JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sjøfolk

Eirik har fått nok av underbemanning på ferja: – Jeg orker ikke mer stress og press

Hver dag krysser ferjemannskapet fingrene for at det ikke skal skje en ulykke. På dekk har matrosen ansvaret, ofte alene.
VIL SLUTTE: Matros Eirik Lie har bestemt seg. Han vil slutte å jobbe på ferje.

VIL SLUTTE: Matros Eirik Lie har bestemt seg. Han vil slutte å jobbe på ferje.

Tri Nguyen Dinh

04.01.2023
07:00
17.01.2023 09:53

sissel@lomedia.no

tri@lomedia.no

«Dersom en nødssituasjon skulle oppstå, forhold deg rolig og vent på instruks fra mannskapet».

Den beskjeden har du nok hørt over høyttaleranlegget om du har vært på ferjetur.

Heldigvis skjer ulykker sjelden med ferjene i Norge. Det er heller ikke ofte de er fylt til randen av sin kapasitet.

Likevel er mannskapene bekymret for hva som kan skje om en alvorlig nødssituasjon skulle oppstå. Sjøfolkene frykter blant annet batteribrann om bord under overfart. Hver uke øver de på evakuering og redning.

De ansatte på ferjene melder om mannskapsmangel, særlig i høysesonger. Pensjonister tas inn som vikarer, mens folk blir sykemeldt og unge vil slutte i matrosyrket.

Eirik Lie er matros og tillitsvalgt for sjømannsforbundet. Han er ansatt på en av Fjord1s ferjer «MF Giskøy».

 Jeg slutter. Jeg orker ikke mer stress og press og følelsen av å stå alene på dekk om noe skulle skje. Målet er brønnbåt eller noe annet, forteller Lie.

Fortsatt mange ferger

Vi har begitt oss ut på tur mellom Nordmøre, Romsdalen og Sunnmøre. Ute er det novemberkaldt, med vind på over 10 meter i sekundet. Da rusker det godt i sjøen.

Ferga «MF Tustna» går i rute mellom Seivika, like utenfor sentrum av «Baillbyen» Kristiansund, og Tømmervåg ferjekai på Tustna i Aure kommune.

Vi trekker inn i varmen, sammen med fastboende, trailersjåfører og tilfeldige reisende. Salongen ligger på nivå med dekket, ikke nede, slik det alltid var på de gamle ferjene.

Til tross for selvbetjent kiosk, får du kjøpt både kaffe og svele med smørkrem, såpass må det være. Helt uavhengig av om det er Fjord 1, Boreal eller Norled som kjører ferje over fjorden. Det er de tre selskapene som kjemper om å trafikkere sambandene mellom øyer og fastland.

FERJEMANNEN: Erling Holten trives godt som matros på MF Tustna, som går i rute over Talgsjøen på Nord-Vestlandet.

FERJEMANNEN: Erling Holten trives godt som matros på MF Tustna, som går i rute over Talgsjøen på Nord-Vestlandet.

Tri Nguyen Dinh

42 år om bord

Matros Erling Holten på «MF Tustna» har vært ferjemann siden han var 16 år. Han begynte som dekksgutt på «MF Tingvoll». Han har jobba som matros over hele fylket og begynte sin karriere i det gamle selskapet Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF), som har blitt til Fjord 1. 

Han trives så godt at han tviler på om han kommer til å gi seg når han bikker 62. Men det er én ting Erling Holten stadig tenker på, nå som biltrafikk og ferjer har blitt mer og mer elektrifiserte.

– Blir det batteribrann om bord, håper jeg at jeg har frivakt, sier Holten, litt ironisk.

 Da er det om å gjøre å komme seg vekk. Vi har ingen sjanse til å slukke. Er det full ferje da, kan det fort bli katastrofalt, mener han.

SIKKERHETSUTSTYR: Matros Tommy Kjønnø viser oss hvor redningsutstyr ligger om det skal brukes ved en ulykke.

