André Kjernsli

andre.kjernsli@lomedia.no

Snart skal innbyggerne velge nytt kommunestyre. Og hvordan Larvik skal betale for utgiftene sine, er det store temaet i den lokale valgkampen.

Også kommunene merker på budsjettene at alt blir dyrere. Som enkeltpersoner har vi mulighet til å justere forbruket vårt, men kan kommunene gjøre det samme? Og hva blir i så fall konsekvensene?

Larvik kommune har lave inntekter og høy gjeld. Innbyggertallet er økende, men fram mot 2050 vil antall innbyggere over 80 år være fordoblet, ifølge SSB.

I fjor ble den økonomiske situasjonen forverret. Strømmen ble dyrere. Rentene økte. Og koronapandemien varte lenger enn forventet. Det ga kommunen ei ekstraregning på 170 millioner kroner.

Da må man enten kutte i tilbudet til innbyggerne, eller finne en måte å øke inntektene på. Larvik kommune valgte det siste.

– Jeg så ingen annen løsning enn å anbefale at kommunen innførte eiendomsskatt fra 2023, sier kommunedirektør i Larvik Gro Herheim.

Lokalvalget 2023: Se hvor mye din kommune tjener på eiendomsskatten

Ingen steder å kutte

Hun forteller at den økonomiske situasjonen i kommunen er så alvorlig at eiendomsskatten ikke er nok til å redde budsjettene. 

– Jeg har aldri gitt så tøffe råd som dette før, sier hun.

– Er det ikke bare å kutte i kostnadene?

– Larvik er den tolvte mest effektive av landets 356 kommuner, det er ikke mange steder vi kan kutte, forklarer kommunedirektøren.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble enige med Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt om å lytte til rådet fra kommunedirektøren, og innførte eiendomsskatt i kommunen. 

Eiendomsskatten skal vekk

«Ingen mission er impossible for Høyre», sier Birgitte Gulla Løken, der hun henger i et rep under et helikopter.

Scenen er tatt fra en kinoreklame i sommer, og Løken er Høyres ordførerkandidat i kommunen. Partiet lover å fjerne eiendomsskatten i Vestfold-kommunen dersom de vinner valget.

Men hvordan skal den fattige kommunen klare seg uten eiendomsskatt?

Høyres svar er blant annet å selge all overflødig kommunal eiendom, tettere samarbeid med frivilligheten, aktivitetsplikt for de som mottar sosialstønad, og skolesammenslåing.

– Vi er innstilt på å ta flere virkemidler i bruk for at innbyggerne skal slippe å betale eiendomsskatt, sier Løken.

Ordførerkandidatene Elin Nyland (Ap) og Birgitte Gulla Løken (H) står ikke lenge på torvet i Larvik før spørsmålene kommer.

André Kjernsli

Lenge leve frivilligheten

Høyre vil at kommunen i større grad setter alle gode krefter i sving.

Løken ønsker å bruke mulighetene som ligger i seniorene. Hun forklarer dette med at vi lever stadig lenger og er friskere, at mange pensjonister ønsker å bidra.

– Innbyggerne må være innstilt på endringer, fortsetter Løken.

Hun mener frivillige lag og foreninger kan påta seg ulike oppgaver, for en sum penger. Planting og stell av offentlig eiendom er et eksempel.

Løken ser også for seg at frivillige matverter kan stå for utlevering av måltider på sykehjem, og viser til at dette gjøres i Oslo. Hun mener dette er noe de bør få til i Larvik kommune også.

Ordførerkandidaten mener det, med Høyre i førersetet, vil være svært realistisk å fjerne eiendomsskatten i Larvik i løpet av de neste fire årene.

– Men det er ikke sikkert at alle endringene vi foreslår vil bli like populære, avslutter Løken.

Tillitsvalgte reagerer

Det har Høyres ordførerkandidat rett i. Flere tillitsvalgte i Larvik kommune reagerer på Høyres valgkampløfter.

Hilde Kjær Fagerholt og Vegard Holt Hansen er hovedtillitsvalgte, og henholdsvis leder og nestleder av Fagforbundet i Larvik. De er redde for at Høyre vil kutte hardt i ikke-lovpålagte kommunale tjenester for å få i land et budsjett.

– Skal vi bli en kommune som kun tilbyr tjenester som er nedfelt i lovverket, spør de.

En del kommunale tjenester er lovpålagte. De må alle kommuner tilby.

I tillegg yter alle kommunene en rekke tjenester som bestemmes lokalt – og som reflekterer behovene i den enkelte kommune.

Larvik har for eksempel tilbud til mennesker med psykiske utfordringer, ettervernstilbud til de som sliter med rus og flere fritidstilbud til unge.

Hilde Kjær Fagerholt og Vegard Holt Hansen er leder og nestleder i Fagforbundet i Larvik. De reagerer på Høyres løfte om å fjerne eiendomsskatten i kommunen.

André Kjernsli

Bekymret for de svakeste

Fagerholt er redd for at de lokale tjenestene forsvinner dersom kommunen må kutte.

I tillegg til å være uenig i mye av det Høyre foreslår, ser hun ikke hvordan kuttforslagene skal veie opp for de inntektene kommunen mister ved å fjerne eiendomsskatten.

Og det å lene seg på frivilligheten har hun liten tro på.

– Hvem er disse frivillige? Er det pårørende? Og er det frivillig i det øyeblikket de mottar godtgjørelse for det de gjør, slik Høyre foreslår?

Vegard Holt Hansen er opptatt av god offentlig velferd, og at barn og unge ikke skal havne utenfor.

Han bruker ungdomssenteret i Larvik som eksempel. Der tilbrakte han selv mye tid i oppveksten.

– Jeg har sett mange ungdommer ha stor glede av det stedet. Hva skjer dersom ungdomssenteret må redusere aktiviteten på grunn av kutt i budsjettet? spør han.

Aktuelt: Fem ting du bør vite om eiendomsskatt

Eneste utvei

Ordførerkandidat i Larvik for Arbeiderpartiet, Elin Nyland, sier at det var en tung beslutning å innføre eiendomsskatt i kommunen.

– Men dersom vi skal fortsette å tilby gode tjenester til befolkningen i kommunen, er dette eneste utvei akkurat nå, sier hun.

Elin Nyland (AP) mener Larvik kommune må beholde eiendomsskatten.

André Kjernsli

Nyland mener det ikke er realistisk å budsjettere med stor innsparing uten å samtidig være villig til å kutte i ressursene som brukes på noen av de svakeste i kommunen. 

– Jeg har ingen tro på å legge viktige oppgaver over på frivilligheten, sier ordførerkandidat Nyland.

Hun er bekymra for at kuttene Høyre foreslår, vil gå utover innbyggerne, og ser heller ikke at regnestykket til den politiske motstanderen går opp.

Nyland er tydelig på at politikerne ikke kan kutte i tjenester som de vet er viktige for dem som bor der.

Hun er opptatt av at de som bor i Larvik kommune skal føle seg trygge.

– Dette handler om hva kommunen skal være for innbyggerne, avslutter hun.

Striden skal avgjøres

Larvik kommune skal etter planen øke eiendomsskatten på private boliger fra én til fire promille fram mot 2026. Beregninger viser at eiendomsskatten i 2026 vil gi kommunen en nettoinntekt på litt under 150 millioner kroner.

Snart skal innbyggerne avgjøre striden om eiendomsskatten ved å gi sin stemme.

De som er for eiendomsskatt i Larvik kaller det et veivalg.

André Kjernsli