JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FRIHANDEL: TISA-avtalen omfatter i utgangspunktet handel med nesten alle typer tjenester. Avtalen forplikter landene til å gi markedsadgang til utenlandske selskaper, og fjerne reguleringer som favoriserer lokale aktører.

FRIHANDEL: TISA-avtalen omfatter i utgangspunktet handel med nesten alle typer tjenester. Avtalen forplikter landene til å gi markedsadgang til utenlandske selskaper, og fjerne reguleringer som favoriserer lokale aktører.

Else Sofie Ruud

Dette må du vite om TTIP og TISA

«TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye står på spill – også for fagbevegelsen – når to store frihandelsavtaler er i støpeskjeen.



04.03.2015
12:00
04.03.2015 14:44

ragnhild@lomedia.no

Hva er TISA?

Trade in Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester. Forhandlingene er et resultat av manglende framdrift i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Tisa bygger på Gats-avtalen, WTOs avtale om handel med tjenester, fra 1995.

Hvem forhandler?

TISA-forhandlingene har pågått siden våren 2013. 51 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden. Forhandlingene foregår altså utenfor WTO-systemet.

Hva forhandles det om?

Formålet med avtalen å liberalisere tjenestehandelen. Avtalen skal blant annet fjerne handelshindringer som forskjellsbehandler utenlandske og lokale aktører. Ifølge Utenriksdepartementet vil avtalen gjøre det enklere for norske bedrifter å eksportere tjenester til andre land.

Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester. Hvert land kan imidlertid unnta tjenesteområder som det ikke ønsker å gi utenlandske tilbydere markedsadgang til. Norge har i sitt åpningstilbud ekskludert sykehustjenester og andre offentlige helse- og sosialtjenester, utdanningstjenester på grunnskole- og videregående nivå, samt butikksalg av alkohol og tobakk, opplyser regjeringen. Det norske åpningstilbudet er offentliggjort på Utenriksdepartementets sider.

Hva gjør TISA omstridt?

Kritikerne mener imidlertid at offentlige tjenester ikke er godt nok skjermet, og frykter at en TISA-avtale vil kunne åpne for mer konkurranseutsetting og privatisering. Særlig er kritikerne bekymret for en klausul som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». I praksis vil denne klausulen gjøre privatiseringen irreversibel og låse handlingsrommet for framtidige regjeringer, mener de. Dersom det først er åpnet for privatisering av en bestemt tjeneste, kan denne ikke tas tilbake på offentlige hender igjen. Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det»-prinsipp. Det betyr at nye tjenester som kommer til etter at avtalen er inngått, ikke vil kunne unntas fra konkurranse.

Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som handelshindringer.

Regjeringen på sin side hevder at TISA ikke vil tvinge myndighetene til å privatisere eller deregulere noen offentlig tjeneste. «Land som fremforhandler handelsavtaler kan beholde offentlige monopoler og regulere offentlige tjenester slik de selv ønsker», skriver regjeringen på sine nettsider.

Sist, men ikke minst anklages TISA-forhandlingene for å være udemokratiske. Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og innholdet i disse forhandlingene er i liten grad kjent for sivilsamfunnet. Kritikere mener dessuten at forhandlingene kan ha negative følger for utviklingslandene, fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTO-systemet. De frykter at utviklingslandene etter hvert vil bli tvunget til å slutte seg til en avtale de ikke har fått anledning til selv å forhandle om.

Hva sier de politiske partiene?

Partiene lengst til venstre, SV og Rødt, samt Senterpartiet er kritiske til avtalen. Arbeiderpartiet er positive, og mener frykten for at en avtale vil true vår demokratiske kontroll med offentlige tjenester er ubegrunnet. Også regjeringspartiene støtter forhandlingene.

Hva mener LO?

Fagforbundet er sterkt kritisk til TISA og mener avtalen er en trussel mot alle som jobber i tjenestesektoren. LO etterlyser imidlertid mer informasjon om konsekvensene og har så langt ikke tatt standpunkt i saken.

Hva mener internasjonal fagbevegelse?

ETUC og ITUC, organene for europeisk og internasjonal fagbevegelse, har i en felles uttalelse fordømt det de mener er hemmelighold i forhandlingsprosessen. De argumenterer for at forhandlingene bør være åpne for offentligheten og basert på grundige utredninger av konsekvensene. Organisasjonene ber ettertrykkelig om at avtalen må gjøre det mulig å sikre arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn, garantere offentlige tjenester av god kvalitet og beskytte nasjonale interesser og suverenitet mot store selskapers pengemakt.

Hvor står forhandlingene nå?

Siden oppstarten våren 2013 har det vært 11 forhandlingsrunder. Den siste runden fant sted i begynnelsen av februar. Det er ikke satt noen frist for å komme til enighet.

Hva er TTIP?

Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i verden.

Hvem forhandler?

