Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Du sier vi spiser mindre brød?

– Ja.

– Hva skyldes det?

– Hadde jeg visst det, kunne det hende jeg hadde vært en veldig populær mann i Bakehuset, sier Roar Bakkejord.

– Matpakkegenerasjonen er borte. Folk spiser andre typer produkter. Mer varm mat i kantina, mener han.

Bakkejord er hovedtillitsvalgt på Bakehuset for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Snart skal han ut i lønnsforhandlinger på vegne av medlemmene.

Lønnsoppgjøret starter

Fredag 14. mars starter årets lønnsoppgjør. Da utveksler LO og NHO sine krav.

LO krever økt kjøpekraft og at lavtlønte prioriteres.

I alle lønnsoppgjørene siden 1990 har LO fått gjennomslag for et tillegg til de lavest lønte.

Baker- og konditorbransjen er én av bransjene som gjerne har fått et ekstra lavlønnstillegg.

Ved mellomoppgjøret for to år siden var dette tillegget på tre kroner i timen. Også i år lover LO at de med lavest lønn skal løftes.

En bransje med små marginer

Bakerne var de første i norsk næringsmiddelindustri til å organisere seg, helt tilbake til slutten av 1800-tallet.

I starten jobbet de under beinharde forhold. De to viktigste kampsakene var nattarbeid og søndagsarbeid. Lønna har alltid vært lav.

Roar Bakkejord begynte som sjåfør ved Bakehuset i 1997.

– Var dere en lavlønnsbransje da?

– Det husker jeg ikke, men lønna vår har hatt en sakte og sikker nedadgående kurve i flere år.

– Hvor rettferdig syns du det er?

– Under koronapandemien ble vi ansett å ha en samfunnskritisk funksjon, så jeg syns ikke lønna harmonerer med de fine ordene vi hørte da.

– Det er en viktig jobb, vi er med å lage mat til folk sånn at mange har brød på spisebordet hver dag. Og det er et yrke med ugunstige arbeidstider. Det er ikke mange bakere som jobber fra åtte til fire.

– Hvorfor er det sånn?

– Det vi ofte får høre er at bransjen har små marginer, at lønnsomheten er lav.

– Er det sant eller bare vanlig prat fra arbeidsgiver?

– Det er vanskelig å påstå at det bare er tull. Det stemmer nok det, altså, sier Bakkejord.

Han er en av tre ansattrepresentanter i Bakehusets styre og kjenner driftsresultatet.

NNN ønsker ingen lavlønnsbransjer

Forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Anne Berit Aker Hansen, bekrefter at baker- og konditorbransjen har vært en lavlønnsbransje de siste årene.

I de fleste av NNNs bransjer fins det bedrifter med ansatte som ligger eller har ligget under lavlønnsgrensa. Lønnsspennet er stort. Det gjelder også i store bransjer som kjøttindustrien og bryggeri og mineralvann. Fiskeindustrien lå i mange år under, men er over nå.

– Det er et mål for NNN at vi ikke skal ha lavtlønnsbransjer i det hele tatt, forteller hun.

Vil ha mest mulig sentralt

Bakkejord legger ikke skjul på at han har forventninger til årets lønnsoppgjør.

– Vi må ha reallønnsvekst. Og den må komme sentralt.

– Hvorfor sentralt?

– Fordi vi er for dårlige på lokale lønnsforhandlinger i bransjen. Et utvalgsarbeid NNN har gjort sammen med NHO Mat og Drikke viser at det er for lite lokale lønnsforhandlinger i bransjen. Og det er nok hovedårsaken til at bransjen sakker akterut, forteller han.

Problemet er ikke at de som har lokale forhandlinger, som regel de største i bransjen, ikke får noe, men at en god del av de mindre bakeriene ikke har lokale forhandlinger i det hele tatt.

Mange som har lokale forhandlinger, ender også opp med lite eller ingenting ekstra. Da blir de sentrale tilleggene det eneste de får.

På Bakehuset slurves det imidlertid ikke med de lokale forhandlingene.

– Det er behagelig å jobbe i et firma hvor HR-direktøren ringer like før sommeren og sier at nå må vi ikke glemme at vi skal ha lokale forhandlinger, sier Bakkejord.

Og stort sett er de lokale forhandlingene unna på en dag.

At Bakkejord på vegne av bakerne og konditorene både vil ha reallønnsvekst og ha mest mulig i det sentrale oppgjøret, forstår Aker Hansen godt. Dette henger blant annet sammen med at flere bedrifter er små og hvor det kan være dårlig fagorganisering.

