tekst og foto: Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Klemfare! Skiltene advarer for annenhver meter du trør. Men den vanligste klemma, tidsklemma, er et ukjent begrep her på Tines sentrallager på Heimdal i Trondheim. De 162 ansatte har liv utenom jobben. De jobber nemlig bare seks timer hver dag. Det har de gjort siden 2007.

– Det går an å hvile eller være sosial etter jobb og få lagt seg i rett tid, sier hovedverneombud Torkil Bakken.

Kveldsskiftet slutter 3 timer før

Dagskiftet er 07-13:30. Kveldsskiftet går 13:30-21 mandag til torsdag.

Kveldsskiftene er lengre slik at de kan kutte dem ut på fredager.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

FRIHET: Joar Halseth engasjerer seg etter arbeidstid i treningsstudioet hjemme på Melhus.

Eirik Dahl Viggen

Kveldsskiftet pleide å være over ved midnatt. Nå går de hjem tre timer før. Det merkes. Det påvirker kroppen å stå i pakkeriet. Maskinene bråker. Du er alltid skjerpet. Over alt er bånd og ruller, bevegelige deler å holde fingrene unna. Trucker og automatiske transportvogner suser hit og dit. Når skiftet er over, er du oppgira, forteller Bakken. Det kan forstyrre døgnrytmen, familielivet og helsa.

– Det tar et par timer å roe ned kroppen før en får sove. Før vi la om var jeg ikke i seng før klokka 2-3 om natta.

Med en døgnrytme i kaos øker risken for å falle utenfor på hjemmebane.

Familie- og helseskadelig skiftarbeid

– Man kunne gå nesten ei uke uten å se ungene sine, sier Torkil Bakken.

Mange fikk merke hvordan det var å få snudd på døgnet på hodet hver uke. Det påvirket fordøyelse, søvn og humør. Men det blir verre: I 2014 påviste Sleep Research Centre i Surrey i England at å jobbe om natta forstyrrer kroppen helt ned på DNA-nivå. Skiftarbeid øker faren for diabetes type 2, hjertesykdom, psykiske plager og kreft. Helseargumentene alene kunne vært nok for å få gjennom et generelt krav om kortere kvelds- og nattarbeid.

KOLLEGA: En robot fra Japan har tatt over pakkinga.

Eirik Dahl Viggen

Økte produksjonen

På Heimdal var redusert arbeidstid til samme lønn ikke en ren gavepakke fra ledelsen. Ledelsen stilte tre krav:

• Samme produksjon som før (= 20 prosent økt effektivitet)

• Samme leveringsgrad som før

• Sykefraværet måtte ikke stige

Innen kort tid kom overraskende resultater: Effektiviteten økte med 30 prosent. De leverte det de skulle. Sykefraværet stupte fra 11 prosent til litt under seks.

– Seks prosent sykefravær virker kanskje ikke imponerende. Men jeg inviterer den som mener det til å komme og jobbe blant maskineriet her en dag, sier hovedtillitsvalgt ved Tine Heimdal, Kåre Pedersen.

• Følg oss på Facebook

LANG PROSESS: Det tok klubbleder Kåre Pedersen 5 år å berede grunnen for sekstimersdagen.

Eirik Dahl Viggen

De ansatte måtte gi for å få. De ga fra seg pausene sine. Nå tar de et kort avbrekk når de kan. De sluttet med lege- og tannlegebesøk i arbeidstiden. Også personalmøter og klubbmøter måtte tas utenom arbeidstid, selvfølgelig med lønnskompensasjon.

Pausekuttet står for rundt halvparten av effektiviseringen. Det åpner for at maskinene kan gå i ett fra klokka 7 til 21.

Resten av effektiviseringen kommer av smarte metoder importert fra Japan og senere raffinert her på Heimdal.

LEVERER: Tine Heimdal leverer minst like godt etter at de kuttet arbeidsdagen.

Eirik Dahl Viggen

LEAN

Hvitkledde med munnbind og øreklokker mater maskinene med hvitost og plastruller. Tar røntgenbilde av Jarlsbergs hullfrekvens. Kawasakiroboter! Tempoet har økt.

– Før hadde vi nesten tid til å dele opp lag og spille fotball her, sier Anders Moltu, tillitsvalgt i pakkeriet.

Det går fortere unna enn før. I tillegg til spredt avvikling av pauser, innførte de TPM – Toyota Production System, utviklet av den japanske bilprodusenten. Dette er fulgt opp med Tine Heimdals egne justeringer med talende forkortelser som STYRK og DRIV. De har fått tydeligere roller som beskriver hvem som gjør hva når. Hvor ting er. Det skal ikke kastes bort tid på å lete etter ting og kolleger.

