Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Det er gått vår og sommer siden finansminister Jens Stoltenberg inviterte partiene på Stortinget til et såkalt bredt, tverrpolitisk skatteforlik i mars.

Snart har også høsten gått med. Stoltenberg har riktignok omsider invitert partiene til et forberedende møte, men enn så lenge synes de fortsatt å være langt fra et forhandlingsbord.

Så hva skjer egentlig? Får vi lavere skatt? Blir arveavgiften gjeninnført? Hva med formuesskatten som tilsynelatende var på alles lepper før valget? Og hva er egentlig en «bredt sammensatt skattekommisjon»?

FriFagbevegelse prøver å gi deg noen av svarene – basert på hva vi vet så langt.

1. Får vi lavere skatt?

Det kan komme lettelser i både inntektsskatten og formuesskatten. Flere partier på ikke-borgerlig side har tydelig tatt til orde for å øke bunnfradraget i formuesskatten. Det er den samlede verdien av det du kan eie før myndighetene krever at du betaler formuesskatt av det.

Også på borgerlig side blir det snakket om økt bunnfradrag og å verdsette formue enda lavere enn markedsverdien. Disse verdsettelsesrabattene bidrar til å gjøre skatteregningen mindre.

Det som så langt synes å være et tydelig skille mellom de to blokkene i norsk politikk, er at venstrepartiene vil kompensere for redusert formuesskatt for dem med relativt lave formuer med økt skattetrykk på dem som har og får mest.

Flere partier – på begge sider av midtstreken – har dessuten tatt til orde for lavere inntektsskatt for å styrke motivasjonen folk har for å jobbe.

2. Hva med bedrifter, eiere og gründere?

Alle parter er opptatt av behovet for forutsigbare og stabile rammevilkår for næringslivet og å bedre skjerme bedrifter i oppstartsfasen. Men landskapet er komplisert og uoversiktlig.

Bedriftene og eierne må i dag blant annet ut med selskapsskatt, utbytteskatt, formuesskatt i tillegg til inntektsskatt, grunnrenteskatt, tonnasjeavgift, finansskatt og naturressursskatt.

Norske eiere er dessuten pålagt skattekrav utenlandske eiere slipper unna.

Og det kan være glidende overganger som kan få skillet mellom den personlige og profesjonelle sfæren til å bli uklart.

En sentral del av forliksforhandlingene kommer derfor trolig til å handle hvor mye skatt som skal betales på utbytte og selskapsinntekter.

Det vurderes lettelser for mindre bedrifter – men LO og venstresiden mener omfordeling og rettferdighet må veie tyngst, slik at de med størst evne til å betale fortsatt bidrar mest.

3. Men hva er egentlig et skatteforlik, og hvorfor trenger vi det?

Et skatteforlik er et kompromiss på Stortinget der flere partier blir enige om rammer og prinsipper for skattesystemet over tid.

Poenget er å skape ro – og beskytte både folk og bedrifter mot hyppige og uforutsigbare endringer.

– Trygg økonomisk styring krever gode langsiktige prioriteringer, hvor et velfungerende og tillitsbasert skattesystem er en viktig brikke, sa finansminister Stoltenberg da han tok initiativ til å sette ned en ny skattekommisjon som skulle rede grunnen for forhandlinger om et forlik i Stortinget.

Regjeringen ønsker ikke at et nytt forlik rokker ved hovedmålene med skattereformen fra 1992 om en mer rettferdig fordeling av skattebyrden.

Reformen skulle sikre stabilitet og forutsigbarhet i skattereglene over tid, og innførte delingsmodellen som skiller mellom kapitalinntekter og arbeidsinntekter.

Vi trenger å legge bak oss en periode med «stor ustabilitet», ifølge KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse:

– Spesielt for næringslivet, med endrede rammevilkår og skatteøkninger. Det er for høy eierskapsbeskatning. Vi trenger forutsigbarhet og ro i skattepolitikken. Derfor er vi med på dette, sa hun til VG nylig.

4. Hva er partiene uenige om?

Det er grunnleggende uenighet om det samlede skatte- og avgiftsnivået.

Det borgerlige partiene – Høyre, Frp, KrF og Venstre – har gått sammen om å mene at et skatteforlik bør gi et lavere samlet skatte- og avgiftsnivå.

