Arne Bernhardsen, kurs- og foredragsholder om arbeidsmiljøspørsmål

SPØRSMÅL: En av de ansatte på avdelinga mi er misfornøyd med opplæringa hen har fått i en jobb som skal utføres. Jeg er verneombud, men er usikker på om det er min sak?

SVAR: Svaret mitt er et ubetinget ja. Dette er en av dine oppgaver. Opplæring er grunnlag for godt utført arbeid. Produktene og tjenestene blir bedre, og den ansatte øker sin mestring og motivasjon. Det kommer virksomheten til gode.

Det er arbeidsgivers ansvar at alle arbeidstakere får nødvendig opplæring. Arbeidsmiljøloven § 4-2 (2) presiserer at arbeidstakeren skal gis personlig og faglig utvikling gjennom sitt arbeid, gis selvbestemmelse, innflytelse og ansvar, få variasjon og tilrettelegging. Å få oppfylt disse punktene har mye å si for vår opplevelse av et godt og forsvarlig arbeidsmiljø.

I Hovedavtalen LO–NHO § 18-3, kan vi lese: «Kostnadene til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar. Bedriften og de ansatte har alle ansvar for at et eventuelt kompetansegap blir tilfredsstillende dekket».

Det ligger i forståelsen av dette at både bedriften og den enkelte medarbeider har interesse for så vel etterutdanning som videreutdanning, og at de må ta felles ansvar for utviklingen av slik kompetanse. Tillitsvalgte har mulighet gjennom hovedavtalene å fremme opplæringstiltak. Mange fagforeninger og forbund gir i tillegg stipender om opplæringa må skje utenfor arbeidsplassen.

Verneombudet har noen særlige oppgaver. Det er å se til at arbeidsgiver sørger for at «arbeidstakere som bruker utstyr og anlegg eller håndterer varer, stoffer eller produkter, har nødvendig opplæring og øvelse i hensiktsmessig arbeidsteknikk, organiseringen av arbeidet, andre relevante forhold og har nødvendig kvalifikasjoner for sikker utførelse av arbeidet.» (Se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 8-1.) Opplæringen skal gjentas når det er nødvendig, og gis på et språk arbeidstakerne forstår.

Verneombudet skal særlig påse, jf. aml § 6-2 (2c), «at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring», og at arbeidet kan utføres på en sikker måte. Dette er med andre ord et arbeidsmiljøspørsmål: Manglende opplæring kan føre til unødvendige ulykker, manglende mestring og negative helseutfall.

Som verneombud kan du bruke en enkel risikovurdering for å understøtte kravene til mer opplæring, for den enkelte og samlet. Kan ikke alle ta opplæringen samtidig? Da må dere finne fram til omforente kriterier for i hvilken rekkefølge den skal gis, om det er ansiennitet eller andre faktorer som skal telle mest. Den diskusjonen må tas i samarbeid med de tillitsvalgte.