Arbeidsminister Hauglie er fornøyd med innsatsen mot arbeidslivskriminalitet
De sju sentrene mot arbeidslivskriminalitet kontrollerte 3400 virksomheter. Over 500 virksomheter ble stanset.
Medarebeidere knyttet til a-krimsenteret på kontroll på en byggeplass i Oslo.
Håvard Sæbø
torgny@lomedia.no
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie er godt fornøyd med innsatsen fra A-krimsenterne i 2017. Nå foreligger tallen fra sentrenes innsats i fjoråret. A-krimsenterne er samarbeidsprosjekter mellom NAV, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Politiet i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det er nå til sammen sju sentere i de store byene. De to siste a-krimsentrene ble startet opp i Bodø og Tønsberg i mai i fjor.
• Dette er de kriminelles metoder i arbeidslivet
Luker ut kriminelle
– Sentrene leverte godt i 2017. Tallene viser at regjeringens tøffe linje gir resultater, sier Anniken Hauglie til Frifagbevegelse. Hun viser til at flere virksomheter kontrolleres og flere kriminelle aktører blir satt ut av spill.
– Vi jobber kontinuerlig med å heie frem alle dem som driver seriøst, og luke ut kriminelle som bryter lover og regler. Jeg har ingen tro på at det nytter å ta på de kriminelle med silkehansker. Dette er kyniske og utspekulerte folk, som ikke skyr noen midler. Fra regjeringens side er vi derfor tydelige på at de kriminelle skal stanses, sier hun.
• – Vi har oppskriften på hvordan vi skal bekjempe de kriminelle i malerbransjen
172 fikk tvangsmulkt
Tallene fra den felles årsrapporten viser:
• I 2017 kontrollerte sentrene mot arbeidslivskriminalitet 3400 virksomheter og arbeidsplasser – mot 2700 i 2015.
• 481 kriminelle aktører har fått sin kapasitet redusert, eller er satt ut av spill. 61 nettverk er identifisert.
• 232 personer ble bortvist fra arbeidsplassene – mot 80 i 2015.
• Det ble i 2017 gjort 518 vedtak om stans av virksomheter – mot 352 i 2016.
• 172 vedtak om tvangsmulkt i 2017 – mot 92 i 2016.
• 38 mill. ble sikret gjennom arrest og utlegg i 2017 – mot 23 mill. i 2016.
• Ny rapport: De kriminelle i arbeidslivet har fått nye vaner
Framstår som seriøse
– Selv om de nye tallene viser positive resultater, har vi fortsatt en stor jobb å gjøre. De kriminelle finner stadig nye måter å svindle fellesskapet på, sier Hauglie.
Et utviklingstrekk hun trekkere fram er et at de kriminelle aktørene i større grad enn tidligere forsøker å fremstå som lovlydige, ved å opprettholde fasaden. A-krimsenterne har observert at kriminelle registrerer virksomheter og arbeidstakere, skaffer HMS-kort, leverer tilsynelatende riktige oppgaver og utfører tilsynelatende riktige lønnstrekk.
• Rødgrønn støtte til forbud mot bemanningsbransjen rundt Oslofjorden
Unntak fra taushetsplikten
Men Hauglie er ikke fornøyd og viser til at regjeringen vurderer nye tiltak. Nylig la regjeringen frem forslag om nye tiltak mot såkalte nulltimerskontrakter og overdreven bruk av innleie i bygg- og anleggsbransjen. Regjeringen har også foreslått en lovendring, som innebærer at ansatte i NAV gis unntak fra taushetsplikten overfor andre offentlige myndigheter, når det er nødvendig for å avdekke eller forfølge arbeidslivskriminalitet. Finansdepartementet har sendt ut forslag til endringer i regelverket som gjelder Tolletaten og Skatteetaten. I tillegg har vi innført tydeligere retningslinjer for offentlige anskaffelser.
– Norge har invitert EU-landene med på et tettere samarbeid i kampen mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. Fra norsk side foreslår vi blant annet bedre ID-kontroll, samt felles informasjonstiltak og systemer for informasjonsdeling mellom etater, sier Hauglie.
Nye tiltak
Arbeids- og sosialministeren vurdere også flere andre tiltak:
• Vurdere strengere straffer, mer bruk av bøter og stans av virksomheter. Politiet må få en tydeligere rolle i fortsettelsen.
• Gjøre det lettere for forbrukere å handle hvitt. Regjeringen kommer med en ny stortingsmelding om forbrukerpolitikk i 2019.
• I dag har vi treparts bransjeprogrammer innen renhold, uteliv og for deler av transportbransjen. Bransjeprogrammene skal bekjempe arbeidslivskriminalitet i utsatte bransjer. Vi ønsker, sammen med partene, å vurdere om det bør igangsettes nye bransjeprogrammer.
• Vi lever i en digital verden hvor det lanseres stadig nye elektroniske betalingstjenester. Kriminelle aktører utnytter det til sin fordel med skjulte overføringer. Vi vil gjøre det lettere å spore overføringer i enkelte former for betalingstjenester.
• Det jobbes med å endre utlendingsloven, slik at det i større grad kan reageres med straff i tilfeller der en utlending utnyttes.
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
