Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Martin G. Slørdal (foto)

martin@lomedia.no

– Det du hører nå, er kompressoren som går. Du hører avsugene og maskiner som går på tomgang, forklarer 62-åringen.

Det durer, suser og dunker fra ulike steder i den store vekstedshallen til industribedriften Skala Fabrikk AS utenfor Trondheim. Her lager de blant annet tanker til gårdsbruk, til melkebiler og ulike metalldeler til landbruket.

I tillegg til alle lydene fra produksjonen, strømmer det musikk fra en radio. Ofte kan det stå på flere radioer samtidig, på hver sin kanal, forteller platearbeider Torkild Lønvik.

– Det kan fort komme opp i 120 desibel her inne, sier han.

På døra inn til fabrikkhallen står det klar beskjed: «Støysone – bruk hørselvern». I hallen er det flere dispensere med gule ørepropper, og bedriften stiller med øreklokker til alle ansatte.

Likevel er det flere som dropper å bruke verneutstyret.

Vanligste yrkesskade

Hørselstap som skyldes støy på arbeidsplassen, er den vanligste yrkesskaden i Europa.

I Norge utgjør meldinger om hørselsskader rundt halvparten av meldingene om yrkessykdom som Arbeidstilsynet mottar. Noen bransjer er mer utsatt enn andre.

Bygg- og anleggsindustrien er blant bransjene som melder flest støyskader til Arbeidstilsynet, skriver de på sine nettsider.

Også ansatte i barnehager, flygere og operatører i industrien havner høyt på lista over yrkesgrupper med støyskader, ifølge en oversikt fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

Her er operatører i industrien på tredjeplass på lista over arbeidstakere som behandles for støyskade, hørselstap og øresus.

Ifølge Stami har omtrent 120.000 personer i Norge arbeidsrelatert øresus (tinnitus), mens omtrent 110.000 personer har arbeidsrelatert hørselstap.

Dårlig hørsel kom snikende

Nedsatt hørsel eller tinnitus er ikke noe å trakte etter, ifølge Torkild Lønvik. Han vet hva han snakker om.

Det begynte med at han satte seg lenger og lenger fram i lokalet under foredrag og kurs. Han la hodet på skakke for å få med seg det som ble sagt.

Hjemme la familien merke til at han skrudde opp lyden på TV-en. Men ingen sa til ham at han kanskje hørte dårlig.

– Det kom snikende. Og det som er litt dumt, er at jeg klarte å holde det i sjakk. Hvis du hører dårlig og ikke bruker høreapparat, så anstrenger du deg for å høre hva folk sier. Du får gjerne høye skuldre og stiv nakke, forteller Lønvik. 

Da han misoppfattet en beskjed på jobb og kappet et stålrør for kort, innså han at noe var galt.

Det viste seg at en hjernehinnebetennelse i ungdomstiden hadde gitt ham nedsatt hørsel nå i godt voksen alder. Han som alltid hadde vært flink til å beskytte hørselen sin på jobb, fordi han var så glad i musikk.

– Jeg har spilt i korps, men det har jeg måttet legge på hylla. Jeg hører ikke at jeg spiller feil. Det er leit, synes jeg.

Bekymret for kollegene

Inne i den bråkete produksjonshallen på Skala Fabrikk ser vi noen med ørepropper av skum, og en og annen med øreklokker.

Men også flere yngre menn uten noe som helst i ørene.

Lønvik ser med bekymring på kollegene som lar være å bruke hørselvern.

Som leder for Hørselshemmedes Landsforbund i Trøndelag har han lært hvor lite som skal til for å få en hørselsskade, og hvor mye det kan gå ut over livskvaliteten.

– Jeg tror ikke de skjønner at de kanskje hører godt nå, men hva skjer den dagen du går av med pensjon? Det er jo litt trist hvis du får barnebarn og du ikke hører dem, sier 62 år gamle Lønvik.

Torkild Lønvik advarer kollegene mot å tro at hørselen ikke blir påvirket av støyen på jobb.

Martin Guttormsen Slørdal

Ønsker Arbeidstilsynet velkommen

For en del år siden fikk bedriften uanmeldt besøk av Arbeidstilsynet, forteller Lønvik. Den gang var han som tillitsvalgt for Fellesforbundet med på inspeksjonsrunden.

Flere ansatte gikk uten hørselvern i støysonen, og bedriften fikk pålegg om å få folk til å bruke nødvendig verneutstyr, ifølge Løvik.

I etterkant hadde de et allmøte der de ansatte fikk beskjed om å bruke hørselvern eller risikere bot. Det hjalp en stund. Så skled det tilbake til gammel vane.

De gangene Arbeidstilsynet har vært innom siden, har de sagt ifra på forhånd, ifølge Lønvik.

– Da skjerper folk seg når de kommer. Jeg tenker at Arbeidstilsynet bør komme uanmeldt, sier han.

– Så du ønsker dem velkommen på besøk?

– Ja, det gjør jeg.

Velger Airpods framfor øreklokker

I verkstedet bruker Håvar Karlstad (27) en maskin til å bøye lange stykker av svartstål i riktig vinkel.

I ørene har han hvite ørepropper av typen Airpods eller lignende. De har støydemping, altså en motlyd som gjør at noe av støyen blir borte. Karlstad synes de er bedre å ha på enn øreklokkene som dekker hele øret.

– De er litt lettere. Og når jeg sliper og sånt, så har jeg jo en skjerm over der igjen. Det blir litt mye oppå hodet samtidig, sier han.

