JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ap ber regjeringen trappe opp satsingen på fagskolene

De siste ni årene har det blitt 64.000 flere studenter ved universiteter og høyskoler. Nå må regjeringen prioritere fagskolene, mener LO og Arbeiderpartiet.
TRENGER FLERE: Vi er helt avhengige av flere fagarbeidere i Norge for å fylle arbeidslivets behov, påpeker Arbeiderpartiets Martin Henriksen. Partiet kommer med fire forslag for å styrke fagskolen.

TRENGER FLERE: Vi er helt avhengige av flere fagarbeidere i Norge for å fylle arbeidslivets behov, påpeker Arbeiderpartiets Martin Henriksen. Partiet kommer med fire forslag for å styrke fagskolen.

Bernt Sønvisen / Arbeiderpartiet (pressefoto)

ragnhild@lomedia.no

– Skal fagskolen virkelig være attraktiv, må vi vise det også gjennom penger og studieplasser, sier Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

I mars la regjeringen frem et forslag til ny fagskolelov, og i neste uke skal utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget avgi sin innstilling.

I LO er de langt på vei fornøyd med lovforslaget som skal bidra til at fagskolene blir mer likestilt med universiteter og høyskoler.

Den nye loven innebærer blant annet at:

• Fagskoler får status som høyere yrkesfaglig utdanning.

• Fagskolestudenter får flere rettigheter, som rett til permisjon ved fødsel.

• Fagskoleutdanning skal gi studiepoeng på lik linje med andre studier.

LO roser forslag om fagskolene

Akademia tar størstedelen av kaka

– Regjeringen har kommet oss i møte på veldig mye, roser LO-sekretær Trude Tinnlund.

Men fortsatt er høyere utdanning kraftig skjevfordelt, mener hun. I årene 2008 til 2017 økte antallet studenter ved universiteter og høyskoler med drøyt 64.000, ifølge Kunnskapsdepartementets egne tall. I samme periode fikk de offentlige fagskolene drøyt 2000 flere studenter.

Samtidig svarer over halvparten av bedriftene i NHOs kompetansebarometer at de i løpet av de neste fem årene har behov for personer med fagskoleutdanning.

Ny fagskolelov løser ikke alle problemene

Ap krever flere studieplasser

Fagskolene tilbyr kortere, yrkesfaglig utdanning ut over videregående skole. For å dekke næringslivets og samfunnets behov for faglært arbeidskraft må det satses kraftig på fagskolene framover, mener LO og Arbeiderpartiet. Ap foreslår derfor at regjeringen må lage en opptrappingsplan for å øke antallet studieplasser i fagskolen.

I statsbudsjettet for 2018 har regjeringen bevilget penger til 638 nye studieplasser i fagskolene. Det er bra, men ikke nok, mener Henriksen.

– Arbeiderpartiet har over mange år foreslått 1000 nye fagskoleplasser, men Høyre og FrP-regjeringen har aktivt stemt mot våre forslag. At de først kom med flere plasser i valgkampen 2017 er fire tapte år, sier Martin Henriksen til LO-Aktuelt.

Fagskolestudenter skal få grad

Foruten en langsiktig satsing på flere studieplasser, foreslår partiet:

• å endre navn på loven til «Lov om høyere yrkesfaglig utdanning»,

• at fagskoleutdanning skal gi tittelen «fagskolegrad» for ettårig utdanning og «høyere fagskolegrad» etter to år eller mer,

• at arbeidslivets parter får plass i fagskolestyret.

– Målet må være at mor kan si til barnet sitt at det er lurt å ta yrkesfag, for da kan du ta fagskole etterpå. Det skal være stas å ta fagskole, sier Henriksen.

Høyre: Det handler om mer enn studieplasser

– Det er jo litt trist at Arbeiderpartiet må lete med lys og lykter for å finne negative ting, når vi nå er i gang med tidenes fagskoleløft, svarer utdanningspolitisk talsperson i Høyre, Marianne Synnes.

Hun mener Arbeiderpartiet glemmer helheten, og sier det det blir et altfor ensidig fokus bare å satse på nye studieplasser.

– Heldigvis er det økende søkning til fagskoler og yrkesfag, men opptaket i 2017 viste at det ennå var tilgjengelige restplasser. Det understreker at bare å tildele flere studieplasser ikke er løsningen for å få flere til å ta yrkesfaglig utdanning.

Målet med en ny fagskolelov er å gi økt kvalitet i fagskoleutdanningen, noe som vil bidra til økt status for utdanningen og for studentene, påpeker hun. Mange fagskoler trenger dessuten et infrastrukturløft.

Synnes viser til at regjeringen styrker fagskolene med over 70 millioner kroner i 2018. Blant annet gir Kunnskapsdepartementet 35 millioner kroner i utviklingsmidler som skal bidra til økt kvalitet i utdanningene.

Fra latter til lov

LO-sekretær Trude Tinnlund er glad for at fagskolen endelig er på den politiske dagsorden.

Fagskolen var lenge mer eller mindre glemt, påpeker hun. Men etter at den rødgrønne regjeringen i 2013 satte ned et utvalg som skulle gjennomgå denne delen av utdanningssektoren, har bevisstheten rundt fagskolen fått en kraftig oppsving.

– Sammen med NHO hadde LO en visjon om at man i framtiden skulle kalle fagskolen for «høyere yrkesfaglig utdanning». Den gang ble vi møtt med latter. Nå vedtas det i Stortinget, sier Tinnlund.

FØLGER FAGSKOLENE TETT: LO-sekretær Trude Tinnlund er glad for endringene i den nye fagskoleloven og håper arbeidslivets parter vil få plass i fagskolestyrene.

FØLGER FAGSKOLENE TETT: LO-sekretær Trude Tinnlund er glad for endringene i den nye fagskoleloven og håper arbeidslivets parter vil få plass i fagskolestyrene.

LO (pressefoto)

Fagskoleutdanning

• Kort, yrkesrettet utdanning som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende kompetanse.

• Utdanningens varighet er i dag fra et halvt til to studieår.

• Utdanningen er gjerne tilrettelagt slik at den skal kunne kombineres med jobb.

• Fagskolene har rundt 15.000 studenter årlig.

• Det finnes både private og offentlige fagskoler i Norge.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

Fagskoleutdanning

• Kort, yrkesrettet utdanning som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende kompetanse.

• Utdanningens varighet er i dag fra et halvt til to studieår.

• Utdanningen er gjerne tilrettelagt slik at den skal kunne kombineres med jobb.

• Fagskolene har rundt 15.000 studenter årlig.

• Det finnes både private og offentlige fagskoler i Norge.