Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Den forrige regjeringen nedsatte et «Klimautvalg 2050». «Rådet for rettferdig omstilling» kommer i tillegg, og er en oppfølging av dette utvalget med arbeidslivets parter som medlemmer.

LO-nestleder Sissel Skoghaug er glad for at klima- og miljøminister Espen Barth Eide har gjort dette.

– Til forskjell fra «klimautvalget» som den forrige regjeringen nedsatte, hvor fagbevegelsen ikke ble invitert med inn, mener jeg «rådet for rettferdig omstilling» i langt større grad inkluderer alle stemmene som er avgjørende for å finne rettferdige løsninger som bidrar til synergier på tvers av både klimapolitikk, arbeidslivspolitikk og næringspolitikk, sier Sissel Skoghaug til FriFagbevegelse.

– Stor nytte

– LOs 25 forbund med snart en million medlemmer står foran omstillinger. I industrien, varehandelen – egentlig i alle sektorer og næringer. Derfor er vi opptatt av å være aktivt med i dette arbeidet. Klimautvalget vil ha stor nytte av å lytte til dette nye rådet for rettferdig omstilling, var hennes beskjed til utvalgets medlemmer i det første, forberedende møtet.

– Grønn omstilling er helt nødvendig. Men folk skal fortsatt ha en jobb å gå til. Rettferdig omstilling handler nettopp om at følgene av disse nødvendige omstillingsendringene i arbeidslivet ikke skal bekymre arbeidstakerne. Vi må sørge for trygghet. Det motsatte fører til motstand. Arbeidstakerrettigheter, trygge jobber og gode liv må – og skal – være forenelig med fremtidens klimapolitikk, var hennes budskap til utvalget.

Å sikre de ansatte medbestemmelsesrett står helt sentralt for LO.

– Derfor er det viktig å få på plass formaliserte strukturer og en endring i klimaloven som sikrer at rettferdig omstilling inkluderes. Dette er noe vi lenge har etterspurt – og også tidligere har foreslått, poengterer Skoghaug.

Viktige tiltak

Viktige tiltak som LO peker på knyttet til at en rettferdig omstilling sikres i praksis, inkluderer:

* Respekt for arbeidstakerrettigheter.

* Medbestemmelsesrett.

* Sosial dialog i arbeidslivet.

* Trepartssamarbeid.

* Investeringer i lavutslipps- og nullutslippsteknologi som skaper nye arbeidsplasser.

* Ivaretakelse av retten til livslang læring.

* Velferdsordninger som sikrer hver enkelt arbeidstaker i overgangen til det nye arbeidslivet.

– For at vi skal sikre en trygg og god framtid, så må klimapolitikk, arbeidslivspolitikk og næringspolitikk ses i sammenheng. Derfor har vi i LO blant annet bedt om, og støttet oppom, å ha store ambisjoner for norsk klimapolitikk når det gjelder utslippskutt.

Barth Eide: – Grønn omstilling vil koste, det må vi være ærlige på

Ikke noe nytt

LOs engasjement for klimasaken er på ingen måte av nyere dato.

Allerede til klimatoppmøtet i København i 2009 hadde jobbet fagbevegelsen for at arbeidstakerrettigheter, anstendig arbeid og sosial dialog skulle få en plass i den nye internasjonale klimaavtalen, som man på det tidspunktet trodde ville bli ferdigforhandlet i København.

Helt fram til Parisavtalen ble inngått i 2015 kjempet fagbevegelsen for at klimaforhandlerne skulle forstå og inkludere arbeidsliv i samtalene sine.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) mener utvalget, som altså møttes første gang fredag, fikk en veldig god start. Utvalget er en oppfølging av et løfte fra Hurdalsplattformen, og en konkret oppfølging av klimatoppmøte i Glasgow for et år siden.

Det skal verken erstatte eller komme i stedet for «Klimautvalg 2050» som den forrige regjeringen satte ned. Det er blitt kritisert fra naturvernorganisasjoner at de ikke har fått plass i dette utvalget. Etter fredagens forberedende møte er Espen Barth Eide enda tryggere på at det var en riktig avgjørelse.

Truffet en nerve

– Det har jeg ment hele tiden. Jeg er enda sikrere på at sammensetningen av dette utvalget er riktig nå. Dette utvalget har med arbeidslivets parter å gjøre. Naturvernbevegelsene har andre arenaer for sitt arbeid, som for eksempel «Klimautvalg 2050», «Klimarisikoutvalget» og så videre, sier Espen Barth Eide til FriFagbevegelse.

– Jeg ser her at vi har truffet en nerve mellom partene i arbeidslivet, mener han.

– Alle i dette utvalget er enig om at Norge skal bli et annerledesland, at vi skal gripe muligheten men også planlegge for en realistisk virkelighet, sier Espen Barth Eide.

– I Norge har vi en veldig god tradisjon for å omstille oss sammen. Det er ikke første gang vi opplever endringer i næringsstrukturer. Men en omstilling blir alltid best når alle parter er med og føler en forankring til endringen. Fravær av det gir dårlige prosesser, mer urettferdighet og større forskjeller. Men også motstand mot nye tiltak, påpeker Eide.

Med dagens høye sysselsetting og ditto få ledige, må Norge omstilles for full maskin. Espen Barth Eide mener det har åpenbare fordeler, men at det også vil kreve at vi må tenke på hvordan hver enkelt klarer å finne sin plass i det grønne skiftet.