeir Larsen og Gerd Øiahals, leder i Fagforbundet Post og finans. De er tydelig på at de har som målsetting å hente ut frontfagstillegget i årets oppgjør.

– Samtidig må vi forholde oss til økonomien i bedriftene, sier Øiahals.

Fagforbundet-nestleder Odd Halgeir Larsen sier rammene gir seg selv etter resultatet i frontfaget.

– Andelen som er gitt sentralt er relativt høy i år, men det er likevel rom for gode forhandlinger lokalt i tillegg. Der ønsker vi fokus på lavlønnsgruppene. Det er de med lavest lønn som merker renta og prisveksten i samfunnet mest og som har det tyngst. For dyrtida er ikke forbi, påpeker Larsen.

Gerd Øiahals er også opptatt av lavtlønn for sine medlemsgrupper.

– Det er vi alltid, understreker Øiahals.

Odd Halgeir Larsen (nestleder i Fagforbundet) og Gerd Øiahals (leder i Fagforbundet Post og finans).

Alf Ragnar Olsen

NJF vil ha mye sentralt

Norsk Jernbaneforbunds (NJF) leder, Jane B. Sæthre, sier forbundet har tatt med seg konkrete lavlønnskrav inn i forhandlingsutvalget.

– LOs representantskap har blitt enige om at vi skal prioritere en rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn. Da mener vi det er riktig å følge det opp, sier Sæthre.

I motsetning til Spekters administrerende direktør er hun ikke bekymret over at det er satt av mye penger til sentrale tillegg.

– NJFs forbundsstyre har gitt oss klarsignal for å få mest ut sentralt. Så det passer oss bra, understreker Sæthre.

Jane B. Sæthre, leder i Norsk Jernbaneforbund.

Ole Palmstrøm