Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Nordsjøen, midtvinters 2019: Det blåser kuling, og helikopteret er urolig i luften. Den rutinerte anestesisykepleieren Olav Hjalmar Holm er på øvelse med søk- og redningsteamet. Så går det galt.

Hver gang Holm drar på arbeid i Nordsjøen, ber kona ham om å være forsiktig. Dette til tross for at hun vet at sikkerheten offshore er i høysetet. Holm svarer, som alltid, at det kan han ikke love. Deler av jobben er risikofylt.

Hvis det mot alle odds skulle gå galt, blir du en rik, men forhåpentlig ulykkelig enke, svarer han kona.

Litt på alvor og mest på spøk.

Jobben hans i det amerikanske oljeselskapet ConocoPhillips er todelt. Han er HMS-koordinator på en plattform på Ekofiskfeltet. Det vil si at han som eneste helsearbeider på plattformen skal utføre helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Holm er også sykepleier i et søk- og redningsteam som bemanner to helikopter. For å kunne håndtere nødssituasjoner som oppstår, må de holde kunnskapen ved like, og de trener regelmessig.

ADVARSEL: De som begynner å jobbe offshore, må ikke være naive. De må undersøke forsikringsordningene sine, sier sykepleieren.

Martin Guttormsen Slørdal

Tunge løft under redning

Under øvelsen denne januardagen skal søk- og redningsteamet med Holm om bord i helikopteret hente opp folk fra en båt under dem. Det er liten vits å trene i godt vær.

En redningsmann blir heist først ned til båten og fester løftestroppen på en av passasjerene. Den første som løftes opp med helikopterheisen, er normalvektig. Da han kommer opp til kanten av helikopteret, er det sykepleier Holms oppgave å dra ham trygt inn i helikopteret og sikre han. Dette er en rutineoppgave Holm har gjort veldig mange ganger. Neste person som heises opp fra båten er stor og kraftig. Både redningsmannen nede på båten, og Holm anslår vekten hans til mellom 120 og 130 kilo.

Holm tar tak i stroppen på mannen som henger og dingler i lufta utenfor helikopteret. Holm klarer å dra ham inn i sikkerhet bak i helikopteret.

SIKKERHET: I norsk petroleumsvirksomhet er sikkerheten i høysetet. Stortingets mål er at Norge skal være verdensledende innen HMS-arbeidet. Bildet er tatt fra supplybåten Stril Pioner på Snorrefeltet.

Martin Guttormsen Slørdal

Noe som ikke stemmer

Kort tid etter øvelsen kjenner Olav Hjalmar Holm at det er noe som ikke stemmer i venstre skulder.

En MR-undersøkelse bekrefter skaden. Senefestet for bicepsmuskelen i skulderen er røket, sannsynligvis da han dro den tunge personen inn i helikopteret.

Olav Hjalmar Holm blir sykmeldt fra arbeid, må operere skulderen og går igjennom en lengre periode med opptrening. Ortopeden som behandler han, mener at det er over 75 prosents sannsynlighet at skulderskaden skyldes arbeidsulykken.

Advarsel til de unge

LO-Aktuelt møter Holm hjemme i Levanger i Trøndelag. Nordlendingen pensjonerte seg i mai 2021.

Når Holm velger å fortelle sin historie, er det ikke for å rette oppmerksomheten mot skaden han pådro seg under øvelsen, men for å komme med en advarsel.

DÅRLIG TID: Ambulansepersonell har dårlig tid når de skal redde liv. Da er fort gjort å glemme riktig løfteteknikk som gjør at du tar vare på deg sjøl under arbeidet.

Kathrine Geard

– Drit i meg. Det jeg tenker på, er de unge som begynner å jobbe offshore. Uansett hvor spennende og godt betalt jobben er, må de ikke være så naive at de ikke undersøker nøye forsikringsordningene sine, sier Holm.

Han mener forsikringsordningene ikke er gode nok.

Ikke godkjent som yrkesskade

Olav Hjalmar Holm kontaktet LO, og som medlem av forbundet Industri Energi fikk han hjelp fra LOs juridiske avdeling.

– Jeg må berømme innsatsen LO-advokaten gjorde. Jeg hadde ikke vært i nærheten av å gjøre dette alene. Da hadde jeg risikert å bli sittende med saksomkostninger, og alle sparepengene ville gått med, sier han.

