Trond Elstad

LO-Aktuelt stilte sju spørsmål om hva slags kraft bør Norge satse på i framtida. De som svarer er: Are Tomasgard fra LO, Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri, Christian Eriksen fra Bellona og Nils Røkke fra Sintef.

1. NVEs analyser viser at kraftproduksjonen i Norge vil øke fra 158 TWh i 2021 til 186 TWh i 2040. Vil det være tilfredsstillende ut fra behovene til industri, næringsliv og det private forbruket?

– Nei, det er for lite produksjon i 2040. Vi bør minst opp i 220 TWh. Det trengs for å nå klimamålene som er vedtatt, og for å få på plass grønne verdikjeder i Norge.

2. Hva er de viktigste grepene som må tas for å sikre kraftbehovet vårt framover?

– ­På kort sikt er det å modernisere vannkraft, mer energieffektivisering, samt landvind som er tilpasset miljøet. Alt dette bør bidra med omtrent 30 TWh innen 2030. Men det aller viktigste er bunnfast havvind, og etter hvert flytende havvind. Det bør bidra med minst 60 TWh til innenlands forbruk fra 2030 til 2050. Det haster å komme i gang. Havvind fra Utsira Nord må raskt i gang.

Framtidsnorge: Kan fornybar energi bli vår neste gullgruve? Dette må du vite om kraftproduksjon i Norge

3. Utbygging av ny vannkraft og vindkraft er omstridt. Er det aktuelt å bygge ut anlegg hvis det er sterk lokal motstand?

– Det er viktig å sikre lokal støtte til utbygging av vannkraft og landvind. Det må være basert på konsekvensutredninger som viser at dette er akseptabelt for miljøet. Er det sterk lokal motstand, vil prosjektene stoppe opp.

4. Hva må gjøres for at flytende og bunnfast havvind blir et gode for industri og samfunnet?

– Vi må basere oss på et nasjonalt behov i første omgang. Det vil si at grønn kraft fra havet må gi oss en nasjonal kraftbalanse for industriutvikling i Norge.

5. Bør vi sa ja til ny industri som krever enorme mengder energi – som batteriproduksjon; eller er det riktig å prioritere dagens kraftkrevende industri?

– Ja, vi trenger begge deler som en del av det grønne skiftet, og for å sikre oss en god og trygg handelsbalanse. Begge deler er mulig, bare vi får i gang ny kraftproduksjon. Havvind er det viktige svaret.

6. Bør vi overlate energiprisene til markedet, eller bør myndighetene i sterkere grad styre prisene til industri, næringsliv og husholdninger?

– Også i fremtiden vil omsetningen av kraft skje i et marked. Men regulert på en måte som er tilpasset den virkelighet vi lever i. Det vil si en markedsdeling som sikrer at vi har rikelig tilgang til kraft i Norge. Og at koblinger mot andre land er basert på behov, og ikke ensidig eksport for eksportens skyld. Dette vil alle land rundt oss også være opptatt av. Fordi tilgang til energi er en strategisk ressurs. Vi ser allerede nå at våre naboland starter prosesser for å skaffe seg nødvendig regulerbar kapasitet.

7. Hvordan vurderer du framtida til kjernekraft, både i europeisk perspektiv og som energikilde til Norge?

– Moderne kjernekraftanlegg vil være løsningen for de fleste land i Europa og i verden. Et nytt oppsving for kjernekraft er allerede i gang. Dette er nødvendig for å sikre regulerbar kapasitet som monner, med små konflikter om areal.

– For Norge er dette lite aktuelt med det første, fordi vi har vår regulerbare vannkraft. Samtidig har vi ikke lagt til rette for kjernekraft gjennom lover, kompetanse og lignende. I den norske energidebatten vil dette være en avsporing slik situasjonen er nå.