EU og USA. Norge er ikke part i forhandlingene, men vil indirekte kunne bli berørt av en slik avtale.

Hva forhandles det om?

Formålet med forhandlingene er å stimulere handel og økonomisk vekst ved å fjerne tollbarrierer og gjøre regelverket i USA og EU likere. Siden tollbarrierene mellom EU og USA allerede er lave, vil forhandlingene i hovedsak dreie seg om harmonisering av regelverk, patenter og investorrettigheter.

Forsvarerne av en slik avtale mener at TTIP vil gi økonomisk vekst og flere arbeidsplasser på begge sider av Atlanteren. Det hersker imidlertid stor usikkerhet om hvorvidt – og i hvilken grad – TTIP vil føre til økonomisk vekst.

Hva gjør TTIP omstridt?

Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og kritikerne mener offentligheten får altfor lite innsyn i hva avtalen vil inneholde.

Et av de mest kontroversielle punktene i avtalen er trolig den såkalte investor-stat tvisteløsningen, forkortet ISDS. Denne tvisteløsningsmekanismen innebærer at selskaper kan saksøke stater dersom de mener at en lov eller regulering fører til økonomisk tap. Et ofte brukt eksempel er tobakksgiganten Philip Morris som saksøkte den australske staten etter at myndighetene innførte skremmebilder av lungekreftpasienter på røykpakkene. Slike klausuler er imidlertid ikke uvanlige i internasjonale handelsavtaler.

Sivilsamfunnsorganisasjoner er dessuten bekymret for at man i forsøket på å gjøre regelverket i EU og USA like, vil fjerne lover og reguleringer som er ment å skulle beskytte forbrukere, arbeidstakere, helse og miljø, fordi disse blir ansett som hindre for fri handel. Mattrygghet er et eksempel som er hyppig brukt. I USA er det eksempelvis tillat med veksthormoner i kjøttproduksjon, og bruken av genmodifisering i landbruket er langt mer utbredt enn i EU. Dette er matvarer vi ikke lenger vil kunne stoppe, mener kritikerne.

Ettersom EU og USA er Norges to viktigste handelspartnere, vil en frihandelsavtale dem imellom også kunne få store konsekvenser for Norge. Økonomisk vekst i EU og USA vil kunne bli en vitamininnsprøyting også i norsk økonomi, og gjennom EØS-avtalen vil Norge kunne nyte godt av mer felles regler og standarder. På den annen side er det mange som frykter at TTIP vil gi eksportører i EU bedre vilkår i USA enn norske. Samtidig vil norske eksportører miste fortrinn de har hatt i EU sammenlignet med konkurranse fra USA. Dermed kan norsk konkurransekraft bli svekket.

Særlig bekymret er en for landbruket og sjømatnæringen. Ifølge næringsminister Monica Mæland er det sannsynlig at konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport vil bli «betydelig forverret», siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA.

Mange organisasjoner, fra Norges bondelag til NHO Mat og drikke, frykter at TTIP-avtalen vil kunne ramme norsk landbruk og matindustri hardt. Dels som følge av et endret regelverk, dels fordi norsk eksport vil møte økt konkurranse, og dels som følge av økt press fra EU om tilsvarende handelsbetingelser som USA.

Dersom TTIP-avtalen kommer i havn, kan det dessuten bli aktuelt for Norge å forhandle en egen avtale med USA, og i en slik avtale vil amerikanerne kreve redusert importvern.

Hva sier de politiske partiene?

Ettersom Norge ikke er direkte part i forhandlingene, er det når en TTIP-avtale foreligger, at Norge må ta standpunkt til veien videre. Ett alternativ er å slutte seg til TTIP dersom USA og EU åpner for det. Et annet er at EFTA eller Norge forhandler en bilateral avtale. Regjeringen sier den vil utrede konsekvensene av de ulike alternativene.

Hva mener LO?

Norsk LO har så langt ikke tatt standpunkt til TTIP-forhandlingene. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund sier klart nei til at Norge skal knytte seg til en slik avtale.

Hva mener internasjonal fagbevegelse?

Europeisk og amerikansk fagbevegelse er i hovedsak positiv til en slik avtale, men har uttrykt bekymring for investor-stat tvisteløsningsmekanismen. Europeisk fagbevegelse (ETUC) har stilt en rekke krav til EU-kommisjonen om at arbeidstakeres rettigheter må ivaretas og beskyttes. Videre krever de at høye standarder knyttet til sosiale rettigheter, helse, miljø og mattrygghet videreføres.

Hvor står forhandlingene nå?

Det har vært gjennomført åtte runder med forhandlinger, den siste i begynnelsen av februar. Men forhandlingene kan komme til å trekke ut i tid.

Kilder: Regjeringen.no, LO, Attac, Fagforbundet, EPSU, EU-kommisjonen, Bondebladet

Ifølge næringsminister Monica Mæland er det sannsynlig at konkurranse- situasjonen for norsk fiskeeksport vil bli «betydelig forverret».