Holm sendte inn skademelding til forsikringsselskapet Tryg, som han var forsikret av gjennom arbeidsgiveren. Han sendte også inn til Nav. Konklusjonen til Tryg var at det ikke var en arbeidsulykke Holm ble utsatt for og at skaden ikke gir grunnlag for erstatning. Klagen på vedtaket førte heller ikke fram.

Etter tre og et halvt år hos Nav og i rettssystemet kom Trygderetten fram til det samme. Nav slo fast at det var «uomtvistelig» at redningsøvelsen i januar 2019 førte til skulderskaden.

Likevel er dette ikke en arbeidsulykke, argumenterer retten, fordi belastningen Holm ble utsatt for, ikke er «usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.» Skaden regnes derfor ikke som en yrkesskade, ifølge retten.

Holm anket vedtaket, men anken førte ikke fram.

Mistet arbeidsoppgaver

Olav Hjalmar Holm trente seg opp igjen og kom tilbake i arbeid offshore. Han kunne imidlertid ikke jobbe som sykepleier i søk- og redningsteam mer.

Konsekvensene ble at han måtte bytte plattform, og at han fikk en liten lønnsreduksjon som følge av frafall av arbeidsoppgaver.

Han begynte i stedet å jobbe 100 prosent som HMS-koordinator på en annen plattform.

– Jeg opplevde forståelse hos arbeidsgiver og at de ivaretok meg. Jeg ble også ivaretatt dit jeg kom. Men søk- og redningstjenesten var en vesentlig del av min tilværelse. Det var et stort savn å miste det arbeidsmiljøet, sier Holm, som har jobbet med akuttmedisin mesteparten av yrkeslivet.

En dreining i rettsavgjørelsene

En yrkesskade er en skade som skyldes en arbeidsulykke. Vilkåret i loven er en konkret hendelse som er uventet eller medfører en usedvanlig belastning. 

Advokat Svein Sjøgren har jobbet med saker om yrkesskade, erstatning og forsikring i over ti år, for Politiets Fellesforbund. Han mener det helt klart er blitt vanskeligere for ansatte i beredskapsyrker å få godkjent yrkesskadeerstatning. Hos Nav og i rettssystemet ender sakene om yrkesskadeerstatning med avslag på avslag på avslag, sier han.

Svein Sjøgren mener at terskelen har blitt høyere for hva Nav mener er en «plutselig eller uventet ytre hending». Det har også skjedd en dreining i rettsavgjørelsene i Trygderetten fra 2004, hevder han.

– Vi ser fra rettspraksisen at type skader som tidligere ble godkjent som yrkesskader, ikke blir det lenger, sier advokaten.

Svein Sjøgren mener dagens lovverk rett og slett ikke er godt nok. Han mener vi har kommet i den paradoksale situasjon at høy risiko for å bli påført en skade på jobb, blir et argument mot erstatning.

– De som jobber i beredskapsyrker skal sørge for sikkerheten i samfunnet vårt. Det oppleves opprørende at det skal være så vanskelig å få godkjent skade som yrkesskade som følge av arbeidsulykker i disse yrkene, sier Sjøgren.

Han argumenterer for å fjerne lovkravet om at skadehendelsen skal ha vært uventet eller medført en usedvanlig belastning. 

Lise ble skadet på jobb og forventet godkjent yrkesskade. Så enkelt var det ikke

Nav avslår flere søknader

LO-Aktuelt har innhentet statistikk fra Nav over yrkesskadesaker fra 2014 og fram til oktober 2022. Statistikken viser en markant økning i andelen avslåtte saker.

For åtte år siden avslo Nav rundt én av sju søknader. Siden har andelen avslag økt jevnt.

Per oktober 2022 er mer enn hver tredje søknad om yrkesskade avslått.

Det samlede antallet søknader var i fjor på drøyt 50.000. Det er omtrent på samme nivå som for åtte år siden.

Nav avviser imidlertid at det har vært en endring i praksis når det gjelder hva Nav regner som en «plutselig og uventet ytre hending», slik advokat Svein Sjøgren hevder.

Les mer om hva Nav svarer lenger nede i saken.

Lovendring for politiet

I september i år kom det en lovendring i politiloven. Nå kan politifolk som skader seg under organisert trening på operative politioppgaver, få erstatning selv om skaden ikke godkjennes som yrkesskade.

