Hva sier lunsjen om status og hierarki på jobb? Dette avslører matpausen om oss

Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Sissel M. Rasmussen (foto)

– Hvis du fikk valget om å gå opp 150.000 kroner i lønn eller ha en veldig fin kantine, tror jeg de fleste ville foretrukket lønnsøkningen, sier Jørn Ljunggren.

Han forsker på ulikhet og jobber for forskningsinstituttet Nova ved Oslo Met.

Der har han selv tilgang til en kantine. Om enn ikke særlig luksuriøs, ifølge ham selv.

– Men vi har også et pauseareal med fine, rene bord hvor jeg kan sitte sammen med kollegene mine og drikke gratis kaffe, sier han.

Et frynsegode for de heldige

Å ha tilgang til god og billig mat som du kan spise sammen med kolleger i hyggelige omgivelser. De fleste er enige om at det er en bra ting.

Men er det noen sammenheng mellom gode lunsjfasiliteter og hvor høy status yrket ditt har?

Nja, svarer forskeren.

– Jeg vet ikke om det er en super indikator for status til yrket i seg selv. Men det er et entydig gode, et frynsegode. Uten at man tenker at det er avgjørende for om en arbeidsplass er et flott sted å jobbe eller ikke, utdyper han.

I en del yrker er det helt vanlig ikke å ha tilgang på et spiserom i det hele tatt.

For eksempel i noen håndverksyrker eller andre yrker der en er på farten hele dagen. Noen arbeidstakere må også spise mens de jobber.

Aktuelt: For 350 kroner i måneden kan de ansatte kose seg med lunsj av restaurantkvalitet

Rent spiserom og gratis kaffe

Men yrkene med dårligst lunsjfasiliteter sammenfaller ikke nødvendigvis helt med yrkene vi tenker har lavest status, sier Ljunggren.

Ifølge en studie fra 2021 er renholder, frisør og taxisjåfør blant yrkene lengst nede på denne rangstigen. Øverst er advokat, dommer og professor. Mens håndverkere er plassert litt under midten.

– Det betyr ikke at alle professorer har flotte kantiner. De jobber i det offentlige. Men de har rent spiserom og veldig ofte gratis kaffe. Det deler de antagelig med for eksempel mange frisører, sier han.

Likevel mener forskeren at det ikke er urimelig å tenke at det er flere på «toppen» som har tilgang til flotte kantiner, enn på «bunnen».

Men det har nok vært lettere å kjempe fram et slikt gode på store arbeidsplasser med mange ansatte, sier han.

– Som ved en industribedrift, hvor det er mange som har muligheten til å presse på for det lokalt. Det er mye vanskeligere i små bedrifter, forklarer Ljunggren.

Kanskje har du muligheten til å forlate arbeidsplassen din når klokka slår lunsj, og gå til en kantine. Kanskje kan du fylle ditt serveringsbrett med varmmat, salat og en liten godbit til dessert.

Men trenger vi all denne spennende maten?

På hotellet The Hub i Oslo får gjestene servert de lekreste retter. Maten i kantina til de ansatte er ikke så verst den heller.

Sissel M. Rasmussen

Annechen Bahr Bugge er sosiolog og jobber ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, også ved Oslo Met.

I mange år har hun forsket på spisevaner og vårt forhold til mat. Selv om mange har tilgang til kantine, er det ikke sikkert alle føler at de har behov for det, sier hun.

– Kanskje du synes maten er dyr og dårlig. Eller kanskje du ikke trenger så mye mat, sier hun.

Et Oslo-fenomen

Det er lett å få inntrykk av at varm mat til lunsj er blitt normen blant norske arbeidstakere. Men hjemmelaget nistemat er faktisk den vanligste jobb- og skolelunsjen.

Nesten halvparten sier de pleier å ha med seg matpakke, ifølge forskeren. Blant disse er det flere kvinner enn menn.

I 2021 svarte omtrent to av ti at de har kjøpt eller fått lunsj på jobb eller skole tre ganger i uka eller oftere. Mens 14 prosent svarte at de spiste lunsj på kafé eller restaurant én gang i uka eller oftere. Tallene er fra studien Ipsos Spisefakta.

Og det kan se ut som jobbkantiner er et Oslo-fenomen. For det er mye vanligere med kjøpelunsj i hovedstaden enn i resten av landet, forteller Bugge.

Så kommer også en bekreftelse på at det i hvert fall i Oslo kan være en sammenheng mellom jobblunsjen og sosial status: Her svarer de med høy utdanning og inntekt at de spiser varm mat oftere enn andre.

Arbeiderne fikk grøt

En typisk, norsk matpakke består av to til fire smurte grovbrødskiver med pålegg som ost, skinke, leverpostei, kaviar eller makrell i tomat, ifølge forskeren.

Men selv om matpakken er den vanligste lunsjen i dag, hadde vi egentlig tradisjon for varm mat her til lands.

