Hva er lockout?
Denne lockouten endret spillereglene i norsk arbeidsliv
Lockouter er sjeldne i norsk arbeidsliv. Det er vanskelig å vinne opinionens sympati med en lockout, mener Fafo-forsker.
Storlockouten satte sitt preg på de parolene under 1. mai i 1986. Her fra Samorg sitt tog i Oslo.
Atle Brunvoll / Aftenposten / Scanpix
ragnhild@lomedia.no
VG meldte tirsdag at arbeidsgiverne i NHO vurderer å bruke lockout mot sykepleierne i den pågående sykepleierstreiken.
Lockout innebærer at arbeidsgiverne nekter de ansatte å gå på jobb, og de får heller ikke lønn under lockouten. Dette er arbeidsgivernes sterkeste virkemiddel. Og selv om lockout og streik i prinsippet er likeverdige virkemidler, er det er sjelden at det faktisk iverksettes lockouter i norsk arbeidsliv.
Den mest kjente lockouten i nyere tid er storlockouten i 1986 som rammet 102.000 LO-organiserte arbeidstakere. LO hadde krevd økt kjøpekraft og 37,5 timers arbeidsuke i lønnsoppgjøret. Norsk Arbeidsgiverforening svarte med lockout, men måtte gi seg etter en uke. Den mislykkede lockouten førte til at Norsk Arbeidsgiverforenings direktør, Pål Kraby, måtte gå av.
• Sykepleierne kan bli stengt ute fra 65 sykehjem, pasienthoteller og andre institusjoner
Høy terskel for lockout
På 2000-tallet har det bare skjedd noen få ganger at arbeidsgiversiden har gått til det skritt å stenge arbeidstakerne ute.
2004 var i så måte et litt spesielt år. Tre ganger dette året ble ulike arbeidstakergrupper stengt ute fra arbeidsplassene sine: Først i konflikten mellom Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og transportarbeidere i LO og YS. Dernest var det Norges Rederiforbund som brukte lockout mot arbeidere på oljerigger. Heismontørenes streik ble i september samme år møtt med lockout av NHO.
Det har likevel ikke vært mange tilfeller av lockout de siste tiårene.
– Erfaringene fra 1986 sitter fortsatt i. Lockouten ble oppsummert som en skikkelig tabbe, og det er ingen tvil om at de tapte slaget om opinionen, sier Kristine Nergaard som er forsker i Fafo til LO-Aktuelt.
Hun mener det er vanskeligere å vinne sympati for en lockout enn for en streik, og at det er noe av bakteppet for at arbeidsgiverorganisasjonene er tilbakeholdne med å bruke dette virkemiddelet. I tillegg er det store kostnader forbundet med å stenge ned egne medlemsbedrifter.
– Det ligger i kortene at det er høy terskel for å gå til lockout, og særlig å starte en konflikt gjennom en aktiv lockout. Det er et virkemiddel for de store sakene, sier hun.
(Saken fortsetter under bildet.)
SJELDEN: Etter 1986 har det vært vanskelig for arbeidsgiverne å gå til lockout, mener Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Leif Martin Kirknes
Truer med lockout
At arbeidsgiversiden truer med lockout skjer oftere, men er fortsatt relativt sjelden, påpeker Kristine Nergaard. Det finnes imidlertid en del nyere eksempler på at et lockout-varsel har ført til en avslutning på konflikten, enten fordi myndighetene har grepet inn med tvungen lønnsnemnd eller fordi partene har klart å bli enige om en løsning.
Et eksempel var bankstreiken i 2006. Da arbeidstakersiden ønsket å trappe opp streiken, varslet arbeidsgiverne at de ville svare med lockout. En lockout ville ha omfattet 26.000 ansatte i bank og forsikring, og arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen grep inn med tvungen lønnsnemd.
Et annet eksempel var streiken i Nordsjøen i 2012. Streiken blant ansatte på olje- og gassinstallasjonene på norsk sokkel hadde vart i tolv dager da Oljeindustriens landsforening varslet lockout. Kort tid før lockouten skulle iverksettes, grep arbeidsminister Hanne Bjurstrøm inn og stanset konflikten.
– Det er åpenbart at trusselen om lockout kan brukes for å provosere fram tvungen lønnsnemnd. Oljestreiken i 2012 er et typisk eksempel på det, sier Kristine Nergaard.
Olje- og gassnæringen er den næringen der trussel om lockout har blitt brukt oftest i nyere tid, mener Nergaard. Her er også veien til tvungen lønnsnemnd relativt kort.
