JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Politiker i Tyrkia:

– Det blir ikke demokrati i Tyrkia før kurdernes sak er løst

Politiker Züleyha Gülüm ønsker seg et Tyrkia som ingen ønsker å emigrere fra, hvor folk kan leve i fred akkurat der de kommer fra.
POLITIKER: Züleyha Gülüm skal inn i parlamentet for «minoritetspartiet» HDP.

POLITIKER: Züleyha Gülüm skal inn i parlamentet for «minoritetspartiet» HDP.

Tri Nguyen Dinh

anne.siri@lomedia.no

Gülüm ble nylig valgt inn i parlamentet for Peoples' Democratic Party (HDP). Et kurdisk- og minoritetsvennlig parti som sier de støtter homofiles rettigheter og alt fra arbeidernes, bøndenes, kunstnernes og de arbeidslediges sak. Siden de ble etablert i 2012, har de ved valgene forsert sperregrensen på 10 prosent, og hatt plass i parlamentet.

Tyrkisk fagforeningsleder: – Når jeg legger meg om kvelden, tenker jeg på om noen vil komme og banke på døra mi

Fengslet politiker

Züleyha Gülüm er jurist, og kurderes og kvinners rettigheter har vært blant kjernesakene hennes i alle årene som aktivist i ulike politiske bevegelser. Vi treffer henne på et opphetet lilla og grønt partikontor, som er partiets farger. Hun har også malt neglene lilla. Barneskrål siver inn gjennom et åpent vindu, fra nabolaget i Istanbul der mange av innbyggerne er kurdere, armenere og sigøynere.

– Vi kan ikke snakke om reelt demokrati i landet før kurdernes sak er løst, mener Gülüm.

På spørsmål om HDP støtter en egen kurdisk stat, svarer hun at «vi ønsker å leve i et samfunn der alle nyter godt av de samme rettighetene».

HDPs presidentkandidat Selahattin Demirtas drev en sparsom valgkampanje fra et høysikkerhetsfengsel før valget i juni. Han er pågrepet blant annet for å ha drevet propaganda for det kurdiske arbeiderpartiet PKK, som er terrorstemplet i Tyrkia. Selv benekter han forbindelsen.

Journalist: – Myndighetene kan stenge avisa når som helst

Stadig konflikt

Kurderne er den fjerde største folkegruppen i Midtøsten. Mange lever i Kurdistan – et område delt mellom Tyrkia, Irak, Iran og Syria. Mange bor også i byer som Istanbul.

Kurderne har vært offer for ulike former for undertrykkelse. Mange kjemper for et selvstendig Kurdistan, noe som har skapt konflikt mellom kurdiske grupper og de fire statene som kontrollerer områdene.

Tyrkiske PKK ble opprettet i 1978. I 1984 tar de til våpen, og den væpnede konflikten med den tyrkiske staten starter.

I dag foregår det en såkalt lav-intensitet-krig, der folk blir drept nesten daglig over hele landet, med flest tap i de kurdiske områdene, bekrefter Kai Kverme, landanalytiker hos Landinfo.

PKK har i dag mange baser i Qandilfjellene i det kurdiske autonome området i Irak.

Politiker Züleyha Gülüm i Istanbul forteller om HDPs ambisjon:

– Et Tyrkia som ingen ønsker å emigrere fra, hvor folk kan leve i fred akkurat der de kommer fra, avslutter hun.

Renholder Hüseyin Sezer hadde tro på endring. Istedet har president Erdogan fått mer makt enn noen gang

FRED: En HDP-tilhenger viser fredstegn.

FRED: En HDP-tilhenger viser fredstegn.

Tri Nguyen Dinh

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse