Storlockouten satte sitt preg på de parolene under 1. mai i 1986. Her fra Samorg sitt tog i Oslo.
Atle Brunvoll / Aftenposten / Scanpix
Hva er lockout?
Denne lockouten endret spillereglene i norsk arbeidsliv
Lockouter er sjeldne i norsk arbeidsliv. Det er vanskelig å vinne opinionens sympati med en lockout, mener Fafo-forsker.
ragnhild@lomedia.no
VG meldte tirsdag at arbeidsgiverne i NHO vurderer å bruke lockout mot sykepleierne i den pågående sykepleierstreiken.
Lockout innebærer at arbeidsgiverne nekter de ansatte å gå på jobb, og de får heller ikke lønn under lockouten. Dette er arbeidsgivernes sterkeste virkemiddel. Og selv om lockout og streik i prinsippet er likeverdige virkemidler, er det er sjelden at det faktisk iverksettes lockouter i norsk arbeidsliv.
Den mest kjente lockouten i nyere tid er storlockouten i 1986 som rammet 102.000 LO-organiserte arbeidstakere. LO hadde krevd økt kjøpekraft og 37,5 timers arbeidsuke i lønnsoppgjøret. Norsk Arbeidsgiverforening svarte med lockout, men måtte gi seg etter en uke. Den mislykkede lockouten førte til at Norsk Arbeidsgiverforenings direktør, Pål Kraby, måtte gå av.
• Sykepleierne kan bli stengt ute fra 65 sykehjem, pasienthoteller og andre institusjoner
Høy terskel for lockout
På 2000-tallet har det bare skjedd noen få ganger at arbeidsgiversiden har gått til det skritt å stenge arbeidstakerne ute.
2004 var i så måte et litt spesielt år. Tre ganger dette året ble ulike arbeidstakergrupper stengt ute fra arbeidsplassene sine: Først i konflikten mellom Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og transportarbeidere i LO og YS. Dernest var det Norges Rederiforbund som brukte lockout mot arbeidere på oljerigger. Heismontørenes streik ble i september samme år møtt med lockout av NHO.
Det har likevel ikke vært mange tilfeller av lockout de siste tiårene.
– Erfaringene fra 1986 sitter fortsatt i. Lockouten ble oppsummert som en skikkelig tabbe, og det er ingen tvil om at de tapte slaget om opinionen, sier Kristine Nergaard som er forsker i Fafo til LO-Aktuelt.
Hun mener det er vanskeligere å vinne sympati for en lockout enn for en streik, og at det er noe av bakteppet for at arbeidsgiverorganisasjonene er tilbakeholdne med å bruke dette virkemiddelet. I tillegg er det store kostnader forbundet med å stenge ned egne medlemsbedrifter.
– Det ligger i kortene at det er høy terskel for å gå til lockout, og særlig å starte en konflikt gjennom en aktiv lockout. Det er et virkemiddel for de store sakene, sier hun.
(Saken fortsetter under bildet.)
SJELDEN: Etter 1986 har det vært vanskelig for arbeidsgiverne å gå til lockout, mener Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Leif Martin Kirknes
Truer med lockout
At arbeidsgiversiden truer med lockout skjer oftere, men er fortsatt relativt sjelden, påpeker Kristine Nergaard. Det finnes imidlertid en del nyere eksempler på at et lockout-varsel har ført til en avslutning på konflikten, enten fordi myndighetene har grepet inn med tvungen lønnsnemnd eller fordi partene har klart å bli enige om en løsning.
Et eksempel var bankstreiken i 2006. Da arbeidstakersiden ønsket å trappe opp streiken, varslet arbeidsgiverne at de ville svare med lockout. En lockout ville ha omfattet 26.000 ansatte i bank og forsikring, og arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen grep inn med tvungen lønnsnemd.
Et annet eksempel var streiken i Nordsjøen i 2012. Streiken blant ansatte på olje- og gassinstallasjonene på norsk sokkel hadde vart i tolv dager da Oljeindustriens landsforening varslet lockout. Kort tid før lockouten skulle iverksettes, grep arbeidsminister Hanne Bjurstrøm inn og stanset konflikten.
– Det er åpenbart at trusselen om lockout kan brukes for å provosere fram tvungen lønnsnemnd. Oljestreiken i 2012 er et typisk eksempel på det, sier Kristine Nergaard.
Olje- og gassnæringen er den næringen der trussel om lockout har blitt brukt oftest i nyere tid, mener Nergaard. Her er også veien til tvungen lønnsnemnd relativt kort.
– Forsøk på å få framdrift
Å true med lockout er imidlertid en risikosport. En risikerer å irritere på seg ikke bare arbeidstakerne, men også myndighetene, dersom et lockout-varsel er en altfor åpenbar søknad om tvungen lønnsnemd, mener Fafo-forskeren.
Hun tror NHOs lockout-utspill denne gangen kan være et forsøk på å få framdrift i streiken.
– NHO vet godt at Sykepleierforbundet har råd til å holde streiken gående i lang tid. Sykepleierne har heller ikke varslet noen opptrapping, så ting står litt i stampe. Jeg tror det kan være at arbeidsgiversiden forsøker å få konflikten ett skritt videre. Blir konflikten stor nok, kan tvungen lønnsnemnd være neste skritt. Vi har hatt tre konflikter på pleie- og omsorgsområdet i NHO Service og Handel. Alle har havnet i lønnsnemnd, sier Nergaard.
Et varsel om lockout kan dessuten få fortgang i forhandlingene fordi partene vanligvis foretrekker en forhandlingsløsning framfor å havne i en lønnsnemnd, påpeker hun.
Aktiv og passiv lockout
• En aktiv lockout er når en lockout iverksettes som det innledende kampskrittet. En passiv lockout er når arbeidsgiversiden svarer på en streik med å iverksette lockout.
• Aktive lockouter er svært sjeldne i Norge. I perioden 1978–1992 ble det eksempelvis registrert bare tre aktive lockouter.
• Passive lockouter forekommer hyppigere.
Kilde: Regjeringen.no
Lockouter i norsk arbeidsliv
1931: Lockouten i 1931 er til dags dato den største arbeidskonflikten vi har hatt i Norge, målt i antall tapte arbeidsdager.
Det var økonomisk krise og voksende arbeidsløshet i landet, og Norsk Arbeidsgiverforening (forløperen til dagens NHO) ville sette ned lønningene. Det nektet LO å gå med på, og arbeidsgiverne svarte med lockout der 60.000 arbeidere ble stengt ute fra arbeidsplassene sine.
Lockouten varte fra februar til august og ledet blant annet til det berømte Menstadslaget. Her satte regjeringen inn politi og soldater for å stoppe konfrontasjoner mellom arbeidere og streikebrytere.
1986: Stor-lockouten i 1986 har satt spor i norsk arbeidsliv. LO krevde økt kjøpekraft og 37,5 timers arbeidsuke i lønnsoppgjøret. Arbeidsgiverne ville ha moderasjon.
Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) nektet sine bransjeforeninger å inngå nye tariffavtaler som inneholdt lavlønnsgaranti, og flere forhandlinger endte med brudd. NAF gikk så til en omfattende lockout som rammet 102.000 LO-organiserte i fem forbund.
Lockouten ble imidlertid et nederlag for arbeidsgiverforeningen. Etter én uke ble lockouten opphevet. Lavlønnsgarantien overlevde, og arbeidstakerne fikk gjennomslag for 37,5 timers arbeidsuke. Mange mener at det etter 1986 er blitt veldig vanskelig for arbeidsgiversiden å bruke lockout som våpen.
2004: I mars 2004 ble det brudd i forhandlingene mellom transportarbeiderforbundene i LO og YS og arbeidsgivermotparten. Hovedårsaken til bruddet var at arbeidsgiverne ikke ville gå med på arbeidstakernes krav om et særskilt tarifftillegg for alle fagorganiserte.
Innen utgangen av april var drøyt 800 medlemmer tatt ut i streik, og transporten av varer til dagligvarekjedene ble lammet. Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) svarte med lockout av rundt 1.000 arbeidstakere.
Konflikten endte med at forbundene måtte gi opp kravet om et tarifftillegg for fagorganiserte. I stedet ble partene enige om å opprette samarbeidsfond på arbeidsplassene, som skulle styrke oppslutningen om forbundene.
2004–2005: I august 2004 gikk 112 heismontører ut i streik etter at arbeidsgiverne ikke ville garantere utenlandske arbeidere minstelønn på lik linje med de norske ansatte.