SIKKERHETSUTSTYR: Matros Tommy Kjønnø viser oss hvor redningsutstyr ligger om det skal brukes ved en ulykke.

Tri Nguyen Dinh

Holten lurer på hvordan han skal klare å evakuere en bilferje full av folk og biler alene.

Av et mannskap på fire er kapteinen og overstyrmannen oppe på broa. Alle har sine egne ansvarsområder, også under alarm og evakuering. Maskinisten finner du i maskinrommet under dekk. Og der hvor alle passasjerene er, der er matrosen alene.

Ulike oppfatninger

Både sjøfartsmyndighetene, rederiene, sjøfolkenes organisasjoner og mannskapet er opptatt av sikkerheten om bord. Likevel har de ulike interesser og prioriteringer.

Slik Norsk Sjømannsforbunds tillitsvalgte ser det, er bemanningen om bord i ferjene blitt altfor lav. Rederiene skal foreslå den sikkerhetsbemanningen som er nødvendig, slår bemanningsforskriften fast.

Rederiet skal også legge fram en evakueringsanalyse for Sjøfartsdirektoratet, som i siste instans er de som godkjenner sikkerhetsbemanningen. Rederiene er uenige med de ansattes organisasjoner.

Etter at Autopass-registreringen kom på plass, tar ikke matrosene lenger billetter om bord, dermed trenger det ikke være flere enn én matros om bord, ifølge rederiene.

Det er de ansattes organisasjoner uenige i, siden billettering ikke har noe med sikkerhetsbemanning å gjøre.

MØTER SJØFOLKENE: Inspektør Rune Larsen (til høyre) fra Norsk Sjømannsforbund møter de som må forholde seg til underbemanning i hverdagen. Følelsen er den samme overalt: For få folk og bekymring for sikkerheten, slik Eirik Lie her forteller Larsen.

MØTER SJØFOLKENE: Inspektør Rune Larsen (til høyre) fra Norsk Sjømannsforbund møter de som må forholde seg til underbemanning i hverdagen. Følelsen er den samme overalt: For få folk og bekymring for sikkerheten, slik Eirik Lie her forteller Larsen.

Tri Nguyen Dinh

Rune Larsen er inspektør for Norsk Sjømannsforbund og regionssekretær for Sjømannsforbundet i Midt-Norge.

Han stiller spørsmål ved hvordan én person skal kunne evakuere barnefamilier, eldre som er dårlig til beins eller en rullestolbruker samtidig dersom det skulle skje en ulykke.

Brann i hybridferje

I 2019 oppsto det en brann i batterirommet på Norleds ombygde «MF Ytterøyningen» i Sunnhordland. Brannvesenets røykdykkere klarte ikke å slukke brannen. Morgenen etter oppsto det en kraftig eksplosjon inne i ferja, skrev Bergens Tidende etter ulykken.

Erling Holten er ikke alene om å være redd for batteribrann. Alle de ansatte vi møter, sier det samme. Den store redselen er brann på dekk, eller i maskinen med fare for eksplosjon.  

LO-Aktuelt har forsøkt å få en kommentar fra Fjord1 til det de ansatte forteller, men rederiet har ikke besvart våre henvendelser.

Sikkerhetsbemanning

De fleste av ferjene på disse strekningene er sertifiserte for opp mot 400 passasjerer. Men for å ta om bord så mange mennesker, må ferja ha minimum fem ansatte som sikkerhetsbemanning.

Det vil si at mannskapet skal ha tilstrekkelig sikkerhetskursing og opplæring. Det vanlige her er en sikkerhetsbemanning på fire personer.

Derfor kan det ikke tas om bord flere enn 296 passasjerer. Redningskapasiteten skal være like stor som det tillatte antall mennesker om bord, i form av redningsflåter og båter.

Sykemelding og stress

Vår tur går videre sørover til ett av de mest trafikkerte sambandene i landet, Molde–Vestnes. Fire ferjer går i kontinuerlig trafikk.

Det er ikke snakk om å rekke siste ferja her, for den går natta gjennom. Boreal overtok sambandet i 2021. Disse ferjene er blant de største i Møre og Romsdal.

