Ta pudler for eksempel. En hunderase jeg knapt har observert i nærmiljøet. Hadde noen spurt meg for en måned siden, ville jeg håndfast hevdet at det knapt eksisterer en puddel i landet. Det var helt til vi for noen uker siden, etter iherdig googling sporet opp en leveringsklar puddelvalp til min eldre mor; hennes drømmehund. Nå er det pudler overalt.

Det var det samme med graviditet. Da vi ble med barn, var det plutselig store maver uansett hvor du snudde deg.

Det har naturligvis noe med underbevissthet og hjernevirksomhet å gjøre. Men det er fascinerende, og til å smile litt av.

Langt mer alvorlig er nøklene. Og la det være sagt med en gang, det har ingenting med alder å gjøre. Dette er et mangeårig uløselig problem. Og jeg har prøvd det meste. Ta for eksempel bilnøklene. Du står der foran bilen med tre tunge bæreposer som du ikke har lyst til å sette ned i sørpa. Og så begynner jakten. Du kan banne på at nøkkelen ligger i høyre bukselomme. Det gjør den naturligvis ikke. Deretter prøver du venstre. Så jakka. Og mine jakker har alltid mange lommer. Det er sikkert også en hodeting, men desto flere lommer, desto bedre jakke. Og helst med glidelåser.

Har du prøvd å åpne en glidelås på innsiden av en vinterjakke med tre bæreposer dinglende fra fingrene? Det er ikke noe poeng å prøve. Nøkkelen er uansett ikke der heller.

Det er åpenbart at nøkkelen er i den siste lomma du leter i. Naturligvis. Du prøver jo ikke flere lommer når du har funnet nøkkelen. Men hos meg betyr det at nøkkelen er i den siste lomma som ikke er utforsket.

Men, det er ikke alltid det stemmer heller. En sjelden gang er nøkkelen likevel i den første jeg prøvde. Men under posen med Fisherman, noe jeg oppdager først ved runde to.

Og ja, jeg har prøvd systemer. Alltid legg nøkkelen i høyre bukselomme. Men enten husker jeg ikke om det var venstre eller høyre jeg var blitt enig med meg selv om, og det er garantert glemt når jeg skal finne den igjen. Og uansett, da ligger den i jakka, ett eller annet sted.

sym