Regjeringen har på sin side garantert at skatte- og avgiftstrykket ikke skal øke over dagens nivå. Det kan bety at skattelettelser på ett område, må dekkes inn ved at man øker på et annet.

Rødt og SV stiller seg uforstående til at man ikke skal kunne se på muligheter for å øke statens skatteinntekter.

SV-leder Kirsti Bergstø peker overfor FriFagbevegelse blant annet på bankenes store overskudd og de store teknologiselskapene som objekter hvor det kan hentes betydelige beløp fra.

Det kan tenkes at det vanskeligste å bli enige om i et skatteforlik er nivået på selskaps- og eierbeskatningen.

5. Hva kan det virke som om de er enige om?

FriFagbevegelses dekning tyder i hvert fall på at partiene flest er positive til å senke formuesskatten for de aller fleste, og spesielt dem med relativt små formuer.

Det kan for eksempel gjøres ved øke bunnfradraget, endre satser og sette opp verdsettelsesrabattene. Disse rabattene innebærer at verdien som du må betale skatt av settes lavere enn markedsverdien.

Bare Frp gikk til valg på å avvikle formuesskatten, men også Listhaug & co. vil gå veien om økt bunnfradrag og rabatter.

De rødgrønne partiene vil kompensere for lavere formuesskatt i bunn med å heve vesentlig på toppen, altså at de med størst formue må betale mer enn i dag.

Også LO åpner for endringer i formuesskatten, men understreker at progressiviteten i skattesystemet – at de som har mest også betaler mest – må ivaretas og styrkes.

I dag er det mulig for de rikeste å "trikse og mikse", slik at de i praksis slipper unna hele skatteregningen, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Flere synes også å se positivt på lettelser i inntektsskatten for arbeidstakere.

6. Hvorfor kjekler politikerne om behovet for en skattekommisjon?

En skattekommisjon skal sette hele skattesystemet under lupen og foreslå endringer som kan bidra til formålet med et skatteforlik.

Kommisjonen skal være bredt sammensatt, noe som kan bety at både partier, fagfolk og organisasjoner kan bli involvert.

Men det er hittil langt fra avklart hvordan en kommisjon skal settes sammen og hvem som skal representeres.

Den borgerlige opposisjonen frykter at det kan ta en hel stortingsperiode fra nedsettelsen av en kommisjon til Stortinget får forelagt seg noe som kan behandles og vedtas.

De fire borgerlige partiene har derfor gått sammen om å foreslå å hoppe bukk over kommisjon og heller nedsette et utvalg av stortingspolitikere.

Et slikt utvalg skal ta utgangspunkt i den kunnskapen som allerede foreligger, blant annet gjennom Skatteutvalgets rapport og anbefalinger fra 2022.

7. Når er forliket ferdig?

Stoltenbergs opprinnelig plan og ønske var å ha forliket ferdig vedtatt innen statsbudsjettet for 2027 skulle spikres.

Men på grunn av opposisjonspartienes avvisning av invitasjonen i våres, er tidshorisonten blitt forskjøvet til 2028-budsjettet.

De borgerlige partiene har ved flere anledninger sådd tvil også om den muligheten, og sa så sent som i forrige uke at de mener det kan bli vanskelig å få noe i havn før stortingsvalget i 2029 med regjeringens opplegg.

8. Må alle partiene blir enige?

Nei. Stoltenberg har understreket at det viktigste ikke er at alle partiene på Stortinget er med på et forlik.

Han finner det derimot avgjørende at skatteforliket strekker seg over midtstreken i norsk politikk for at det skal kunne stå seg over tid og gjennom ulike flertall i Stortinget.

Det tilsier at Høyre er med og trolig også Fremskrittspartiet, som er det nye tyngdepunktet på høyresiden i Stortinget.

Det hører med til unntakene at Stortinget kommer fram til politiske forlik hvor alle er med.

De siste årene har vi hatt klimaforlik, pensjonsforlik, skatteforlik, barnehageforlik, pensjonsforlik, forsvarsforlik og Ukraina-forlik.

Ofte har et eller flere partier brutt forhandlingene og markert uenighet ved å stille seg utsiden.

Langtidsplanen for Forsvaret er et sjeldent eksempel på det motsatte. Den ble enstemmig vedtatt i fjor sommer. Det var første gangen alle partiene på Stortinget samlet seg om en langtidsplan for Forsvaret.