TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Da arbeidsminister Robert Eriksson presenterte siste runde i endringsforslagene sine til arbeidsmiljøloven sist fredag, sa han: «Vi har behov for en moderne arbeidsmiljølovgivning. Dagens lovgivning har vært nesten uendret i det store og hele siden den var vedtatt på slutten av 70-tallet.»

Dette er feil. Arbeidsmiljøloven er bare ni år gammel. Arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 2005 etter en særdeles grundig behandling. Det hele startet med arbeidslivsutvalget i 1999, og fortsatte med arbeidslivslovutvalget som arbeidet med saken fra 2001 til 2004. Men i motsetning til i Erikssons prosesser var partene i arbeidslivet sterkt involvert i utvalgsarbeidet.

Og selv etter 2005 har det vært mange endringer. I tidsrommet 2005 til 2014 har Stortinget vedtatt 45 endringer. Arbeidsmiljøloven er en av lovverkets mest dynamiske lover. Få lover blir endret så ofte som den.

Det Eriksson viser til er selvfølgelig Arbeidsmiljøloven fra 1977. Men selv den loven ble endret mange ganger. Ifølge Lovdata vedtok Stortinget 65 endringer i tidsrommet 1977 til 2005.

Robert Eriksson var rett nok ikke stortingsrepresentant da arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 2005, han var 1. vararepresentant for Fremskrittspartiet fra Nord-Trøndelag. Men da Stoltenberg-regjeringa trakk tilbake Bondevik-regjeringas forslag, var han fast møtende. Han var til og med medlem av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget som behandlet saken.

Disse politiske prosessene kan umulig ha gått ham hus forbi. Han kan ikke fordi han var uenig i vedtaket, påstå at endringene ikke har skjedd.

Men Eriksson velger å framstille det som om loven har vært uendret i 37 år. At en lov er gammel, er i seg selv heller ikke et argument for å endre loven.

På mange måter presenterer Eriksson sedvanlig høyresideretorikk. Høyresida stempler sine egne standpunkter som tjener arbeidsgiverne og private løsninger som moderne, mens venstresidas standpunkter som bygger på fellesskapets løsninger og solidaritet, som gammeldagse.

Dette er selvfølgelig bare tull. Det som kjennetegner et moderne samfunn er et tettere samvirke mellom folk. Et slikt samfunn krever flere kollektive løsninger, ikke færre, hvis en skal få det til å fungere.

Men slik høyresideretorikk får en bare leve med. De tror antagelig på den selv, og en må bare møte den med politiske argumenter.

Det er dessverre heller ikke nytt at regjeringa tøyer sannheten for å skaffe argumenter for sin politikk. Det er nok å minne om hvordan regjeringa har lett med lys og lykte for å finne eksempler på at formueskatten ødelegger for verdiskapningen.

Det er synd at Eriksson forkludrer den politiske debatten med halvsannheter.