– På bygdene ringte de arbeidsfolkene inn med stabbursklokka og serverte grøt eller velling. Dette spiste de til nesten alle dagens måltider, sier Bugge.

Nordmenn er glad i matpakka, forteller Annechen Bahr Bugge. Nistematen er den aller vanligste jobblunsjen i Norge. – Jeg tror ikke den kommer til å falle de neste årene, nå som matvareprisene stiger, sier forskeren.

Sissel M. Rasmussen

Skolelegens arv

Den ensformige kosten gjorde at mange hadde mangel på næringsstoffer og dårlige tenner.

I 1932 innførte skolelegesjefen i Oslo derfor et frokostmåltid til skolebarna med kald mat. De fikk både brød, melk og rå gulrot eller appelsin.

Det var vanskelig for skoler andre steder i landet å kopiere den såkalte oslofrokosten. Men i 1935 innførte distriktslegen i Sigdal et måltid midt på skoledagen, med mat som elevene tok med hjemmefra.

Måltidet besto av brødmat, melk og frukt eller grønt. Slik ble matpakken vi kjenner i dag, til. 

Og den holder seg overraskende stabil, forteller Bugge.

– Nordmenn er veldig glade i denne nistepakka som har vært ganske utskjelt. Matpakken er billig og sunn. Og du har mulighet til å påvirke innholdet. Jeg tror ikke den kommer til å falle de neste årene, nå som matvareprisene stiger, sier hun.

Avslører arbeidsmiljøet

Uansett om du spiser brødskiver med kaviar, salat fra Kiwi eller kjøttkaker i kantina: Lunsjen handler om mye mer enn selve maten.

Det er da vi får en pause fra arbeidet og muligheten til å prate med kolleger om andre ting enn jobb. Spisepausen kan også avsløre mye om det sosiale miljøet, ifølge Bugge.

Spiser de ansatte matpakkene sine hver for seg ved skrivebordene? Eller rotter folk seg sammen i små grupper i lunsjen?

– Det er vist at det ikke er så bra for arbeidsmiljøet, forteller Bugge.

Ansatte ved Rikshospitalet spiser lunsj mens apparater blir sterilisert i bakgrunnen. Bildet er fra januar 1980.

Joanna Butler / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Forsker Jørn Ljunggren jobbet en periode som elektriker som en del av et feltarbeid. Da fikk han sett hvordan lunsjen foregikk på ulike byggeplasser.

Noen steder kom de sosiale skillene til uttrykk geografisk.

Hadde du sett lunsjrommet ovenfra, kunne du laget et kart over hierarkiet på arbeidsplassen.

– Ofte var bordene i brakka delt inn etter etnisitet. Eller det var egne bord for elektrikere, tømrere og rørleggere. Noen steder spiste lærlingene for seg, mens læremesterne satt ved et eget bort, forteller Ljunggren.

Satte seg på feil stol

Slike uskrevne regler om hvem som sitter hvor på et pauserom eller i en kantine, finnes trolig mange steder. Fellesforbundets leder Jørn Eggum fikk selv erfare det for flere år siden.

Han var på besøk hos et stort verft, kom inn i pauserommet og satte seg ned på en stol. Han fortalte om episoden til Stavanger Aftenblad:

– Jeg registrerte at folk så på meg. Så stilte en type seg opp ved siden av stolen. Jeg så på ham en stund, og han så på meg. Så skjønte jeg at jeg satt på hans plass. Det var veldig ubehagelig, og selvsagt uhørt. Nå spør jeg alltid om det er en plass jeg kan sitte på, fortalte Eggum til avisa i 2013.

Vil heller spise i kjelleren

Hierarkiet ved en arbeidsplass kan sitte dypt i. Ved rådhuset i Stad kommune i Vestland er alle velkomne til lunsj i kantina. Likevel velger renholderne som jobber der, heller å spise lunsj i kjelleren.

– Det sitter langt inne for mange av å oss å ta lunsjen i kantina. Vi føler ikke på den samme tilhørigheten med de andre og tør ikke å ta det siste skrittet, sa renholder Rebecca Finset Hatlestad da FriFagbevegelse intervjuet henne.

Det kan virke trist dersom noen føler seg utenfor et fellesskap. Likevel kan det være forståelig at noen grupper velger bort å spise sammen med andre, mener Ljunggren.

– Det handler også om å få fri. Å kunne oppføre deg sånn som du har mest lyst til, uten at det er masse sjefer rundt deg, forklarer han.

En gyllen anledning

For arbeidsmiljøet sin del bør arbeidsplassene i hvert fall legge til rette for felles måltider på tvers av fag og status, sier Annechen Bahr Bugge.

– Det er lurt å være bevisst på å bruke måltidene som en mulighet til å skape et godt arbeidsmiljø. Det trenger ikke bety noe om man spiser matpakke eller om det er store lunsjer eller kantiner. Det viktige er å sitte sammen, ta en kopp kaffe, sier forskeren.