Politiker i Tyrkia:
– Det blir ikke demokrati i Tyrkia før kurdernes sak er løst
Politiker Züleyha Gülüm ønsker seg et Tyrkia som ingen ønsker å emigrere fra, hvor folk kan leve i fred akkurat der de kommer fra.
POLITIKER: Züleyha Gülüm skal inn i parlamentet for «minoritetspartiet» HDP.
Tri Nguyen Dinh
anne.siri@lomedia.no
Gülüm ble nylig valgt inn i parlamentet for Peoples' Democratic Party (HDP). Et kurdisk- og minoritetsvennlig parti som sier de støtter homofiles rettigheter og alt fra arbeidernes, bøndenes, kunstnernes og de arbeidslediges sak. Siden de ble etablert i 2012, har de ved valgene forsert sperregrensen på 10 prosent, og hatt plass i parlamentet.
Fengslet politiker
Züleyha Gülüm er jurist, og kurderes og kvinners rettigheter har vært blant kjernesakene hennes i alle årene som aktivist i ulike politiske bevegelser. Vi treffer henne på et opphetet lilla og grønt partikontor, som er partiets farger. Hun har også malt neglene lilla. Barneskrål siver inn gjennom et åpent vindu, fra nabolaget i Istanbul der mange av innbyggerne er kurdere, armenere og sigøynere.
– Vi kan ikke snakke om reelt demokrati i landet før kurdernes sak er løst, mener Gülüm.
På spørsmål om HDP støtter en egen kurdisk stat, svarer hun at «vi ønsker å leve i et samfunn der alle nyter godt av de samme rettighetene».
HDPs presidentkandidat Selahattin Demirtas drev en sparsom valgkampanje fra et høysikkerhetsfengsel før valget i juni. Han er pågrepet blant annet for å ha drevet propaganda for det kurdiske arbeiderpartiet PKK, som er terrorstemplet i Tyrkia. Selv benekter han forbindelsen.
• Journalist: – Myndighetene kan stenge avisa når som helst
Stadig konflikt
Kurderne er den fjerde største folkegruppen i Midtøsten. Mange lever i Kurdistan – et område delt mellom Tyrkia, Irak, Iran og Syria. Mange bor også i byer som Istanbul.
Kurderne har vært offer for ulike former for undertrykkelse. Mange kjemper for et selvstendig Kurdistan, noe som har skapt konflikt mellom kurdiske grupper og de fire statene som kontrollerer områdene.
Tyrkiske PKK ble opprettet i 1978. I 1984 tar de til våpen, og den væpnede konflikten med den tyrkiske staten starter.
I dag foregår det en såkalt lav-intensitet-krig, der folk blir drept nesten daglig over hele landet, med flest tap i de kurdiske områdene, bekrefter Kai Kverme, landanalytiker hos Landinfo.
PKK har i dag mange baser i Qandilfjellene i det kurdiske autonome området i Irak.
Politiker Züleyha Gülüm i Istanbul forteller om HDPs ambisjon:
– Et Tyrkia som ingen ønsker å emigrere fra, hvor folk kan leve i fred akkurat der de kommer fra, avslutter hun.
FRED: En HDP-tilhenger viser fredstegn.
Tri Nguyen Dinh