Så melder spørsmålet seg: Hva om Tine finner på at de bare skal beholde denne effektiviteten og gjeninnføre åttetimersdager?

– Sykmeldingene ville haglet. De ressurssterke med utdanning ville sagt farvel til Tine. Produksjonen ville sunket, sier Moltu.

– Effektiviteten er basert på holdninger og dugnadsånd. Å gjeninnføre åtte timer ville vært som å ta akkorden fra bygningsarbeidere, sier klubbleder Pedersen.

• Renholder Inger Synnøve (59) ble fratatt 1,3 millioner i pensjon

SEKSTIMERSDAG: Chris Storløs er blant de 162 som nyter godt av kortere dager i pakkeriet på Tines sentrallager på Heimdal i Trondheim.

Eirik Dahl Viggen

Kulturendring kommer først

Jobb mer effektivt og kutt arbeidstiden. Det er vel ingen kunst? Tror du det, er enhver plan om sekstimersdag dødsdømt, mener NNN-tillitsvalgt Kåre Pedersen. Først trengs en kulturendring.

I 2002 var Tine Heimdal en tradisjonell bedrift: En egenrådig ledelse bestemte noe, for så å dra det ned over ørene på de ansatte. Det var slik man er vant med det i resten av arbeidslivet, ifølge klubblederen. Men det året fikk de ny sjef. Klubben grep muligheten til å si fra: Hovedavtalens avsnitt om samarbeid og medbestemmelse ble brutt. Sjefen så poenget. Kulturen skulle snus.

Slik lagde de medbestemmelse i praksis:

• Hovedtillitsvalgt fikk fast plass i ledergruppa, med ledermøte hver onsdag

• Tillitsvalgte og verneombud ved hver avdeling fikk ukentlige møter med sin lokale ledergruppe

• Hver gang endringer skulle vurderes, ble de ansatte utfordret gjennom høringer og arbeidsgrupper

• Ledelsen innarbeidet en praksis med å imøtekomme tillitsvalgtes og ansattes behov for møter

Ansatte var nå involvert hver gang noe skulle endres. Det ble mer lagfølelse, mer trygghet, mer dialog.

Først med dette på plass, lå forholdene til rette for arbeidstidens revolusjon.

Det skjedde i 2006. Det var tariffoppgjør i Tine. Toppledelsen antydet at noen burde prøve ut sekstimersdag. I alle fall ett anlegg. Klubben på Heimdal møtte forberedt. De foreslo seg selv og fikk tilslag. Klubben satte ned sine egne arbeidsgrupper for å finne ut hvordan den nye arbeidstiden skulle gå opp.

Det ble først et toårig prøveprosjekt. Løsningene var så gode at de ble innført permanent fra 2007. De arbeider seks timer den dag i dag.

NYTT LIV: - Det beste er å kunne gå hjem klokka 13:30, gå tur med hunden, ha god tid til trening og middag, sier Hilde. Kollega Jan Frode har bedre tid til å hjelpe barna med lekser og kjøre dem på aktiviteter.

Eirik Dahl Viggen

Fagforbundet: Ønsker 6-timersdag

Nyheten om sekstimersdagen på Heimdal blåste først som et Gjallarhorn over arbeidslivet. Pressen skrev minst like entusiastisk som i denne reportasjen. Så sank trykket. Kanskje var det noe med den protestantiske arbeidsmoralen som fikk skepsisen til å sige inn.

Men leder i Fagforbundet, Mette Nord, har før LO-kongressen i mai 2017 gått høyt på banen. Hun vil ha sekstimersdag også for ansatte offentlig sektor.

Ifølge Nord må Norge i årene som kommer ta ut deler av velferdsveksten på en annen måte enn i rent forbruk. En løsning kan være at vi jobber mindre. Da kan flere få jobb. Det kan bli flere hele stillinger. Sekstimersdag mener de kan bidra til at flere klarer å stå i jobb til pensjonsalder. Innfasingen av seks timer kan skje over flere år, i offentlig som i privat sektor. Selvfølgelig i samspill med frontfaget.

Den reduserte arbeidstiden skal ikke føre til lønnskutt. Fagforbundets forslag er at vi isteden gir opp noe framtidig lønnsvekst.

NNN: Prioriterer ikke kortere arbeidstid

Er sekstimersdag aktuell for alle? Kanskje er kampen forbeholdt en indre krets av fagorganiserte, fast ansatte i bransjer med lite konkurranse. Imens er hele arbeidslivet er under press fra løsarbeidersamfunnet. Hele bransjer er i endring når de fylles av innleid arbeidskraft. Dette er gjerne ufaglærte, midlertidige folk som er lette å erstatte, ofte utenlandske borgere uten tilknytning til norske fagforeninger. Det er like utbredt innen alt fra bygg og anlegg til kommunale omsorgstjenester.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

IKKETEMA: NNN-leder Jan-Egil Pedersen på Landsmøtet 2017. Sekstimersdag ble ikke tatt opp.

