JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Det er en suksesshistorie som startet med tidsskriftet Immigrantens første utgivelse 1. mai 1979, utviklet seg til Radio Immigranten og som i 1984 ble etablert som Antirasistisk Senter (ARS) med lokaler der Oslo City ligger nå. Etter en del nomadiske år i hovedstaden, kjøpte ARS i 2003 et stort lokale i Storgata 25 hvor de fortsatt holder til med fire avdelinger og 14 fast ansatte.

— Mange kom og ønsket hjelp. Behovet for å dokumentere diskriminering var stort. De fleste på denne tiden mente at det ikke fantes rasisme i Norge, sånt eksisterte bare i Sør-Afrika. Vi så rasismen og ønsket å utfordre det norske sjølbildet, sier Mari Linløkken, en av to nestledere i ARS.

Tydelig samfunnsaktør

Som alle andre trenger ARS penger for å eksistere. De er kommet inn på statsbudsjettet, får midler fra kommune, fylke, Norsk Tipping, ulike private organisasjoner, gjennom gaver og via fagbevegelsen. Likevel jobber de kontinuerlig for en bedre økonomien. Men hva driver de ellers med?

— Vi deltar i den offentlige debatten, vi skriver kronikker og leserinnlegg, vi arrangerer konferanser og seminarer, vi driver lobbyvirksomhet og vi driver et utstrakt og voksende ungdomsarbeid, for eksempel Agenda X og JobbX, sier Ervin Kohn, nestleder kommunikasjon.

Agenda X

Seher Aydar er leder for Agenda X, Antirasistisk senters ungdomsavdeling, og forteller om skolebesøk, foredragsvirksomhet og en forestående konsert i Birkelunden. De holder åpent hus to ganger i uka. Noen ganger er det workshop, andre ganger er det bare å møte opp uten fast agenda. De har et musikkstudio til gratis bruk fire ganger i uka.

— Mange fra hip hop-miljøet har startet sin karriere på Agenda X. Vi forandrer folks liv. Akkurat nå jobber vi med kampanjen «Stem og Bestem» der vi prøver å få flere innvandrerungdom til å delta i det kommende valget. Første gang vi gjorde dette var i 1999. Vi prøver å bygge broer mellom politikere og ungdom, sier Aydar.

— Er ikke dette de politiske ungdomsorganisasjonenes jobb?

— Agenda X har 16 års erfaring og en tillit hos disse ungdommene som ingen politisk ungdomsorganisasjon har. Vår oppgave er å få ungdommen engasjert i sin egen hverdag, ikke hvilket politisk parti de skal stemme på, sier hun. Og legger til at Agenda X også driver skriveverksted som de første gang arrangerte i 1999. Tilbudene er åpne for all ungdom, men flertallet består av ungdom med minoritetsbakgrunn.

— Høydepunktet er den årlige sommerleiren som nylig ble avsluttet. For en del asylanter er dette sommerferie deres. Vår første leir var på Tromøya i 2002, sier Seher Aydar.

Antirasisme virker

22. juli 2011 forandret mye — også for Shoaib Sultan, den tidligere generalsekretæren i Islamsk Råd og nåværende ordførerkandidat i Oslo for Miljøpartiet De Grønne (MDG). En uke etter den tragiske dagen ble han kontaktet av ARS og spurt om han ville søke en nyopprettet stilling som rådgiver med fokus på ekstremisme. Sultan var arbeidsledig, søkte og fikk jobben. Finansieringen hadde de ikke på plass, men det ordnet seg da flere LO-forbund valgte å støtte dem (NNN, EL & IT, Fagforbundet, Transportarbeiderforbundet, Industri og Energi). Sultan er glad for fagbevegelsens støtte. Han føler seg overbevist om at arbeidet de gjør virker.

— Det var mer rasisme på 1980-tallet enn i dag. Rasismen klarer vi ikke å fjerne, men vi bevisstgjør folk. Dette er en viktig kamp vi aldri blir ferdig med, sier rådgiveren som i et antirasistisk perspektiv mener det er positive og negative sider ved den økende kunnskapen som globaliseringen fører med seg.

— Har den økende arbeidsinnvandringen i Norge ført til mer rasisme?

— Nei, men kombinert med høy arbeidsledighet kan rasismen vokse. Den gruppa i Norge som opplever rasisme sterkest, er nok asylsøkerne.

Rasismeparagrafen

Noen mener at ytringsfriheten trumfer den såkalte rasismeparagrafen i Grunnloven — ja, at § 135 (a) er sovende.

— Lenge har den vært sovende, men vi har anmeldt to blogger med ekstremt antisemittisk innhold. Vi bruker paragrafen, ser gjerne at den brukes mer, men bare der det er berettiget. Alt skal ikke stemples som rasisme. Samtidig skal ikke ytringsfriheten brukes til hets og sjikane av andre mennesker.

— Hva kan vi som ikke jobber på Antirasistisk Senter, gjøre?

— Være veldig tydelige på at rasisme ikke aksepteres, si fra, ta debatter — kjenne på ytringsplikten og bruke ytringsretten.

— Hvorfor knyttes antirasistisk arbeid så entydig til venstreradikale partier?

— Mange tror at antirasisme er venstreradikalt, men sånn er det ikke. Det er ingen grunn til at den politiske venstresiden skal ha eierskap til antirasistisk arbeid. Alle politiske partier og miljøer må gripe tak i dette. Hos oss er det stor politisk bredde. Det er en styrke, sier Kohn som sjøl er høyremann.

Aydar er tidligere leder av Rød Ungdom og Sultan altså medlem av MDG.

JobbX

For ti år siden startet ARS avdelingen JobbX, et gratis karrieresenter for ungdom mellom 16 og 26 år. Her lærer de å finne ledige jobber, skrive gode søknader og CV’er og å bli trygge på intervjusituasjonen. Nesten 70 prosent får lærlingeplass eller fast, lønnet arbeid.

— Ungdom ønsker å jobbe, men mange i vår målgruppe vet ikke hvordan de skal gå fram. 90 prosent har utenlandskklingende navn. De aller fleste har realistiske arbeidskrav og er veldig motiverte. Vi har mange gode samarbeidspartnere i arbeidslivet og mener at vår virksomhet er en fin måte å skape et mangfoldig og godt arbeidsliv på, sier Karen Bøhle Aarhus, fungerende leder av JobbX.

Nei til likegyldighet

Og ønsker noen i fagbevegelsen å bidra med antirasistisk arbeid, har Ervin Kohn gode råd.

— Legg opp til debatter på arbeidsplassene, snakk om ordentlige ting i lunsjpausene. Vi kan gjerne komme å holde foredrag for dere, men tillitsvalgte bør også kunne ta tak i problemstillingene sjøl. Vi har en flott flerkulturell kalender som vi sender ut til skolene som dere kan få tilsendt. Alt er bedre enn å være likegyldig, sier Ervin Kohn.