Lovfester forskjellsbehandling ved yrkesskade: – Skammelig, sier NFF-leder Asle Aase

Politiets Fellesforbunds arbeid med å få endret loven for politiet viser at politikerne ikke har vært klar over at yrkesskadereglene praktiseres så strengt for ansatte i beredskapsyrker, mener Svein Sjøgren.

Arbeid offshore innebærer risiko

Men politiloven gjelder ikke ansatte i andre beredskapsyrker. Også andre yrkesgrupper innen beredskap må få den samme rettigheten, mener Olav Hjalmar Holm. Han syns det er riktig og positivt at politiet nå kan få erstatning selv om skaden ikke godkjennes som yrkesskade.

Han er bekymret for den yngre generasjonen som jobber offshore. Hva vil skje om unge yrkesutøvere innen redning skader seg alvorlig under arbeid? Vil de få utbetalt forsikring eller Nav-ytelser for å klare å betjene lån og andre forpliktelser – uten langvarige og utmattende rettstvister? spør Holm.

Han mener det som skjer etter en arbeidsulykke, og konsekvensene av det, bør være på dagsorden når redningsetater møtes på seminar og for å trene sammen.

Strider mot rettsoppfatningen

LO-advokat Karl Inge Rotmo bisto Olav Hjalmar Holm i møte med Trygderetten og forsikringsselskap.

– Vi har mange saker der avgjørelsene forundrer oss, og dette er en av dem, sier Rotmo.

Også han mener det er et stort paradoks at høy risiko for å bli påført en skade på jobb blir et argument for at man ikke skal få erstatning.

– Dette strider imot allmenhetens rettsoppfatning, fastholder Rotmo.

En dag er det alvor

Rotmo sier at en arbeidstaker er underlagt arbeidsgivers styringsrett, og må utføre sitt arbeide med arbeidsgivers utstyr, rammer og forventninger. Da må arbeidstakeren være trygg på at han eller hun får erstatning dersom ulykken er ute.

– En dag er det alvor, og da må de som er avhengig av hjelpen, være trygge på at redningsmannskapet vil gjøre sitt ytterste for å redde dem, sier Rotmo.

Lov om yrkesskade fra 1990 sikrer arbeidstaker erstatning for mange skader som oppstår i arbeid. At arbeidstaker må akseptere risiko i arbeidet, og at den som påfører skaden blir fritatt for erstatningsansvar, hører historien til, sier Rotmo. Dette var lovgiver klar på da loven kom, sier han.

Karl Inge Rotmo mener det er merkelig at de som har risikofylte arbeidsoppgaver, skal stille dårligere enn andre fordi oppgaven er «vanlig» og påkjenningen ikke er tilstrekkelig «avvikende» fra det som forventes i yrket. 

– Avgjørelsen i Olav Hjalmar Holms sak er i strid med lovforarbeidet, mener Karl Inge Rotmo.

I STRID MED RETTSOPPFATNINGEN: LO-advokat Karl Inge Rotmo mener avgjørelsen i saken til Olav Hjalmar Holm er i strid med allmenhetens rettsoppfatning.

Sissel M. Rasmussen

– Ingen endring i Navs praksis 

Seksjonssjef i Nav, Bente Thori-Aamot, skriver i e-post til LO-Aktuelt at de ikke kan uttale seg i enkeltsaker uten at de har samtykke fra den det gjelder.

Ifølge seksjonssjefen har det ikke har vært noen endringer i regelverk eller praksis de siste årene når det gjelder hva Nav regner som en «plutselig og uventet ytre hending», slik advokat Svein Sjøgren hevder.

At Nav avslår flere søknader om yrkesskade nå enn før, forklarer Thori-Aamot langt på vei med endrede rutiner hos Nav. Noe av økningen kan ha sammenheng med en ny praksis for avslag når den som har skadet seg, ikke sender inn nødvendige opplysninger innen fristen, påpeker hun. «Dersom vi senere får disse opplysningene, vil vi behandle saken på nytt», skriver seksjonssjefen.

I tillegg har en sentralisering av saksbehandlingen ført til en mer ensartet praksis. Det kan på noen områder ha resultert i at flere saker blir avslått, påpeker hun.

«Rettsavgjørelser som blir tatt inn og omtalt i rundskrivene våre kan også ha bidratt til en mer ensartet praksis», skriver Thori-Aamot.