Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

De har måttet takle stor arbeidsmengde, smittefare og betydelig uforutsigbarhet. Kommuneansatte i blant annet helse og omsorg, i barnevernet, skoler og barnehager og i Nav har stått overfor helt nye og krevende utfordringer de siste månedene.

Likevel er det kun et mindretall av kommunene som har valgt å ta de ansattes representanter med i kommunens krisestab. Det viser en ny undersøkelse som analyseinstituttet Sentio har utført på oppdrag fra Fagforbundet.

Her har Sentio spurt kommunenes politiske og administrative ledere om fagforeningene eller de tillitsvalgte har blitt tatt med i kommunenes krisestaber under koronakrisen. I 29 prosent av kommunene er svaret ja. I 56 prosent av kommunene har de tillitsvalgte ikke blitt tatt med. I ytterligere 15 prosent gir politisk og administrativ ledelse ulikt svar. Det i seg selv er ikke et godt tegn, mener nestleder i Fagforbundet, Sissel Skoghaug.

– Når 15 prosent svarer ulikt, tyder ikke det på at kommunen har et veldig bevisst forhold til partssamarbeidet, mener hun.

Tillitsvalgte vet hvor skoen trykker

At 56 prosent av kommunene svarer at de ikke har tatt de tillitsvalgte med i kriseledelsen, er altfor dårlig, mener Fagforbundet.

– I den situasjonen vi er i nå, med så mange berørte ansatte, er et godt samarbeid mellom de ansattes representanter og kommunens ledelse helt avgjørende, sier Skogshaug.

Hun mener kommuner som ikke har tett dialog med de tillitsvalgte, risikerer å få et dårligere forhold til sine medarbeidere, samtidig som det kan bli vanskelig å få satt endringene en ønsker ut i livet.

– Tillitsvalgte er tett på de ansatte, og vet hva som rører seg ute på arbeidsplassene. Der de ansattes representanter ikke har vært med, får du tyngre og tregere prosesser, sier Skoghaug.

p

Fikk høre om dødsfall via media

I Kristiansand kommune har de hatt en overordnet kriseledelse bestående av kommunedirektøren, ordføreren, direktørene for de ulike tjenesteområdene og beredskapssjefen. I tillegg har et tjenesteområde som helse og mestring hatt sin egen kriseledelse. Her har hovedverneombudet sittet, men ikke de hovedtillitsvalgte.

– I begynnelsen måtte vi nesten mase oss til møter og informasjon, sier Bodil Torsvik, som én av Fagforbundets tre hovedtillitsvalgte innen helse i kommunen.

Samarbeidsmøter har de hatt to ganger i uka, opplyser Torsvik. Én gang med den overordnede kriseledelsen og én gang med kriseledelsen innen helse og mestring. Likevel mener hun informasjonsflyten kunne vært mye bedre.

Med 1700 medlemmer bare innenfor helseområdet jobbet de tillitsvalgte i Fagforbundet nesten døgnet rundt den første tiden.

– Det var mange spørsmål fra medlemmene, mye usikkerhet og rykter som gikk. Skal vi bruke munnbind eller ikke? Har vi nok smittevernutstyr? Hva er situasjonen på de ulike sykehjemmene?

Hittil har åtte personer dødd som følge av covid-19 i Kristiansand. Alle åtte har vært beboere på sykehjem. De tillitsvalgte reagerte blant annet på at de ble orientert om de første smittetilfellene og dødsfallene via media, forteller Torsvik.

Innrømmer manglende samarbeid

Brede Skaalerud, direktør for helse og mestring i Kristiansand kommune, gir Torsvik langt på vei rett.

– Dette var en situasjon ingen hadde erfart før. Det hele kom veldig kastet på oss. Informasjonsbehovet var stort, og i første fase klarte vi ikke å involvere de tillitsvalgte godt nok, sier han.

Han understreker at holdningen hele tiden har vært at samarbeidet med de tillitsvalgte og verneombudene har vært sentralt i håndteringen av krisen, og at det heller ikke er noen prinsipiell grunn til at de tillitsvalgte ikke ble med i kriseledelsen.

ETTERLYSTE MER INFORMASJON: Bodil Torsvik, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Kristiansand kommune, skulle gjerne hatt enda tettere dialog med kommuneledelsen under koronakrisen.

Privat

Bodil Torsvik tror kommunen hadde vært tjent med å inkludere de tillitsvalgte bedre fra start.

– Det kunne dempet mye uro blant de ansatte, sier hun.

Det er en oppfatning Brede Skaalerud deler. Fra midten av april har dialogen bedret seg, forteller begge. Og Skaalerud sier til LO-Aktuelt at kommuneledelsen vil vurdere å ta de tillitsvalgte inn i kriseledelsen dersom det skulle komme en ny krisesituasjon.

– Vi har lært av dette, sier han.

KS vil ikke blande seg

Kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, KS, sier til LO-Aktuelt at de ikke har tatt noe standpunkt til hvorvidt tillitsvalgte bør være en del av kriseledelsen i kommunene eller ikke

– KS vil generelt oppfordre til et godt partssamarbeid i kommunene, men hvordan de velger å organisere samarbeidet i denne situasjonen, får være opp til hver enkelt kommune. Noen kommuner er små, andre er store. Noen har formell dialog, andre mer uformell. Her må den enkelte kommune finne gode måter å organisere dialogen og samarbeidet på, sier Tor Arne Gangsø, områdedirektør for arbeidsliv i KS.

p

Et godt partssamarbeid lokalt kan sikres også uten at de ansatte er representert i krisestaben, mener Gangsø. Samtidig ser han heller ingen ulemper ved å inkludere de tillitsvalgte.

KS’ inntrykk er at samarbeidet mellom partene i all hovedsak har fungert godt i krisetiden. Det mener også Mimmi Kvisvik som leder Fellesorganisasjonen (FO), forbundet for sosionomer, vernepleiere, barnevernspedagoger og velferdsvitere.

– Det er store forskjeller kommunene imellom, men våre tillitsvalgte rapporterer stort sett om et bedret samarbeid og en bredere involvering av de tillitsvalgte under krisen, sier hun.

En bjørnetjeneste

Nestleder i Fagforbundet, Sissel Skoghaug, mener kommunene som har valgt ikke å inkludere de tillitsvalgte i kriseledelsen, gjør seg selv en bjørnetjeneste.

– Kan man ikke ha et godt partssamarbeid uten at de tillitsvalgte er representert i kriseledelsen?

– Å inkludere de ansattes representanter i krisestaben er udelt positivt. Ved ikke å gjøre det risikerer man i stedet å måtte gå flere runder med de ansatte, noe som er tungrodd og lite effektivt.