Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

I EU ligger lønnsgapet mellom menn og kvinner gjennomsnittlig på 13 prosent. I Sverige er gjennomsnittlig månedslønn for kvinner på 37.800 kroner, og for menn er den på 42.000 kroner.

Et nytt EU-direktiv inneholder regler som skal sikre innsyn i lønnsfastsettelsen i bedrifter, og skal bidra til å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn. Det skriver det svenske nettstedet Arbetet.

Forbudt å spørre om lønn

Reglene skal bekjempe lønnsdiskriminering og skal styrke prinsippet om lik lønn for likt arbeid for kvinner og menn.

Reglene innføres fra 2026.

Disse reglene vil gjelde for arbeidsgivere:

• Det blir forbudt for arbeidsgivere under jobbintervju å spørre arbeidssøkere om deres nåværende lønn.

• Arbeidsgiverne må gjennomføre en årlig kartlegging av lønningene i bedriften. Er det flere enn 100 ansatte, skal denne kartleggingen deles med ansvarlig myndighet.

• Er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner på mer enn 5 prosent i en bedrift, og forskjellene ikke kan begrunnes med objektive og kjønnsnøytrale kriterier, skal tillitsvalgte kobles på for å gjøre tiltak.

Disse reglene vil gjelde for arbeidstakere:

• Arbeidstakerne får utvidet rett på innsyn i lønnsnivået i bedriftene.

• De som blir utsatt for lønnsdiskriminering på grunn av kjønn, kan få kompensasjon og erstatning for uteblitt lønn.

• Arbeidsgivere får større bevisbyrde hvis en arbeidstaker blir utsatt for lønnsdiskriminering.

LO vil innføre direktivet

I Norge tjener menn i snitt 13 prosent mer enn kvinner. Kvinner som jobber i samme sektor, næring og yrke, og har like lang utdanning, erfaring og lignende stillingsstørrelse, tjener 8 prosent mindre enn menn. Det viser tall fra Institutt for samfunnsforskning.

Linn Andersen, spesialrådgiver i LO, skriver i en e-post at LO mener EU-direktivet vil bidra til å øke bevisstheten rundt likelønn også i norske bedrifter. Direktivet kan sette fortgang i tiltak og initiativer for å sikre likelønn i praksis, skriver hun. 

LO mener direktivet er relevant for Norge gjennom EØS-avtalen og har flere ganger bedt om en tilbakemelding på regjeringens arbeid med det, opplyser Andersen om.

«Det er ingenting i veien med å igangsette arbeidet med å vurdere de rettslige konsekvensene, og justere nasjonal lovgivning i tråd med føringen i direktivet», skriver Andersen i e-posten.

For tidlig å si

Erlend Kaldestad Hanstveit, statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, skriver i e-post til LO-Aktuelt at regjeringen har begynt arbeidet med å vurdere om direktivet er relevant for EØS, og om det kan gjøres tilpasninger til EØS-avtalen som Norge er en del av. Beslutningen tas av EØS-landene i fellesskap, skriver statssekretæren.

Kaldestad Hanstveit mener det derfor er for tidlig å si hva direktivet vil bety for norske lover og regler og for norsk arbeidsliv, men at målene i direktivet i stor grad samsvarer med regjeringens likestillingspolitikk.

«Vi stiller for eksempel krav til aktivt likestillingsarbeid, som blant annet innebærer at arbeidsgiverne må gjennomføre en lønnskartlegging som skal avdekke om det er systematiske forskjeller i måten lønn fastsettes for kvinner og menn», skriver Erlend Kaldestad Hanstveit.