Jobbhelse:
Lista over yrkessykdommer er fra 1958. Nå skal den oppdateres
Regjeringen vil involvere alle parter i kartleggingen av yrkessykdommer, og særlig forske mer på kvinnehelse.
SERVITØR-HENDER: Belastningslidelser som utvikler seg over tid i muskler og skjelett, regnes ikke som yrkesskade i dag. Nå vil regjeringen fornye lista for yrkessykdom.
Sissel M. Rasmussen
Saken oppsummert
– Når dagens yrkessykdomsliste i all hovedsak har stått uendret siden 1958 sier det seg selv at den ikke er tilpasset dagens arbeidsliv, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til FriFagbevegelse.
Arbeidstakere er godt sikret gjennom dagens system, og har rett til erstatning ved skader eller sykdom på grunn av jobben.
Det er likevel behov for en forbedring og oppdatering av regelverket.
– Vi skal ha regler som er rettferdig for alle arbeidstakere, uavhengig av yrke og kjønn, fastslår Brenna.
Aktuelt: Renholder Vidala ble ufør etter slitasjeskader. Nå kan det bli enklere å få erstatning
I arbeidet med oppdateringen skal arbeidsministeren få hjelp av et rådgivende yrkessykdomsutvalg. Utvalget skal blant annet komme med jevnlige vurderinger av hvilke sykdommer som skal regnes med.
Kvinneyrker
Et regjeringsoppnevnt utvalg leverte nylig en rapport om kvinners arbeidshelse.
Utvalget har trukket fram behovet for en nasjonal arbeidsmiljøstrategi for å bedre kvinners arbeidshelse, gjennom å sette søkelys på måten arbeidet er organisert på i kvinnedominerte yrker og bransjer.
Selv fremhever arbeidsministeren viktigheten av mer forskning på typiske kvinneyrker, for å få mer kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og sykdom.
Regjeringen er allerede i gang med å styrke forskningen på området. Dette kommer fram gjennom en pressemelding.
Helse: Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Disse tiltakene kan endre dette
Sikkerhetsventil
Regjeringen foreslår også en sikkerhetsventil for sykdommer som ikke er tatt opp på yrkessykdomslista, som blant annet skal liste opp sykdommer som på nærmere vilkår kan likestilles med yrkesskade, og som dermed kan gi grunnlag for erstatning.
– Blir du skadet på jobb eller pådrar deg en sykdom på grunn av arbeidet, skal du sikres økonomisk og personlig, sier Tonje Brenna.
Todelt regelverk
Det norske yrkesskaderegelverket er todelt. Du er dekket både av folketrygden og en lovpålagt forsikring fra arbeidsgiver.
Sammen skal dette sikre full erstatning hvis du blir skadet eller syk av jobben.
– Jeg ønsker å legge til rette for fleksibilitet i regelverket slik at endringer i arbeidslivet raskere kan fanges opp, poengterer hun.
Ulykkesbegrepet
Regjeringen arbeider videre med å forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.
I neste fase skal det vurderes om arbeidsulykkesbegrepet bør endres.
– Det vil være viktig for den enkelte, ikke minst i yrker der arbeidshverdagen er risikofylt, mener Brenna.
Dette skal likevel ikke føre til vesentlig økning i samlet volum av erstatningsutbetalinger.
Departementet tar sikte på å sende på høring et forslag om endringer i arbeidsulykkesbegrepet våren 2025.
Dette blir foreslått:
En sikkerhetsventil for sykdommer som ikke er tatt opp på yrkessykdomslisten.
Et system for regelmessig revisjon av listen, og opprettelse av et partssammensatt rådgivende yrkessykdomsutvalg som skal utføre arbeidet.
Kriterier for å ta nye sykdommer inn på listen.
Arbeidsgivere og andre meldepliktige skal melde yrkesskade og yrkessykdom elektronisk til Nav, i motsetning til i dag hvor det er en papirbasert løsning.


Nå: 0 stillingsannonser