JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Mange renholdere føler seg stigmatiserte, ifølge Rebecca. Derfor ender de ofte med å ta lunsjen i kjelleren.

Mange renholdere føler seg stigmatiserte, ifølge Rebecca. Derfor ender de ofte med å ta lunsjen i kjelleren.

Privat

Arbeidsmiljø

Renholderne vil ikke være til bry: – Det sitter langt inne å ta lunsjen i kantina

Kampen for å bli sett av kollegene er viktig for Rebecca Finset Hatlestad.



11.02.2023
07:00
27.02.2023 13:13

aslak@lomedia.no

Rådhuset i Stad kommune i Vestland er nyvasket. Det lukter godt og ser innbydende ut fra du går inn hoveddøren og til et hvilket som helst kontor.

De kommuneansatte slipper lukt fra søppel og skitne gulv fordi renholdere som Rebecca Finset Hatlestad har det som sitt levebrød å holde rådhuset rent.

Lunsj i kjelleren

Det nærmer seg tid for lunsj. Rebecca og kollegene hennes har behov for en spisepause. Fra kommunen er beskjeden ikke til å misforstå: Alle renholderne er velkomne i kantina.

Problemer er mangelen på respons. Både Rebecca og de andre renholderne vegrer seg.

– Det sitter langt inne for mange av å oss å ta lunsjen i kantina. Vi føler ikke på den samme tilhørigheten med de andre og tør ikke å ta det siste skrittet, sier Rebecca Finset Hatlestad til FriFagbevegelse.

– Det følger liksom med yrket vårt at vi skal gjøre jobben, men ikke bli sett og være til bryderi. Da er det ikke like naturlig at vi benytter oss av kantinetilbudet, utdyper hun.

I stedet er det et helt annet oppholdssted som blir benyttet som pauserom. Det befinner seg ved siden av vaskerommet i kjelleren under kontorene til administrasjonen i kommunen.

– Når vi spiser der, får vi også en fellesskapsfølelse. Der kan vi være oss selv og ha det fint sammen. Det har blitt en kultur for at vi gjør det på den måten, sier Rebecca.

(Se hva kommunen svarer nederst i saken)

Føler på en stigma

Hun ble nylig valgt til leder for Fagforbundet Stad, avdeling 261 og kjemper for synligheten til renholderne. Mange i yrket føler seg stigmatiserte, ifølge Hatlestad.

– Jeg ønsker at renholderne skal bli sett og hørt, understreker hun.

– Bare det å løfte blikket og si «hei», er samtidig en anerkjennelse av at vi er likeverdige kolleger. At vi spiller på samme lag. Folk tenker nok ikke over det en gang, men det betyr utrolig mye, sier Rebecca.

Hun er stolt av yrket sitt, snakker positivt om det ved enhver anledning og fikk enda sterkere tilknytning til det hun og kollegene gjør hver dag etter å ha tatt fagbrev før jul.

Nå er Rebecca renholdsoperatør med fagbrev.

På rådhuset tørker hun støv, tømmer søppel og sørger for renhold av toaletter, ganger og kontorer.

– Jo mer åpen jeg er, desto mer føler jeg at de andre ansatte vil snakke med meg, sier hun.

Les også: Millionprosjekt skal gi renholdere mulighet til å jobbe på dagtid

Fremoverlent arbeidsgiver

Det er rundt 25 renholdere i Stad kommune. De føler seg heldige. Ikke bare følger de normale arbeidstider på dagtid, som tilhører sjeldenhetene i bransjen, men de har også en fremoverlent personalsjef i kommunen.

– Stad kommune er inkluderende, og de gir oss en følelse av å være en del av teamet, forklarer hun.

Renholderne som Rebecca tilbringer tid sammen med hver dag, er mer tilbakeholdne. De foretrekker å innta pausematen i kjelleren på rådhuset når de ikke er på jobb på skoler, sykehjem, barnehager og institusjoner.

– Tilbakemeldingene jeg får er at vi blir splittet og ikke får vært sammen hvis vi bruker kantina sammen med de andre, forteller Hatlestad.

– Jeg prøver å si at vi kan snakke om hverdagslige ting med de andre i kantina, men det sitter langt inne å bryte opp den rutinen vi har tillagt oss, legger hun til.

Rebecca og de andre renholderne er invitert til å bruke kantina, men føler ikke på den samme tilhørigheten som andre på rådhuset.

Rebecca og de andre renholderne er invitert til å bruke kantina, men føler ikke på den samme tilhørigheten som andre på rådhuset.

Privat

I bøttekottet

Det er ikke bare i Stad kommune at renholderne er for seg selv. Rebecca vet om flere kolleger som ikke har et pauserom i det hele tatt. De tar i bruk bøttekottet som oppholdssted i lunsjpausa.

– Når vi tar fagbrevet, er det å tilpasse oss miljøene og omgivelsene en del av opplæringa. Vi skal inn for å gjøre jobben vår og ut igjen etterpå. Det er i hvert fall lett å tolke det som om vi ikke skal bli sett og hørt, forteller hun.

Mammaen til Rebecca, Ingebjørg, er også renholder med fagbrev, i tillegg til å være seksjonsleder for samferdsel og teknisk i Fagforbundet Møre og Romsdal.