SKIPPER OG KOKK: Kaptein Nils Brastad koser seg i byssa. Mens ferja går over Moldefjorden, lager Brastad hønsefrikassé til mannskapet.

SKIPPER OG KOKK: Kaptein Nils Brastad koser seg i byssa. Mens ferja går over Moldefjorden, lager Brastad hønsefrikassé til mannskapet.

Tri Nguyen Dinh

De ansatte forteller at de ikke har tid til å utføre vedlikehold underveis. Akkurat nå trøbler de med å få start på motoren på én av livbåtene. 

Det hviler et ekstra press på kapteinens skuldre, siden det kan vanke sanksjoner i form av bøter på rederiene, dersom avganger innstilles.

KIOSKBESTYRER: Lillian Bjørseth selger både pølser og sveler. Over fjorden fra Vestnes til Molde er det betjent kiosk. Hun er ikke en del av sikkerhetsbemanningen.

KIOSKBESTYRER: Lillian Bjørseth selger både pølser og sveler. Over fjorden fra Vestnes til Molde er det betjent kiosk. Hun er ikke en del av sikkerhetsbemanningen.

Tri Nguyen Dinh

Redningsflåter til alle

Det blåser friskt på Mørekysten denne dagen. Atlanterhavet ligger rett der ute. Sjøen er opprørt. Gradene kryper nedover, og de +2 føles som minusgrader. Vi hadde ikke vart lenge i det kalde vannet.

I en nødssituasjon skal alle passasjerer og mannskap få plass på redningsflåtene. Denne dagen ville de ha danset langs skutesida på den urolige sjøen.

Rederiene bestemmer selv hva slags godkjent redningsutstyr de vil installere i ferjene.

ELBILTRAFIKK: Sambandet Molde – Vestnes.er ett av de mest trafikkerte strekningene på E39. Jon Arne Aarøe er matros ombord.

ELBILTRAFIKK: Sambandet Molde – Vestnes.er ett av de mest trafikkerte strekningene på E39. Jon Arne Aarøe er matros ombord.

Tri Nguyen Dinh

– Det fins mange ulike godkjente sikkerhetssystemer å velge mellom for rederiene, forteller Thomas Pedersen, assisterende ferjesjef i Norled.

Noen systemer beskrives som vanskelige å betjene. Mens Norleds nye redningssystem får skryt for å være trygt og enkelt. Det kan utløses fra broa. 

På mange av ferjestrekningene som krysser norske fjorder, kan det være bedre å strandsette ferja, der det er mulig, framfor å evakuere passasjerene til store redningsflåter. Ikke minst i dårlig vær, ifølge flere kapteiner vi har snakket med underveis.

Thomas Pedersen i Norled sier det samme. Men han er også overbevist om at det er trygt på ferjene i Norge.

– At passasjerene vil hjelpe hverandre i en nødssituasjon, er jeg helt overbevist om, sier Pedersen. 

Ferjemangel

Vår tur går fra ferjeleie til ferjeleie til ferjeleie. Stadig sørover, til Sande kommune. Norleds «MF Os» kjører fra Larsnes. Først til Åram, derfra til Voksa og så til Kvamsøya, før ferja gjør vendereis. Hver etappe tar rundt 15 minutter. Det er to timer mellom hver avgang.

FULLT: Ferja mellom Larsnes-Åram-Voksa og Kvamsøya er ofte stappfull av biler og folk.  Åge Rusten er matros på dekk.

FULLT: Ferja mellom Larsnes-Åram-Voksa og Kvamsøya er ofte stappfull av biler og folk. Åge Rusten er matros på dekk.

Tri Nguyen Dinh

Her ute på øyene er ferja livsnerven til fastlandet. Om meieribilen skal hente melka fra fjøset, eller bringe varer til butikken. Og transportmiddelet engasjerer i lokalmiljøet.

