Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Jeg ønsker meg flest mulig inn i arbeidslivet. Da må vi også akseptere ufaglærte. Så kan vi etterpå diskutere stillingsprosenter, sier forfatteren av romanen «En mann til i morra».

Anders Bjørdal Prytz har jobbet med bemanning og rekruttering i store deler av sitt yrkesaktive liv. En gang drev han bemanningsbyrå til den sittende regjeringa innførte nye innleieregler. Da gikk det ikke lenger. Nå jobber han i Nav med å få folk inn i arbeidslivet.

I en alder av 60 år har han debutert med romanen «En mann til i morra», som er en hyllest til den ufaglærte bygningsarbeideren.

– Med din bakgrunn – hvorfor ikke ei faktabasert sakprosabok?

– Ved å gi dette romanens form kan jeg vise fram yrket på en helt annen måte, svarer han.

Tidligere har han fått antatt et par noveller i en debutantsamling, så helt fersk i dette gamet er han ikke.

– Jeg ville fortelle disse folkas historie før den går i glemmeboka. Det fins snart ikke ufaglærte igjen på arbeidsplassene lenger. Rundt 2013–14 var halvparten av om lag 100.000 bygningsarbeidere ufaglærte, hevder han.

Og legger ikke et sekund skjul på at han misliker denne utviklingen.

Egenerfaring

Etter lesning av boka er det lett å bli imponert over realismen i det han skriver om.

– Har du egenerfaring som ufaglært arbeidskraft eller har du bare gjort en forbanna god research?

– Begge deler.

Prytz har nemlig en sjelden gang også tatt i et tak sjøl, ikke bare sendt andre ut på jobb.

– Hvorfor?

– Det er godt å bli fysisk sliten. Og å møte folk. Men jeg hører jo også en del historier fra andre som jeg lærer en del av og kan skrive om.

Upolitisk

Fagbevegelsens tillitsvalgte ser ofte politisk på temaet ufaglærte i byggebransjen. Det gjør ikke Prytz i denne boka.

– Nei, jeg har vært veldig bevisst på at jeg ikke skulle følge noen politiske føringer her. Jeg ville vise mer enn å fortelle, sier han.

Så skal det legges til at hovedpersonen Finn i romanen bare er 20 år gammel. Og alle 20-åringer er ikke politisk bevisste, mener Prytz, og legger til at han var lite politisk bevisst da han var 20.

– Jeg har forsøkt å skrive en realistisk fortelling.

Mangler arbeidsplasser for ufaglærte

Men utenfor permene kan Prytz gjerne diskutere politikk. Han mener det er stor mangel på arbeidsplasser for ufaglærte. Det syns han lite om fordi det ikke trengs fagarbeidere overalt.

– De unge får i dag ikke den samme sjansen på arbeidsmarkedet som jeg hadde, sier han.

Han understreker at han ikke er imot faglærte, snarere tvert imot. Men kravet om fagbrev mener han av og til blir for strengt. Og da faller noen etter hans mening utenfor.

Dette hadde forlaget sjelden sett før

«En mann til i morra» er en type roman som kulturinteresserte i fagbevegelsen har ropt på i årevis. For dette er en roman som handler om arbeidslivet, som beskriver hvordan det er å jobbe, som priser kameratskapet som kan oppstå på en arbeidsplass. Her har alle de som misliker at det gis ut for mye misnøyelitteratur om middelklassens luksusproblemer, fått det de etterspør.

– Kommer det ut for få sånne romaner i Norge?

– Ja, det gjør det nok.

Prytz ble litt overrasket over forlagets første reaksjon etter at han hadde sendt inn manus. Dette hadde de sjelden sett før, fikk han høre.

– Var det vanskelig å finne stemmen til en 20-åring, du kunne jo vært bestefaren til hovedpersonen Finn?

– Nei, det syns jeg ikke var vanskelig. Jeg har jobbet med mange hundre av dem.

Moro å bli antatt

Prytz har skrevet skjønnlitterært i årevis. Han var glad i norsk på skolen, skrivinga gir ham ro. Han syns skriveprosessen er fin, særlig når den lever sitt eget liv. På sportsspørsmålet om hva han følte da han fikk beskjed om at forlaget ville utgi manuset hans, svarer han:

– Det var veldig moro å bli antatt. Det var nesten så jeg ikke trodde på det.

De han skriver om i denne romanen er kanskje ikke verdens største lesehester, det erkjenner han, men han vil likevel nyansere dette bildet litt. For han har diskutert litteratur med flere ufaglærte bygningsarbeidere.

– Men en del av disse har lesevansker og dysleksi, og da er det jo naturlig at de ikke leser så mange bøker, sier han.

Lesehest

Leser gjør imidlertid Prytz. Hver eneste dag.

Mange norske samtidsforfattere står på leselista. Johan Harstad, Tore Renberg, Jo Nesbø. Men også utenlandske verdensstjerner som amerikanske Cormac McCarthy og japanske Haruki Murakami.

Når det gjelder den sterke litteraturinteressen, skylder han på en dyktig bibliotekar hjemme i Trøndelag hvor han vokste opp.

– Kommer du til å skrive mer?

– Ja, det tror jeg nok. Men kanskje må jeg redusere jobben min i Nav noe sånn at jeg får litt tid til å skrive på dagtid. Men som anmelderen i Stavanger Aftenblad skriver, er jeg jo steingammel, så jeg tåler kanskje ikke å jobbe så mye lenger, sier Anders Bjørgård Prytz.