– Tenker du på at støyen på jobb kan gjøre at du får dårlig hørsel senere i livet?

– Nei, jeg føler at jeg tar bra nok vare på hørselen, egentlig. Jeg kjenner at om det blir høyt, så er det jo vondt. Men det blir det ikke med den dempingen, sier Karlstad.

Håvar Karlstad foretrekker de lette øreproppene med støydemping når han jobber.

Martin Guttormsen Slørdal

Flere av de ansatte bruker slike ørepropper eller hodetelefoner med støydemping, ifølge Geir Ole Spakmo. Han er nestleder i Fellesforbundet-klubben og verneombud.

– Noen sier at det beskytter hørselen, men jeg er litt tvilende. Jeg vet ikke om det gjør det, eller om det bare føles sånn. Jeg er ikke villig til å bruke dem på skytebanen, i hvert fall, sier han.

Ifølge Arbeidstilsynet er verken vanlige hodetelefoner eller støyreduserende hodetelefoner godkjent som hørselvern i støysoner på jobb.  

Geir Ole Spakmo har fått dårligere hørsel med årene. Han innrømmer at han ikke alltid bruker hørselvern i støysonen.

Martin Guttormsen Slørdal

– Bare tvang som gjelder

I likhet med Lønvik merker Spakmo at hørselen ikke er som den en gang var. I tillegg er 56-åringen plaget av tinnitus, piping i ørene.

– Jeg tror det er en blanding av gener og arbeid. Det er vanskelig å vite hva som er hva, sier han.

Spakmo innrømmer at også han går uten hørselvern i støysonen innimellom.

– Vi har også kontorfunksjoner i verkstedet. Så det er ikke naturlig å gå med hørselvern hele tiden, forklarer han.

Han påpeker at for eksempel lageret, som ligger i verkstedet, er et sted hvor det er naturlig å gå uten hørselvern. Der er det gjerne behov for å snakke med andre eller i telefonen.

– Du har jo hørselvern tilgjengelig. Bedriften sin politikk er litt sånn at her er utstyret, så er det opp til deg å bruke det, sier verneombudet.

– Jeg tenker at bedriften kanskje må være mer på, skyter Lønvik inn.

– Jeg er redd for at det bare er tvang som gjelder, sier Spakmo.

Bedriften har hørselvern tilgjengelig for de ansatte.

Martin Guttormsen Slørdal

Jobber med holdningene

Geir Bergh er daglig leder ved Skala Fabrikk.

Han sier at bedriften gir grundig opplæring i bruk av både hørselvern og annet verneutstyr som vernemasker mot sveisestøv, og at temaet tas opp i arbeidsmiljøutvalget (AMU).

– Til tross for det, opplever vi at deler av arbeidsstokken ikke tar risikoen for hørselsskade og kreft tilstrekkelig på alvor. Vi må derfor hele tiden drive holdningsskapende arbeid om dette mot alle ansatte, sier Bergh.

– Lønvik etterlyser at dere er mer «på» for å få folk til å bruke verneutstyret?

– Vi prøver å ta det med det gode og drive holdningsskapende arbeid. Vi vil jo helst at man skal føle personlig ansvar og sikre seg, både med klær og masker og sånt. Men det er en god påminnelse at du stiller spørsmålet, sier Bergh.

Når det gjelder bruk av støydempende musikkørepropper som hørselvern, er han tydelig.

– Det er jo ikke det. Hvis du skal i støysone, så skal du jo sette på hørselsvern, sier han. 

Tabu å høre dårlig

Annethvert år tester bedriftshelsetjenesten hørselen til de ansatte ved Skala Fabrikk. Da kan det hende at noen får seg en overraskelse.

Torkild Lønvik tror det er mange som ikke vil innrømme at de hører dårlig. Særlig hvis det er snakk om å bruke høreapparat.

– Det er mange i min generasjon som ser det som et tabu. De tenker at det gjør dem gammel. Det er bare tull. Tenk på at det er unge som vokser opp med å bruke høreapparat. Kom ikke og si at du føler deg gammel, tordner han.

En studie fra Stami bekrefter det Lønvik beskriver. Den viser at yngre er mer positive til å bruke høreapparat enn eldre med samme grad av hørselstap.

Torkild Lønvik kan igjen høre bølgeskvulp og fuglesang etter at han fikk høreapparat.

Martin Guttormsen Slørdal

Fikk tilbake lyden av fuglesang

Selv fikk Lønvik sitt første høreapparat i 2010. Det ble liggende i en skuff i seks år fordi han syntes lyden ble så mekanisk og rar. Men teknologien har blitt bedre siden den gang.

Paret han har nå, kan han stille inn til ulikt bruk ved hjelp av en app på mobilen. Nå bruker han høreapparatet med glede.

– Du får ikke normal hørsel tilbake. Men det som var litt artig for meg, var da jeg kunne gå i skogen og høre på fuglene. Og bølgeskvulp. Det hadde jeg ikke hørt ordentlig på lenge. Det syntes jeg var fantastisk.

Den støyende arbeidsplassen gjør neppe at hørselen hans blir noe bedre. Nå har han også fått tinnitus. Plutselig en dag var pipingen der. Lønvik har en klar oppfordring til de som dropper hørselvern i støyen på jobb.

– Begynn å tenke på konsekvensene, hva som skjer om ti-tjue år. Du kan høre fint frem til da, men plutselig er øret slått av.