04.03.2015
12:00
04.03.2015 14:44



Mest lest

colourbox.com

Her er de nye satsene for kjøregodtgjørelse

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

Tormod Ytrehus

Ann Kristin må vente på sjukepengar frå Nav: – Eg har ikkje råd

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

Bjørn Leirvik

Gudmund kjempet alene og vant over Nav

Arbeidsgivernes representant, NHOs Ole Erik Almlid tjener mer enn dobbelt så mye som LOs Peggy Hessen Følsvik

Arbeidsgivernes representant, NHOs Ole Erik Almlid tjener mer enn dobbelt så mye som LOs Peggy Hessen Følsvik

Jan-Erik Østlie

De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener

Vigdis Førsund synes det har blitt dyrt å handle mat.

Vigdis Førsund synes det har blitt dyrt å handle mat.

Sissel M. Rasmussen

Lønnsoppgjøret til Vigdis forsvant i en sky av økte priser

Erlend Angelo

Vedum varsler endringer av lakseskatten

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

Tormod Ytrehus

Rehana (20) jobber på landets travleste kaffebar. Nå har hun fått til noe ingen har klart

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

Jan-Erik Østlie

Lærere skal ha blitt trakassert av kolleger på jobb. LO-lederen er rystet

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

Håvard Sæbø

Jan vil helst bli kalt søppelmann

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Aslak Bodahl

Renholder Przemek må holde igjen på alt. Hvert kjøp blir nøye planlagt

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Stian Lysberg Solum / NTB

Frykter at engangsutbetalingen til uføre kan forsvinne

Ap har økt litt siden forrige bunnmåling. Fra 16,9 prosent i november til 18,1 prosent i desember.

Ap har økt litt siden forrige bunnmåling. Fra 16,9 prosent i november til 18,1 prosent i desember.

Beate Oma Dahle / NTB

Krisa fortsetter for Ap: Støre og regjeringa får ingen julegave av velgerne

– Pensjon er framtida vår. Det er veldig viktig at man har noe å leve for etter lang tjeneste i arbeidslivet, sier konserntillitsvalgt Camilla Hermansen i Kiwi.

– Pensjon er framtida vår. Det er veldig viktig at man har noe å leve for etter lang tjeneste i arbeidslivet, sier konserntillitsvalgt Camilla Hermansen i Kiwi.

Eva Ler Nilsen

14.000 Kiwi-ansatte får økt tjenestepensjon

Bygningsarbeiderne har i mange år kjempet for å forby bemanningsnransjen. Nå vedtar Stortinget et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen i Osloområdet. I tillegg kommer flere andre innstramminger for byråene som leier ut abeidskraft.

Bygningsarbeiderne har i mange år kjempet for å forby bemanningsnransjen. Nå vedtar Stortinget et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen i Osloområdet. I tillegg kommer flere andre innstramminger for byråene som leier ut abeidskraft.

Håvard Sæbø

Nye innleieregler vedtas mandag. Her er en oppsummering

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Eivind Senneset

Det er krise i Ap. Fauzia mener partiet trenger folk som henne nå

Brian Cliff Olguin

Lærerne tapte trolig 10.000 hver på streiken

Kommentar

Åpne skattelister er viktig for den gjensidige tilliten i samfunnet. I neste omgang bidrar dette til å styrke demokratiet, skriver Kjell Werner.

Åpne skattelister er viktig for den gjensidige tilliten i samfunnet. I neste omgang bidrar dette til å styrke demokratiet, skriver Kjell Werner.

Berit Roald / NTB

«Vi må få mer åpne og lettere tilgjengelige skattelister»

I 2018 kom nye og skjerpede krav til utdanning for vektere.

I 2018 kom nye og skjerpede krav til utdanning for vektere.

Ole Palmstrøm

Vektere kan stå uten jobb fra nyttår, grunnet regelendring i 2018

Debatt

SV-leder Audun Lysbakken ønsker å bidra med en oppklaring om barnetrygd for enslige forsørgere etter Debatten på NRK med programleder Fredrik Solvang.

SV-leder Audun Lysbakken ønsker å bidra med en oppklaring om barnetrygd for enslige forsørgere etter Debatten på NRK med programleder Fredrik Solvang.

Jan-Erik Østlie/Stian Lysberg Solum-NTB

«Når det gjelder noe så viktig som økonomien til folk, skal vi politikere ikke gi feil informasjon»

– Lønnsveksten i deler av privat sektor stikker fra, mens offentlig ansatte holdes stramt innenfor frontfagsrammen, mener forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby.

– Lønnsveksten i deler av privat sektor stikker fra, mens offentlig ansatte holdes stramt innenfor frontfagsrammen, mener forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby.

Helene Moe Slinning/Pressebilde Unio

Vårens lønnsoppgjør kan føre til storkonflikt, mener Unio


Flere saker