Gjennomsnittlig månedslønn for bakere og konditorer var i 2024 på 41.680 kroner i snitt. Det plasserer yrkesgruppen blant noen av landets dårligst betalte.

Jan-Erik Østlie

Variasjoner

Bakkejord forteller at på Bakehuset er det stor forskjell på lønningene.

De har riktignok tarifflønn, men det er stor forskjell på om du jobber mandag til fredag fra 7 til 15, eller natt og søndager med forskjellige ubekvemstillegg. Sistnevnte gir muligheter til å tjene gode penger her.

Sjåførene på Bakehuset avdeling Økern tjener ifølge Bakkejord godt, men sjåførene føler heller ikke at de henger med lønnsmessig.

Bakkejord har vært med i NNNs sentrale forhandlingsdelegasjon de tre siste oppgjørene. Jobben syns han er vanskelig.

– Hvis noen tror det bare er å gå inn der å kreve ti kroner timen, så lykke til! Da er vi i streik før vi veit ordet av det, sier han.

You’ll never walk alone

Av 370 yrker er bakerne på en 40. bunnplass med ei månedslønn på litt over 41.000 kroner.

Lønnsveksten fra 2023 til 2024 lå på bare tre prosent, altså langt unna oppgjørets ramme og mange andre yrkesgruppers vekst.

Bakkejord klarer ikke å forklare dette for bakerne beklagelige faktum.

– Er det gleden over faget som får bakerne til å stå i det tross lav lønn?

– Jeg møter utrolig mange bakere som er veldig stolte av yrket sitt, sier han.

Og legger til at de har mange eldre arbeidstakere. De blir i jobbene sine, få slutter.

– Hva gjør den dårlige lønna med rekrutteringen?

– Rekrutteringa er vel ikke all verden. Så hvis det ikke skjer noe nå, kan vi risikere på sikt at vi står litt tomme, rett og slett, tomme for de faglærte bakerne. Det er jo penger vi lever av, dessverre, sier han.

Og understreker samtidig at han er svært fornøyd med den forhandlingshjelpen han får fra forbundet sentralt.

– Det er det fine med NNN, du er aldri aleine, sier han.

Roar Bakkejord (t.v.) er hovedtillitsvalgt på Bakehuset for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Ole Johnny Zotterman (t.h.) er skiftleder i transporten hos Bakehuset på Økern.

Jan-Erik Østlie

Forventer reallønnsøkning

Ole Johnny Zotterman er skiftleder i transporten hos Bakehuset på Økern. Her har han vært siden 2001.

Han forteller at lønningene har stått stille i mange år, nå forventninger han reallønnsøkning. Men han syns det er vanskelig å tallfeste kravet i kroner og prosenter.

– Nå må lønna opp. Ellers slutter folk, sier han.

Martin Fredriksen er utdannet prosessoperatør og nestleder i klubben. Tidligere har han jobbet både hos Tiedemann og Mills, så næringsmiddelindustrien kan han.

Også han forventer reallønnsøkning nå.

– Vi jobber til alle tider på døgnet, også når andre har fri. Jo, vi får tillegg for det, men også de kunne vært bedre. For det er ikke billig å leve, sier han.

– På tide med en streik?

– Ja, men ikke sikkert det ville ha hjulpet, mener Fredriksen.

Ny lavlønnsordning

I de siste oppgjørene mellom LO og NHO har det vært gitt lavlønnstillegg til alle overenskomster som i snitt har et lønnsnivå under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Ved forrige mellomoppgjør ble det nedsatt et utvalg bestående av NHO og LO som skulle komme med forslag til endringer i lavtlønnsordningen. Forslagene skulle foreligge til årets oppgjør, men lar vente på seg.

Aker Hansen ser for seg tre realistiske ordninger:

Enten at beregningene skjer på individnivå, på bedriftsnivå eller bransjenivå som nå, men hun ønsker ikke å kommentere dette noe nærmere før forslagene foreligger.  

Først sirkus, så brød

Bakerne er en gruppe som forbundet sjelden tar ut i streik. Ved streiken for to år siden var de ikke en gang med i andre streikeuttak. Nytelse blir prioritert før næring, er Bakkejords forklaring.

– Det blir gjerne noen overskrifter hvis du ikke får kjøpt øl eller brennevin til 17. mai, ikke sant.

– Så det er taktikk?

– Selvfølgelig.