– Forsøk på å få framdrift
Å true med lockout er imidlertid en risikosport. En risikerer å irritere på seg ikke bare arbeidstakerne, men også myndighetene, dersom et lockout-varsel er en altfor åpenbar søknad om tvungen lønnsnemd, mener Fafo-forskeren.
Hun tror NHOs lockout-utspill denne gangen kan være et forsøk på å få framdrift i streiken.
– NHO vet godt at Sykepleierforbundet har råd til å holde streiken gående i lang tid. Sykepleierne har heller ikke varslet noen opptrapping, så ting står litt i stampe. Jeg tror det kan være at arbeidsgiversiden forsøker å få konflikten ett skritt videre. Blir konflikten stor nok, kan tvungen lønnsnemnd være neste skritt. Vi har hatt tre konflikter på pleie- og omsorgsområdet i NHO Service og Handel. Alle har havnet i lønnsnemnd, sier Nergaard.
Et varsel om lockout kan dessuten få fortgang i forhandlingene fordi partene vanligvis foretrekker en forhandlingsløsning framfor å havne i en lønnsnemnd, påpeker hun.
Aktiv og passiv lockout
• En aktiv lockout er når en lockout iverksettes som det innledende kampskrittet. En passiv lockout er når arbeidsgiversiden svarer på en streik med å iverksette lockout.
• Aktive lockouter er svært sjeldne i Norge. I perioden 1978–1992 ble det eksempelvis registrert bare tre aktive lockouter.
• Passive lockouter forekommer hyppigere.
Kilde: Regjeringen.no
Lockouter i norsk arbeidsliv
1931: Lockouten i 1931 er til dags dato den største arbeidskonflikten vi har hatt i Norge, målt i antall tapte arbeidsdager.
Det var økonomisk krise og voksende arbeidsløshet i landet, og Norsk Arbeidsgiverforening (forløperen til dagens NHO) ville sette ned lønningene. Det nektet LO å gå med på, og arbeidsgiverne svarte med lockout der 60.000 arbeidere ble stengt ute fra arbeidsplassene sine.
Lockouten varte fra februar til august og ledet blant annet til det berømte Menstadslaget. Her satte regjeringen inn politi og soldater for å stoppe konfrontasjoner mellom arbeidere og streikebrytere.
1986: Stor-lockouten i 1986 har satt spor i norsk arbeidsliv. LO krevde økt kjøpekraft og 37,5 timers arbeidsuke i lønnsoppgjøret. Arbeidsgiverne ville ha moderasjon.
Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) nektet sine bransjeforeninger å inngå nye tariffavtaler som inneholdt lavlønnsgaranti, og flere forhandlinger endte med brudd. NAF gikk så til en omfattende lockout som rammet 102.000 LO-organiserte i fem forbund.
Lockouten ble imidlertid et nederlag for arbeidsgiverforeningen. Etter én uke ble lockouten opphevet. Lavlønnsgarantien overlevde, og arbeidstakerne fikk gjennomslag for 37,5 timers arbeidsuke. Mange mener at det etter 1986 er blitt veldig vanskelig for arbeidsgiversiden å bruke lockout som våpen.
2004: I mars 2004 ble det brudd i forhandlingene mellom transportarbeiderforbundene i LO og YS og arbeidsgivermotparten. Hovedårsaken til bruddet var at arbeidsgiverne ikke ville gå med på arbeidstakernes krav om et særskilt tarifftillegg for alle fagorganiserte.
Innen utgangen av april var drøyt 800 medlemmer tatt ut i streik, og transporten av varer til dagligvarekjedene ble lammet. Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) svarte med lockout av rundt 1.000 arbeidstakere.
Konflikten endte med at forbundene måtte gi opp kravet om et tarifftillegg for fagorganiserte. I stedet ble partene enige om å opprette samarbeidsfond på arbeidsplassene, som skulle styrke oppslutningen om forbundene.
2004–2005: I august 2004 gikk 112 heismontører ut i streik etter at arbeidsgiverne ikke ville garantere utenlandske arbeidere minstelønn på lik linje med de norske ansatte.
I september svarte arbeidsgiversiden med lockout. Konflikten ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd etter fem måneder.
Kilder: Dagbladet, Wikipedia, Arbark
Flere saker
Aktiv og passiv lockout
• En aktiv lockout er når en lockout iverksettes som det innledende kampskrittet. En passiv lockout er når arbeidsgiversiden svarer på en streik med å iverksette lockout.
• Aktive lockouter er svært sjeldne i Norge. I perioden 1978–1992 ble det eksempelvis registrert bare tre aktive lockouter.
• Passive lockouter forekommer hyppigere.
Kilde: Regjeringen.no