Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Med sine 1.007.451 medlemmer er LO fortsatt suverent størst av hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden, og mer enn dobbelt så store som de tre andre til sammen.

Men avstanden til de andre hovedorganisasjonene minsker. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Og det er særlig Akademikerne som er i siget.

De siste ti årene har Akademikerne økt medlemstallet med nesten 50 prosent fra rundt 178.000 medlemmer til 265.000.

Bare fra 2022 til 2023 økte medlemstallet med over 4 prosent.

Det er et godt stykke foran LO-forbundene, som fra 2022 til 2023 vokste med 1,5 prosent samlet sett.

LO taper terreng

Leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, er stolt over de gode medlemstallene.

– Det jobbes utrolig godt i våre medlemsforeninger med å rekruttere og beholde medlemmer. Det er åpenbart at vi klarer å ivareta våre medlemmer. Det ser vi på tilstrømmingen vi har hatt de siste årene, sier Lyngsnes Randeberg til LO-Aktuelt.

Akademikerne er imidlertid ikke den eneste av hovedorganisasjonene som har vokst med god fart de siste årene. På ti år har medlemstallet i Unio økt med nesten 24 prosent.

Til sammenligning har LO fått 12 prosent flere medlemmer i samme periode.

Over tid er det altså tydelig at LO har tapt terreng til de andre hovedorganisasjonene, erkjenner LO-sekretær Terje O. Olsson.

– Vi må høyere opp i organisasjonsgrad, det er det ingen tvil om, sier Olsson.

Organisasjonsgraden forteller hvor stor andel av de sysselsatte som er med i en fagforening.

Vokser blant studentene

Mens LO tradisjonelt har organisert flest arbeidstakere med kortere utdanning, er det stadig flere nordmenn som tar høyere utdanning. Og her spiser Akademikerne andeler, påpeker Olsson.

– Det er Akademikerne som plukker fra denne gruppen. Men vi er på banen, sier han.

De siste to kongressperiodene har LO jobbet målrettet med å vokse blant arbeidstakere med høyere utdanning. LO er nå til stede med egne studentlag på flere studiesteder rundt i landet. Dette fantes ikke for bare få år tilbake, påpeker LO-sekretæren.

– Vi vokser sakte blant dem med høyere utdanning, men det er ingen rakett, sier han.

FORTSATT OVER MILLIONEN: LO-forbundene hadde en samlet medlemsvekst på 14.688 medlemmer i fjor. – Det er gledelige tall, sier Terje O. Olsson.

André Kjernsli

Akademikerne brøt ut

Som en hovedorganisasjon for høyt utdannede arbeidstakere, har Akademikerne en lønnspolitikk som skiller seg fra LOs.

Mens LO i lønnsoppgjørene ønsker at mest mulig av pengene skal fordeles sentralt, vil Akademikerne at hele potten skal fordeles lokalt på arbeidsplassene.

«Lønnsstrukturen må bli mindre styrt av de store gruppers behov», heter det i Akademikernes idégrunnlag. 

I staten ble disse forskjellene satt på spissen da Akademikerne i 2016 brøt med LO, YS og Unio og fikk sin egen tariffavtale. I 2022 fulgte Unio etter.

Dermed ble Unio og Akademikernes tariffavtale den største i staten.

I årets lønnsoppgjør har LO forhandlet for å få tilbake én tariffavtale i staten, mens Akademikerne og Unio ønsket å beholde to avtaler. Fredag gikk Akademikerne og Unio ut i streik etter at de ikke kom til enighet med staten.

– Er denne situasjonen en konsekvens av at LO taper andeler til de andre fagforeningene i statlig sektor?

– Det har jeg ikke noe fasitsvar på, sier Olsson.

Men tariffmakt henger nøye sammen med organisasjonsgrad, understreker han.

– De som har høyest organisasjonsgrad, vil alltid ha mest makt, sier Olsson.

Det viktigste LO nå kan gjøre er å styrke de tillitsvalgte og lokalapparatet ute i forbundene. Det er de som verver medlemmer inn til organisasjonen, påpeker han.

Mener lang utdanning må gi høyere lønn

Målet til Akademikerne er å være førstevalget for alle som har en masterutdanning, sier Lise Lyngsnes Randeberg.

– Vi er veldig opptatt av at medlemmene skal få uttelling for utdanning og kompetanse. Våre medlemmer har investert i en lang utdanning. Det er ingen egotripp. Dette er kompetanse som samfunnet er helt avhengig av, sier hun.

Lyngsnes Randeberg synes LOs påstander om at Akademikerne ikke tar hensyn til de lavtlønte, er urimelig.

– Vi ivaretar våre medlemmer på samme måte som LO ivaretar sine medlemmer, sier hun.

Markant vekst for NITO

De som kunne juble aller høyest over framgangen i fjor, var imidlertid den frittstående fagforeningen NITO.

NITO organiserer ingeniører og teknologer som har utdanning på bachelornivå eller høyere.

Fagforeningen økte antall medlemmer med hele 6 prosent i fjor, til 106.380 medlemmer.

Unio økte antallet medlemmer med bare 0,5 prosent, mens YS, som har slitt med veksttakten over flere år, vokste med 3,3 prosent i fjor.