Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Jonas Sandboe (foto)

– Vi er nødt til å få til et skatteforlik.

Et bredt skatteforlik står høyt oppe på NHO-sjef Ole Erik Almlids ønskeliste til regjeringen denne høsten.

Kort tid etter at han overtok som finansminister, inviterte Jens Stoltenberg de andre partiene på Stortinget til et bredt skatteforlik.

Den gang ble han møtt med en kald skulder. Nå, etter valget, forsøker han igjen.

28. oktober har finansministeren invitert alle de politiske partiene til et møte for å drøfte muligheten for en skattekommisjon.

Målet er å få til endringer i skattesystemet.

Les også: Politikerne krangler om skatt. Her er grunnen

Møte om skattekommisjon

«Et bredt forlik vil gi trygghet og forutsigbarhet for næringslivet, og jeg mener at en skattekommisjon vil øke sannsynligheten for at vi får det til», skriver Jens Stoltenberg i en e-post til E24.

NHO-direktør Ole Erik Almlid beskriver det som avgjørende at partiene kommer til en enighet.

– Vi har jo klar forståelse av at man ikke kan få gjennomslag for alt, men det som er viktig for oss, er å få en betydelig reduksjon av eierbeskatningene, slik at private eierskap i Norge har like vilkår som utenlandske eiere, sier Almlid til LO-Aktuelt.

Eierbeskatningen handler både om formuesskatten, utbytteskatten og den såkalte exit-skatten som betales dersom en flytter ut av landet, forklarer Almlid.

– Vi må ta ned formuesskatten, og vi må ta ned utbytteskatten. Exit-skatten må endres slik at den stimulerer til at folk holder seg her, men også til at folk kommer hit.

Nøyaktig hvordan de ulike delene av eierbeskatningen bør endres, ønsker NHO-sjefen ikke å kommentere nå.

– Der har vi veldig respekt for at en må komme i gang med arbeidet.

Krevende å få enighet

Både før og etter valget har Arbeiderpartiet lovet at det samlede skattenivået ikke skal øke. Men verken SV, Rødt eller Miljøpartiet De Grønne ønsker noe skattetak.

Også LO støtter ideen om et bredt skatteforlik, men stiller som krav at et forlik sikrer et omfordelende skattesystem.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad har tidligere uttalt at LO ikke kan stille seg bak et forlik hvor formuesskatten kuttes, dersom det ikke innføres andre måter å skattlegge de største formuene på. 

Uenigheter til tross, NHO-sjefen tror et skatteforlik er mulig.

– Vi skjønner at vi ikke kan få gjennomslag for absolutt alle posisjoner. Det ligger jo i ordets forstand. Et forlik betyr at du må inngå kompromisser.

– Men jeg forventer at alle partier prøver så godt de kan å strekke seg. En, for å bli enige om en prosess. To, for å bli enige om noe som kan være et forlik som styrker norske arbeidsplasser og bedrifter. Det er viktig for oss.

Bekymret for forhandlingene

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått å øke bunnfradraget i formuesskatten, altså grensen for når en må begynne å betale formuesskatt.

Videre foreslår regjeringen å kutte inntektsskatten med i alt 4,3 milliarder kroner.

– Hvis vi ser tilbake på de siste fire årene, så var nok dette et budsjett som var mer i tråd med det vi kunne ønske. Det er ikke nok, men de gjør en del grep som vi vil stille oss bak.

I november starter regjeringen Støre forhandlingene med de andre partiene på venstresiden for å sikre flertall for neste års budsjett. Og det er nå det virkelig gjelder, mener Almlid.

NHO-sjefen ber Arbeiderpartiet holde igjen, og er opptatt av at forhandlingene ikke må ende med skatteøkninger for næringslivet.

– Egentlig er vi er mest spent på det som skjer fra nå og utover høsten, sier han.

Statsbudsjettet: LO krever mer penger til kommunene

Skatt, kraft og markedsadgang

Foruten et skatteforlik, er det særlig to krav NHO stiller til regjeringen denne høsten:

• Mer kraft og mer nett.

• At regjeringen sikrer markedsadgang for norske bedrifter i en urolig verden.

– Det må bygges mer nett og mer kraft. Det er helt essensielt for hele Norge. Ikke minst for et næringsliv som skal omstille seg i enda større grad til å kutte klimautslipp, men også for å etablere ny industri i Norge.

Almlid er opptatt av at det ikke må komme forslag fra samarbeidspartiene i budsjettforhandlingene, som gjør det vanskeligere å oppnå målet om mer kraftproduksjon og mer utbygging av nett.

– Du er engstelig for at det kan komme begrensninger på vindkraft for eksempel?

– For eksempel. Det er absolutt et godt eksempel.

Internasjonal handel

NHO-sjefen frykter også at samarbeidspartiene kan komme til å presse regjeringen til å blokkere for EU-direktiver.

– Å stå for EØS-avtalen er noe av det aller viktigste vi skal gjøre. Vi må derfor sikre at vi ikke har et stort etterslep på direktiver, som vi forpliktes av gjennom EØS-avtalen, sier han.

I januar satte Støre hardt mot hardt i spørsmålet om tre EU-direktiver i EUs fjerde energimarkedspakke. Det førte til at Senterpartiet gikk ut av regjering.

– Dette var jo en så viktig sak for Jonas Gahr Støre at han tok en regjeringskrise på det. Det legger vi merke til, sier Almlid.

Han gir regjeringen ros for arbeidet med å sikre norske bedrifter adgang til internasjonale markeder.

Donald Trump har siden han tiltrådte innført høy toll mot en rekke land. Tollsatsene rammer Norge både direkte og indirekte ved at EU innfører beskyttelsestoll som kan ramme Norge.

Tidligere i oktober ble det kjent at Norge trolig får unntak fra EUs importtoll på stål. Nå jobbes det med å sikre et tilsvarende unntak på import av ferrolegeringer, som brukes i stålindustrien.

Almlid trekker også fram Norges nye frihandelsavtaler med India og Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay.

– Vi har et veldig klart inntrykk av at både Jonas Gahr Støre og hans kolleger i regjeringen er veldig opptatt av å sikre markedsadgang. Jeg synes vi jobber godt med dem på det som skjer ute, og det er ekstremt viktig for arbeidsplasser i Norge, sier Almlid.