Dette er ett av sambandene som fikk gratis ferje i sommer. Dermed økte trafikken, slik at folk ble stående igjen på kaia når ferja gikk. Da ble det mye kjeft å få for ferjemannskapet. Enten stuer de for tett, eller så tar de for få biler om bord. 

– Med fire destinasjoner må det stues riktig. Ved to av stedene må folk rygge om bord. Blir det for trangt, kommer ikke folk ut av bilene. Vi forstår at det er surt å måtte vente i to timer på neste ferje, men vi må forholde oss til sikkerheten, sier matros Åge Rusten.

Sjøfartsdirektoratet tar grep

I 2019 var det mange avisoppslag, og spørsmål i Stortinget, etter at konsulentselskapet Safetec publiserte en rapport om sikkerheten på norske ferjer. Rapporten slo fast at ansatte er svært bekymret for sikkerheten om bord, dersom det skulle skje en større ulykke. Siden har lite skjedd.

Men nå har Sjøfartsdirektoratet satt i gang en revisjon av bemanningsforskriften. Den er fra 2009 og gjelder for hele sjøfarten.

Denne forskriften har vært gjenstand for diskusjon og konflikt mellom partene i flere år.

SKIPPER: Kaptein Jarl Inge Lillebø på MF Os. Ferja fra Bergen skal ha plass til 35 biler står det skrevet. Men det var i gamle dager - et par trailere og noen av dagens store Suv'er, er tallet sunket betraktelig.

SKIPPER: Kaptein Jarl Inge Lillebø på MF Os. Ferja fra Bergen skal ha plass til 35 biler står det skrevet. Men det var i gamle dager - et par trailere og noen av dagens store Suv'er, er tallet sunket betraktelig.

Tri Nguyen Dinh

Sjøfartsdirektoratet har en egen prosjektgruppe som jobber opp mot en arbeidsgruppe som kalles Maritimt samarbeidsforum – bemanningsprosjekt. Der sitter alle de involverte: Sjøfartsdirektoratet, sjøfolkenes organisasjoner, NHO og rederiene. Målet er å få klart et grunnlag før sommeren 2023.

– Vi har tett dialog med partene. Det ligger en behovsanalyse til grunn for dette arbeidet, sier prosjektleder i arbeidsgruppa, Jan Reinert Vestvik, fra Sjøfartsdirektoratet.

Mandag 28. november ble første møte avholdt.

 Drømmen for oss vil være en grunnbemanning som skal gjelde for alle og ta større hensyn til antall passasjerer om bord, sier Ove Kaland, rådgiver i Norsk Sjømannsforbund.

Han mener alt ble verre da anbudspolitikken kom inn i ferjedriften.

MF HADARØY: Den er en av de største ferjene på landsbasis og går mellom Hareid og Sulesund. Maskinsjef Anne-Mone Strandmann lærer opp motormann-lærling Marcus Hagen Aaram.  

MF HADARØY: Den er en av de største ferjene på landsbasis og går mellom Hareid og Sulesund. Maskinsjef Anne-Mone Strandmann lærer opp motormann-lærling Marcus Hagen Aaram.  

Tri Nguyen Dinh

Trivelig til tross

Erling Holten trives uansett på turen fram og tilbake over Talgsjøen. Han vil seile noen år til.

«MF Tustna» har ingen heis, men da blir han sprek av alle turene opp og ned trappene mellom dekket og broa. Dessuten har de det så koselig på helgevaktene.

Kapteinen kommer med hjemmelaget karamellpudding, og maskinsjefen steker vafler. Søndag er det tid til felles cowboyfrokost. Slik kan en ferjemann også ha det.

IKKE FERGEFRI E39: MF Tomrefjord er én av fire ferjer som traffikerer sambandet Molde-Vestnes. Ferjene går hele døgnet, selv om ikke alle går om natta.

IKKE FERGEFRI E39: MF Tomrefjord er én av fire ferjer som traffikerer sambandet Molde-Vestnes. Ferjene går hele døgnet, selv om ikke alle går om natta.

Tri Nguyen Dinh