– Hun er like mye stolt av meg som jeg er av henne, sier Rebecca.

Som barneskoleelev i 7. klasse hadde ikke Rebecca like mye til overs for renholdere som hun har i dag. Samtidig var ikke skolegangen forbundet med toppkarakter.

Rebecca begynte å pønske på samme yrkesvei som mammaen sin.

– Jeg spurte mamma om hun ville bli stolt av meg som renholder. Det ville hun – uansett om jeg valgte å bli det eller noe annet. Det viktigste for henne var at jeg ble lykkelig. Det er jeg, smiler hun.

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Tar renholdernes sak

Stortingsrepresentant Torbjørn Vereide (Ap) taler renholdernes sak. Han har tidligere kjempet for at ansatte i denne bransjen får normale arbeidstider.

Nå vil han at renholderne – uansett arbeidsplass – skal bli inkludert som likeverdige i fellesskapet på jobb.

– Renholderne gjør en utrolig viktig jobb og bør få den synlige tilstedeværelsen som de fortjener. De skal ikke bli gjemt bort i et bøttekott eller i et pauserom i en kjeller, sier Vereide til FriFagbevegelse.

Han synes det er positivt at Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel har fått 4,6 millioner kroner til et renholdsprosjekt. Et av målene er at renholdere skal få jobbe på dagtid.

– Mange renholdere jeg møter sier at de spiser lunsjen i bøttekottet framfor å få i kantina – enten fordi de har fått beskjed om det eller fordi de har en oppfatning av det skal være sånn, sier Vereide.

– Det blir helt feil. Renholderne er en like viktig del av fellesskapet på jobb som resten av oss, mener han.

Stortingsrepresentant Torbjørn Vereide vil ikke at renholderne skal bli gjemt bort på arbeidsplassen sin.

Stortingsrepresentant Torbjørn Vereide vil ikke at renholderne skal bli gjemt bort på arbeidsplassen sin.

Yngvil Mortensen

Slik svarer kommunen

Ifølge kommunalsjef Astrid Fossheim Paulsen har Stad kommune vært tydelige på at det er viktig å bruke kantina som et felles pauserom. Dette gjelder alle som har arbeidsplassen sin på rådhuset. Også renholderne.

– Å bruke kantina på det aktuelle arbeidsstedet er noe vi vil tydeliggjøre og legge til rette for. Fellesskapet gjennom lunsjen vil styrke oss som organisasjon – uavhengig av arbeidsoppgaver, sier Paulsen.

I i kjølvannet av koronaen er det blitt en kultur for å innta måltidet i lunsjen på ulike steder i rådhuset. Restriksjonene tillot ikke de ansatte å bruke kantina under pandemien.

Nå vil kommunedirektør Åslaug Krogsæter ta tilbake kantina som et felles lunsjrom.

– Dessverre er vi ikke helt der ennå, og dette gjelder ikke bare renholderne. Vi har nylig kommet i gang med en velferdsgruppe som skal ta tak i disse utfordringene, forklarer Paulsen.

Skal bedre arbeidsmiljøet

På spørsmål om hva hun tenker om at renholderne bruker kjelleren som oppholdssted i lunsjpausa, svarer hun slik:

– Renholderne arbeider etter en turnus som skifter med jevne mellomrom. Dette for at de skal få arbeide på ulike steder i kommunen og bli kjent med kommunens bygg.

– Når pausene tas der renholderne til enhver tid jobber, vil de også være sammen med andre ansatte på disse stedene.

Kommunen har sammen med de ansatte laget en handlingsplan for å bedre arbeidsmiljøet for renholderne.

– Alt er ikke gjennomført, men vi er i gang med tiltak for å bedre miljøet og sørge for at de føler seg som en del av fellesskapet, sier kommunalsjefen.

Stad ønsker å gjøre nye framstøt for å motivere flere til å ta fagbrev.

– Det vil styrke statusen til renholderne, mener Astrid Fossheim Paulsen.

Mye lest: – Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene

11.02.2023
07:00
27.02.2023 13:13



Mest lest

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Sissel M. Rasmussen

50.000 uføre taper tusenvis i året på nye regler

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Sjømenn utsatt for rekordstort lønnstyveri

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Elektriker jobbet 23 timer i strekk – arbeidsgiveren fikk kun advarsel

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Felipe Dana/AP Photo/NTB

Byen som avslørte de første russiske krigsforbrytelsene, reiser seg

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di: – Spennende og skummelt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Roy Ervin Solstad og Torgny Hasås

Både små og store frynsegoder må beskattes. Her er reglene

Kommentar

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Håvard Sæbø

På viddene med Stein Lier-Hansen

– Det er ikke vår jobb å sørge for at den økte verdiskapningen skal havne i madrassen eller at pengene flyttes til Sveits, sa LO-lederen da hun møtte pressen.

– Det er ikke vår jobb å sørge for at den økte verdiskapningen skal havne i madrassen eller at pengene flyttes til Sveits, sa LO-lederen da hun møtte pressen.

Brian Cliff Olguin

LO-lederen mener det bør bli et godt lønnsoppgjør: – Vi skal ha vår del av kaka


Flere saker