Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Sissel M. Rasmussen (foto)

Da mormoren til Esben Nöel Hjort var ung og aktiv i fagforeningen, gikk hun fra arbeidsplass til arbeidsplass. Hun banket på dører og kom i snakk med arbeidsfolk om jobbhverdagen deres.

Sånt må tillitsvalgte og organisasjonsarbeidere i dagens fagbevegelse gjøre mer av, mener den danske forfatteren.

– Ikke fordi vi skal skru tiden tilbake. For vi har gjort alle mulige andre gode ting, også. Men vi har glemt fellesskapsdelen, sier Hjort til FriFagbevegelse.

Han har lang erfaring med skolering av tillitsvalgte, aktivister og ansatte i dansk fagbevegelse. Nå jobber han som koordinator for organiseringsarbeidet til HK Privat i Danmark.

Hentet boka til Norge

Boka hans «Fellesskap og forandring. Praktisk fagforeningsarbeid som skaper engasjement» ble nylig lansert i Norge.

Kjetil Larsen fra Fellesforbundet tok initiativ til å få den ut til norske lesere. Han jobber i organisasjonsavdelingen til Fellesforbundet, og så at de trengte å jobbe annerledes for få engasjerte medlemmer.

– Vi rekrutterte ganske mange nye medlemmer, men de forsvant fort ut igjen. I tillegg så vi at det var flere og flere klubber som hadde stadig færre medlemmer til å holde på tariffavtalene der ute. Dette var en trussel mot styrken vår i for eksempel en streik, forteller han.

Fellesforbundets Kjetil Larsen har oversatt boka til norsk.

Håvard Sæbø

Larsen så til utlandet for inspirasjon. Blikket landet fort på HK Privat, og særlig avdelingen HK IMI Hovedstaden i København. Da HK Privat ga ut boka til Hjort, tok Larsen den med hjem. Nå har han selv oversatt den til norsk sammen med Bjørn-Petter Jenssen, og lagt til eksempler fra norsk arbeidsliv. Blant annet streiken som sikret budene i Foodora tariffavtale.

Lønnsoppgjøret 2023: Aldri før har LO klart å forhandle fram et høyere kronetillegg: Slik var årets lønnsoppgjør

Relasjoner og sak engasjerer

Mer fellesskap og mindre byråkrati. Det er hva fagforeningene trenger nå, skal vi tro den danske forfatteren.

I boka beskriver Hjort hvordan relasjoner og fokus på konkrete saker gjør folk mer engasjert. I motsetning til å skulle overbevise dem med abstrakte idealer og teori.

– Jeg tror det er veldig vanskelig å forklare en fagforening. Vi må få folk til å merke hva det vil si å kjempe for noe, sier Hjort.

Men de største og mest grunnleggende kampene er kanskje allerede kjempet av våre foreldre eller besteforeldre. Det betyr at de aller fleste vanlige lønnsmottakere egentlig har det ganske bra på jobb, sier forfatteren.

– Så kanskje er det vanskelig for oss å se den store kampen, og hvorfor det er nødvendig å være med i fagforeningen, sier han.

Fellesskap i praksis

Derfor må arbeidstakerne selv få eierskap til kampen for egne rettigheter, mener Hjort. Da vil de også se verdien av fellesskapet tydeligere.

I boka forklarer han dette med den såkalte Ikea-effekten. Den går ut på at vi setter større pris på noe vi har vært med og bygge selv, sammenlignet med noe som andre har ordnet for oss. Enten det gjelder en Ikea-hylle eller bedre vilkår på jobb.

En storstreik som vi nylig hadde i Norge, er en gylden anledning til å få prøvd dette i praksis, tror han.

I Danmark gjorde de nylig de samme streikeforberedelsene som LO-forbundene gjorde i Norge. Selv om det ikke ble storstreik i Danmark, sto de overfor de samme utfordringene med økte priser og dårligere kjøpekraft. Faren for en stor konflikt var større enn på mange år, sier forfatteren.

– Det er ikke særlig mange av mine kolleger eller tillitsvalgte som har prøvd hvordan det er å være i konflikt. Nå fikk dere lov til å teste det i Norge. Det var «dejligt», avslutter Hjort. 

Boka er gitt ut av Gyldendal Akademisk i Norge.

Gyldendal