Jan-Erik Østlie

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), som organiserer ansatte på den eneste sekstimersbedriften, merker presset. De synes det er viktigere kamper enn sekstimersdag.

– Jeg syns det er kjempefint det de har fått til ved Tine Heimdal, sier forbundsleder i NNN Jan Egil Pedersen.

– Grunnen til at vi ikke har heist fanen på det er at vårt landsstyre ikke prioriterer dette nå. Det er andre, viktigere utfordringer med innleie og sosial dumping. Dette er også stemningen ute blant medlemmene.

Foran NNNs landsmøte i april hadde bare én av 55 avdelinger reist denne saken. Initiativet kom fra klubbstyret i Tine Sem i Tønsberg. Saken ble ikke uventet lagt til side.

– De fleste er skeptiske, forteller klubbsekretær André Heggheim i Tine Sem.

– Mest fordi de ikke skjønner hvordan det skulle vært mulig. Det høres ut som en drømmeverden, det de har på Heimdal. Hadde vi foreslått det, tror jeg ledelsen hadde ledd av oss.

Boye Ullmann, Fellesforbundet: – 8 timer er progressivt

– I min bransje er åttetimersdagen å anse som et progressivt mål, sa Boye Ullmann, organisasjonsmedarbeider i Rørleggernes fagforening i Fellesforbundet, da LO Oslo og tankesmia Manifest i januar arrangerte Politisk pub på Kulturhuset i Oslo.

• De ansatte går opp 100.000 i lønn etter at de fikk tariffavtale

FEIL SPOR: Sekstimersdag er ikke rette kampen å ta så lenge hele bransjer presses til ubegrenset arbeidstid, mener Boye Ullmann i Rørleggernes fagforening (Fellesforbundet).</SitatSignatur>

Håvard Sæbø

– Vi opplever at all arbeidskraft beveger seg nordover gjennom Europa. Den enorme lønnsforskjellen er arbeiderklassens fiende. Folk tjener ti ganger mer her enn i Litauen. Så de er villige til å jobbe 14 timer dagen i 70-timersuker.

Det vet arbeidsgiverne å utnytte.

SSB: 6-timersdag blir dyrt

Kjøpekraft for medlemmene er en av LOs bæresøyler. Den skal helst øke hvert år. Under konferansen Broen til framtiden i Oslo 17. februar, hvor LO Oslo og flere forbund var medarrangører, ble likevel sekstimersdag diskutert som en måte å senke forbruket på. Tanken er å bytte inn framtidig lønnsstigning mot mer fritid.

Likevel blir det dyrt, ifølge økonomene. Vi lever nemlig lenger. Dermed blir det flere som ikke jobber. Fasit er at vi må arbeide mer enn vi ønsker, ikke mindre, om vi skal klare å fôre velferdsstaten med penger. Det påpekte forskningsleder i Statistisk sentralbyrå, Erling Holmøy. Hvis vi skal senke arbeidstid til seks timer mens en økende andel ikke arbeider, vil vi om noen år måtte betale 60 prosent inntektsskatt. Det betyr en sterkere omfordeling fra de som arbeider til de som ikke gjør det. Det kan svekke folks vilje til å betale skatt.

HARD HVERDAG: Ebba Wergeland advarer mot et mer aggressivt arbeidsliv.

Sissel M. Rasmussen

Normalarbeidsdagen først

Ebba Wergeland, spesialist i arbeidsmedisin i Arbeidstilsynet, argumenterer andre veien.

– Én av tre føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem fra jobben. Hvis det virkelig var slik at vi måtte jobbe mer, måtte man lagt til rette for at folk kunne stå lenger i arbeidslivet. Det gjør man ikke, påpeke Wergeland.

– Men alle forsøker nå å angripe normalarbeidsdagen. Fagbevegelsens problem er at de for lenge siden avtalte med arbeidsgiverne en lovendring som åpner for dispensasjon fra normal arbeidstid. Menn får gjennom ordninger som går på tvers av interessene til kvinnene og de familievennlige mennene, sier Wergeland.

Klubbleder Kåre Pedersen på Tine Heimdal skulle gjerne fortalt kolleger andre steder hvordan de har realisert det som for mange framstår som ren fantasi.

– Jeg er litt forundra over at ikke flere er litt nysgjerrige på hvordan vi har fått det til.

• Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge