Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Tenk deg at du er ambulansesjåfør og må handle raskt i en kritisk situasjon. Idet du skal hjelpe pasienten, smeller det i ryggen. Skaden som har oppstått på jobb, gjør deg varig ufør. Likevel får du ikke yrkesskadeerstatning.

Årsak: Jobben som ambulansesjåfør er i utgangspunktet risikofylt. Belastningen du ble utsatt for, kan ikke regnes som usedvanlig i jobben, argumenterer forsikringsselskapet.

Med dagens regler kan en yrkesskadesak ende nettopp slik.

Nå vil et flertall på Stortinget endre reglene.

Strenge vilkår

For at en arbeidstaker skal få godkjent yrkesskade, må skaden skyldes en arbeidsulykke. Men vilkårene for hva som kan defineres som en arbeidsulykke, er strenge.

I folketrygdloven heter det at en arbeidsulykke må skyldes «en plutselig eller uventet» ytre hendelse som arbeidstakeren har vært utsatt for i arbeidet.

En arbeidsulykke kan også skyldes en påkjenning eller belastning som er «usedvanlig» i forhold til det som er normalt i jobben.

Dermed har mange som jobber i risikofylte yrker, som ambulansesjåfører og brannfolk, vanskeligere for å få godkjent yrkesskadeerstatning enn andre grupper.

Høy risiko for å bli påført en skade på jobb, blir tvert imot et argument mot erstatning.

– Hvis du går på jobb og blir skadet, er det viktig å ha et regelverk som ivaretar deg. Dagens regelverk har ikke fungert, sier Ingunn Reistad Jacobsen som sitter i ledelsen i Fagforbundet.

Mange av Fagforbundets medlemmer jobber i samfunnskritiske yrker, jobber som samfunnet er helt avhengig av. Likevel har de ikke kunnet være trygge på å få erstatning dersom de skulle skade seg på jobb, påpeker hun.

Flertall for endring

Tirsdag behandlet arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget et forslag fra SV om å endre reglene for yrkesskade. En samlet komité var enige om at arbeidsulykkebegrepet i loven må endres, slik at ansatte i risikofylte yrker ikke har dårligere yrkesskadedekning enn andre.

Dette er en endring fagbevegelsen har kjempet for lenge.

– LO har lenge ment at enhver risiko eller skade som skjer i arbeid, bør være omfattet av lovens bestemmelser. Uavhengig av om skaden skyldes en «typisk» risiko ved arbeidet, eller ikke, uttalte lederen for LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen, i fjor.

Øvelser på jobb

Det er også flertall på Stortinget for å sikre ansatte som skader seg under pålagte øvelser på jobb.

Skader som oppstår under trening og øvelse på jobb, har ofte ikke blitt regnet som arbeidsulykker, nettopp fordi treningen ikke har vært regnet som noen «usedvanlig» påkjenning eller belastning.

LO-Aktuelt har tidligere skrevet om anestesisykepleieren Olav Hjalmar Holm som skadet skulderen, og om miljøterapeut Ann-Sofie Franck-Ring som ødela kneet under øvelse. Begge fikk avslag på yrkesskadeerstatning til tross for at de hadde pådratt seg varige skader på jobb.

Enkelte yrkesgrupper har imidlertid hatt egne regler.

I 2022 fikk ansatte i politiet lovfestet retten til yrkesskadeerstatning, dersom de skulle skade seg under pålagte øvelser på jobb.

I juni i fjor fikk ansatte i kriminalomsorgen det samme, mens for eksempel ambulansesjåfører, ansatte i brann- og redningstjeneste eller ansatte i psykiatri og barnevern ikke har hatt samme rettighet.

Blant mange av Fagforbundets medlemmer har det skapt frustrasjon, forteller Ingunn Reistad Jacobsen.

Dette ønsker flertallet på Stortinget nå å endre på, slik at alle yrkesgrupper behandles likt.

En samlet komité ber regjeringen om å endre yrkesskaderegelverket slik at yrkesskadedekning skal gjelde også under øvelser og trening pålagt av arbeidsgiver. Forslaget bør ikke begrense seg til enkelte yrkesgrupper, men gjelde generelt for alle, presiserer et flertall av partiene.

Nye regler for yrkessykdom

Allerede i Hurdalsplattformen skrev regjeringen at den ville forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeerstatning, men endringene har latt vente på seg.

I fjor sommer sendte regjeringen et forslag om endrede regler ut på høring. Der foreslo de å legge til flere sykdommer på den såkalte yrkessykdomslista.

For å få en sykdom godkjent som yrkessykdom, må den være nevnt i yrkessykdomslisten.

Samtidig varslet regjeringen at den også ville se på om arbeidsulykkesbegrepet i loven bør endres.

– Det vil være viktig for den enkelte, ikke minst i yrker der arbeidshverdagen er risikofylt, sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Hun understreket imidlertid at en endring ikke skal føre til «vesentlig økning i samlet volum av erstatningsutbetalinger».

Departementet varslet da at den ville sende et forslag om endringer i arbeidsulykkesbegrepet ut på høring i løpet av våren.

– Jeg er veldig glad for at det er et bredt flertall på Stortinget for å endre reglene, og forventer at regjeringen følger opp dette klare mandatet, sier Ingunn Reistad Jacobsen.

Les også: Lista over yrkessykdommer er fra 1958. Nå skal den oppdateres