Forfatterne er splittet på seks organisasjoner: – Vi står mye svakere enn vi kunne ha gjort

Det vedtok forbundet på sitt landsmøte på Kulturhuset i Oslo i helgen.

– Vi har alltid ment at én organisasjon på forfatterfeltet ville være det beste, sa Eystein Hanssen, leder av Forfatterforbundet.

Det er mer enn kunstneriske grunner til dette. At 80-90 prosent av de samlede midlene til de seks forfatterorganisasjonene i dag går til overlappende virksomhet, er også et sterkt argument, mener han.

– Vi står alle sammen organisatorisk mye svakere enn vi kunne ha gjort, sa Hanssen.

Debatten om sammenslåing av de seks forfatterorganisasjonene i Norge ble det mest sentrale spørsmålet på forbundets landsmøte.

Forbundsleder Eystein Hanssen skisserte tre ulike modeller for en felles organisasjon.

Han påpekte at det han kaller silo-tenkningen er et hinder for samarbeid. Og mente at i en paraplyorganisasjon ville ingen miste sin egenart.

Etter en debatt hvor flere fra salen også deltok, vedtok Forfatterforbundet at de skulle prioritere å jobbe for en paraplyorganisasjon.

I vedtaket ligger det imidlertid en åpning for at det på sikt kan dannes en egen felles forfatterorganisasjon, men de fleste ser på dette som et langt lengre lerret å bleke.

I juni skal forfatterorganisasjonene møtes for samtaler om framtida.Bakgrunn: Forfatterforbundet vil samle alle forfatterorganisasjonene

Hva de andre mener

Som gjester på landsmøtet var også Ellisiv Lindkvist og Bjørn Vatne, henholdsvis leder av Dramatikerforbundet og Den norske Forfatterforening.

Begge måtte, uten å få komme til orde, høre på flere innlegg som stilte seg kritisk til forfatterforeninger som har kvalitetskriterier for medlemskap og bygger på tanken om laug.

Spenningen nå er hva som vil skje når alle møtes til samtaler i juni.

Lindkvist er avventende.

– I Dramatikerforbundet har vi ikke avvist samarbeid. Vi ble også et LO-forbund før Forfatterforbundet, så et samarbeid på det grunnlaget er ikke noe problem.

– Men vi seks er som organisasjoner likevel svært ulike, så en paraplyorganisasjon er nok mer realistisk enn en sammenslåing, sier hun til Frifagbevegelse.

Mens Forfatterforbundet og Dramatikerforbundet er medlemsforbund i LO, står Den norske Forfatterforening (DnF) utenfor.

På sitt årsmøte andre helga i mars vedtok DnF å gå inn for sonderinger med de andre organisasjonene om en mulig sammenslåing.

Bjørn Vatne innrømmer at det ble sagt mye som han kunne ønsket å kommentere, men også han avventer til junimøtet.

Når det gjelder utfordringen om LO-tilknytning, syns han Eystein Hanssen summerte bra opp alternativene.

– Med Forfatterforbundets vedtak om at det i første rekke skal arbeide for en paraplyorganisasjon, så er jo heller ikke LO-medlemskap foreløpig aktuelt, sier Bjørn Vatne.

Vederlagsmidlene tilhører kollektivet

Forbundsleder Hanssen holdt en åpen og ærlig innledningstale der han aldri la skjul på at de kollektive statlige vederlagsmidlene tilhører hele kollektivet av kunstnerne. Og at kunstnerisk kvalitet ligger i bunn når statlige stipender skal deles ut.

Han viste til at to podkaster – en fra Morgenbladet, en fra Minerva – slo fast at det ikke fins noen fasit på kunstnerisk kvalitet og aktivitet. Dette ble sagt med blant annet lederen av Den norske Forfatterforening, Bjørn Vatne, til stede på gjestebenken.

– Vi har de beste litterære ordningene i verden, sa Hanssen.

Men ordningene kan være truet. For bakom spøker både en gradvis nedgang i boklesingen her til lands og den nye digitale vidundermedisinen kunstig intelligens. Dette er utfordringer som løses bedre i fellesskap enn hver for seg, mener Forfatterforbundet.

Rosemalt boklesingen

Er den norske litterære modellen truet? Det var spørsmålet som åpnet landsmøtet og var oppe til debatt. Her er det snakk om våre ordninger med statlige stipend, opphavsrettsbaserte vederlagsordninger og ikke minst innkjøpsordningen av bøker til folkebibliotekene våre. Altså de ordninger som forbundsleder Hanssen kaller verdens beste.

Skjønt, det lar seg ikke lenger skjule at boklesingen er truet av mange andre kommersielle medier. Ikke minst de digitale sosiale mediene. Også arbeiderpartipolitiker Torstein Tvedt Solberg, som deltok i debatten, er seg også bevisst at den brede politiske enigheten som råder på kulturfeltet i Norge i dag, ikke kan tas for gitt.

Mens Tine Kjær, direktør for skjønnlitteratur i Cappelen Damm fulgte opp.

– Tenk om vi får noen unge politikere som ikke finner bøker relevante, som ser på dem som tran eller ikke skjønner at bøker er helt nødvendige i et samfunn. Vi må være på vakt. Vi har altfor lenge rosemalt boklesingen her til lands, sa hun.