I september svarte arbeidsgiversiden med lockout. Konflikten ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd etter fem måneder.
Kilder: Dagbladet, Wikipedia, Arbark
Aktiv og passiv lockout
• En aktiv lockout er når en lockout iverksettes som det innledende kampskrittet. En passiv lockout er når arbeidsgiversiden svarer på en streik med å iverksette lockout.
• Aktive lockouter er svært sjeldne i Norge. I perioden 1978–1992 ble det eksempelvis registrert bare tre aktive lockouter.
• Passive lockouter forekommer hyppigere.
Kilde: Regjeringen.no
Mest lest
TØFFE TAK: Erlend Overvik beskriver årene hvor han kjempet for å få komme tilbake til jobb som en stor påkjenning for både ham og familien. Det har gjort at gleden han alltid hadde når han skulle på jobb er borte. Tilliten til systemet og ledelsen er heller ikke der lenger. Selv om han ikke føler han må passe på hva han gjør, forteller han at han går litt på tå-og-hev når han nå har fått komme tilbake på arbeidsplassen.
Martin Guttormsen Slørdal
Erlend ble utestengt fra jobb i fire år. Tillitsvalgt forteller om fryktkultur
I framtida skal du leve av pensjon. Derfor er det lurt å kunne noe om pensjonssystemet.
Brian Cliff Olguin
Forvirret av pensjon? Her er en oversikt
Renholdsassistent Alexander Skadberg har gjennom sine fem år på sokkelen fått en stolthet og trivsel i jobben. Hans opplevelse av å bli utsatt for fordommer kom derfor bardust på.
Arkivfoto: Tord Paulsen, Khrono
Alexander ble satt ut av kommentar på pauserommet: – Ser ikke ut som du er fra Bodø
– Dette vil hjelpe noe utrolig, forteller en tydelig prega Rune Sundmoen.
Martin Guttormsen Slørdal
Rune ble tilkjent millioner for sin yrkesskade. Etter 13 år får han omsider pengene
Kokkene Jarle Quist og Vendela Fremstad trodde de var på vei mot fast jobb i Equinor, men fikk nedslående nyheter. Nå går de og 29 andre til søksmål mot oljeselskapet.
Jonas Fagereng Jacobsen
– Jeg er kvalifisert til alle de jobbene jeg søker på, men får dem ikke
Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell.
Anita Arntzen
Skulle ønske hun fikk spørsmål om sexlivet da mannen flyttet på sykehjem
Kommentar
I dagens situasjon må finansminister Trygve Slagsvold Vedum holde igjen på pengebruken for å unngå at Norges Bank setter opp renta mer enn høyst nødvendig, skriver Kjell Werner.
Jan-Erik Østlie
Fjern den nye kakseskatten
Kokk Vebjørn Furuseth har mye løfting, ståing og gåing i jobben. Han vil ha uttelling for jobben han gjør i dag i form av Avtalefestet pensjon (AFP).
Tormod Ytrehus
Kokken Vebjørn krever ny «sliterpensjon»
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Sykepleiere og lærere kan bli pålagt å anmelde papirløse mennesker
Debatt
Hadde Erna Solberg vore avhengig av bustønad, kunne ho ha blitt kasta ut av bustaden sin om ho ikkje hadde oversikt over eiga inntekt, skriv Trine Østereng.
Jan-Erik Østlie
Erna Solberg er raus med dei mektige og hard mot dei med minst
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
Sparebank 1 Forsikring er den største leverandøren av hybridpensjon i markedet. Nå har Sparebank 1 Gruppen valgt hybrid for sine egne ansatte.
Ole Palmstrøm
Lite LO kan gjøre for å presse Sparebank1 på renter, mener Jørn Eggum
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.
Egil Brandsøy/ Industri Energi
Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
Forbundsleder Ulf Madsen informerte landsrådet om FLTs gjennomslag i forhandlingene med IE. Han var klar på at forhandlingene nå er avsluttet - det som ble presentert er det samme som et ekstraordinært landsmøte skal ta stilling til.
Kai Hovden
Stadig nærmere et nytt LO-forbund: Vil få 80.000 medlemmer
Debatt
Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdommen i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? spør Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox