TEKST: TRI NGUYEN DINH

tri@lomedia.no

– Jobben min ryker garantert hvis Color Line får seile under NIS-flagget, da vil de kunne ansette utenlandske arbeidere som ikke får norsk lønn, sier Aarsten til LO-Aktuelt.

Aarsten, som har vært sjømann siden 1982, har levd med trusselen om utflagging lenge, men nå er den mer reell enn noensinne. I et høringsbrev fra 18. januar, har næringsminister Monica Mæland foreslått å gjøre det mulig for skip som seiler under NOR-flagg å bli NIS-flagget (se fakta om NIS og NOR).

– I en alder av 52 så må jeg skifte yrke også, ikke bare jobb, hvis Color Line gir meg sparken. Servitører over femti, er ikke blant de mest attraktive. Det er klart dette bekymrer meg, jeg har to små barn å forsørge, og hus og gjeld å forholde meg til, sier Aarsten som deler frykten med 700 av sine norske kollegaer.

OFRES: Christian Aarsten vil ikke være konkurransedyktig fordi han trenger norsk lønn for å bo i Norge.

Det er Color Line selv som ønsker utflagging hvis de ikke får seile under NIS. Ifølge dem er det av konkurransehensyn at de vil flytte virksomheten til Danmark og seile under dansk flagg. Dette kommer fram i en rapport fra et fartsområdeutvalg nedsatt av Mæland i 2014, som følge av at stadig færre skip seiler under norsk flagg.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Grådige eiere

– Det lukter grådighetskultur når Color Line vil flytte til Danmark hvis de ikke får seile under NIS. Bedriften går så det suser i dag. Hadde de slitt økonomisk hadde jeg skjønt at de måtte gjøre det som må til for å overleve. I dag mottar de i tillegg mange millioner fra staten, og så skal de snu ryggen til norske arbeidsplasser for å tjene enda mer. Det skjønner jeg ikke, sier Aarsten.

Han mener Color Line heller burde gå høyt ut med å være norsk. Det ville stabilisert kompetansen og servicenivået om bord. Ifølge Aarsten er det mange gjester som bruker fergene fordi de ansatte om bord kan identifiseres gjennom språk og kultur.

– Color Line undervurderer å kjøre norsk. Den «goodwillen» de i dag får blant gjester, ansatte, fagorganisasjonene og myndighetene vil forsvinne ved utflagging, tror Aarsten.

I det ferske høringsforslaget fra næringsministeren, vil Color Line ha mulighet til å NIS-flagge fergene som går mellom Oslo og Kiel i Tyskland.

Med det får rederiet lov til å ansette utenlandsk mannskap på lokale lønnsvilkår. Til nå har det vært et krav at passasjerskip som går i fast rute mellom en norsk og en utenlandsk havn, eller mellom nordiske land, skal være NOR-registrerte. Kravet ble innført for å beskytte norske arbeidsplasser.

– Å la NOR-skip NIS-registrere seg er å ofre norske sjøfolk. Selskapene får mulighet til å bruke billig utenlandsk arbeidskraft, sier LO-nestleder Han Christian Gabrielsen.

– Ofte er lønnsnivået på et så lavt nivå at borgere i Norge eller de øvrige nordiske landene ikke kan leve av det. LO vil oppfordre regjeringen til å trekke endringsforslaget og i stedet gå i dialog med ledelse og tillitsvalgte i selskapet om alternative løsninger for å beholde hele flåten på NOR-flagg, sier Gabrielsen.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Millioner i statsstøtte

Gabrielsen viser til at Color Line i dag tjener godt på unntaket fra lotteriloven, som gjør at de kan ha kasinoer ombord, samt taxfreebutikker på ruter under 24 timer. I tillegg får Color Line refundert innbetalte skatter og avgifter knyttet til skipet, gjennom den såkalte nettolønnsordningen. Selskapet mottar nå årlig rundt 300 millioner i refusjon fra ordningen.

– Sjømannsorganisasjonene har støttet de ulike ordningene under forutsetning av at de skaper norske arbeidsplasser. Det var også meningen med ordningene, sier Gabrielsen.

– Med ordningene i dag har Color Line en solid økonomi og er konkurransedyktige. Da er det ubegripelig at regjeringen på toppen av det hele skal legge til rette for at selskapet skal kunne bedrive sosial dumping på ferger i fast rute på norske havner, sier leder i Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen.

I stedet for å gi etter for Color Lines krav, bør Mæland sette hardt mot hardt, mener Hansen. Han vil at en samlet fagbevegelse går til Stortinget og krever at disse godene fjernes ved utflagging. Da vil trusselen om å flytte til Danmark fort forsvinne.

Mæland mener det er useriøst å trekke godene. Hun vil ikke true noen til å drive næringsvirksomhet i Norge, ifølge Dagsavisen. Ved å gi Kiel-fergene muligheten til å NIS-registreres, mener Mæland rammebetingelsene bedres. Da mister man 700 arbeidsplasser, ikke 2500 arbeidsplasser dersom skipet flagges ut.

• Få nyhetsbrevet vårt

700 kan bli 2500

– Jeg forstår at det er veldig vanskelig når Color Line sier at opptil 700 ansatte kan miste jobben. Dette var noe vi dessverre var veldig klar over også for to år siden da utvalget kom med sin innstilling. Alternativet er at vi kan miste 2.500 arbeidsplasser istedenfor 700, dersom Color Line flagger ut til Danmark. Vi kunne sittet stille og sett på at det skjedde. I stedet har vi jobbet for å styrke rammebetingelsene, sier Mæland.

Dette synes Arbeiderpartiets Else-May Botten er et dårlig argument da dagens rammebetingelser er bedret. Hun har nylig vært i møte med Ronny Øksnes, hovedtillitsvalgt i Color Line, og fått oppdatert situasjonen.

– Forutsetningene har forandret seg siden 2014. Nettolønnsordningen har blitt styrket hvert år for Color Line. I 2014 var det ingen arbeidsledige sjøfolk, i dag er det 2000 ledige. Vi vil legge press på Mæland og signalisere at Norge må ta sitt samfunnsansvar for norske arbeidsplasser. Hvis det ikke stoppes i denne runden, vil vi se på regelverket når vi vinner valget til høsten, sier Botten som sitter i næringskomiteen på Stortinget.

EØS-sak

Næringsministeren mener endringsforslaget er en teknisk justering fordi dagens praksis er i strid med EØS-avtalen. 9. februar 2016 åpnet EFTAs overvåkingsorgan ESA sak mot Norge. De mente at forbudet mot å la internasjonalt registrerte skip transportere passasjerer mellom Norge og utlandet, var i strid med bestemmelsen om fri bevegelighet av tjenester. I høringsbrevet skriver Mæland at regjeringen først var uenig i denne vurderingen, men at Nærings- og fiskeridepartementet i ettertid er «blitt gjort oppmerksomme på at en begrensning som knyttes opp mot bestemte landegrenser vil være svært krevende å forene med indre markedsregler.»

– Alle visste at denne ordningen måtte notifiseres i ESA. Vi jobbet tett opp mot dem for å notifisere den i tråd med utvalgets forslag, men det lot seg ikke gjøre, sier Mæland.

– Dagens praksis har vært den samme siden 1987, og ESA har akseptert den fram til nå. Vi har vært i kontakt med EØS-spesialister som sier at Norge er i sin fulle rett til å sette begrensninger i sitt eget register, sier Hansen til Dagsavisen.

Color Line ønsker ikke å kommentere saken før forskriftene eventuelt blir gjeldene.

• En sjømann går i land?

• 700 kan miste jobben i Color Line