Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Vi trenger ei ny maktutredning, sa Trine Østereng.

Hun har skrevet ei bok som forteller oss at om vi lar rikdommen vokse ukontrollert, klarer vi ikke å bekjempe fattigdom.

USAs demokrati forvitrer

Trine Østereng er rådgiver i Agenda og har skrevet debattboka «Farlege forskjellar».

Og skulle du lure på hva den handler om, så dekkes det av boka undertittel: «Kvifor stor økonomisk ulikskap er eit samfunnsproblem».

I anledning LO-kongressen ble Østereng bokbadet av Hilde Wisløff Nagel, også rådgiver i Agenda. Begge to er dessuten utdannet statsvitere.

En av de farligste konsekvensene av ulikhet, handler om demokratiet vårt, mener Østereng. Mye penger generer også mye politisk makt og innflytelse.

Det har vi tydelig sett i USA.

– Demokratiet forvitrer kjempefort i USA. Og det gjør det, fordi det er en allianse mellom sterk økonomisk makt, sterk politisk makt og teknologi, sa Østereng.

Trenger tillit

Pengemaktas innflytelse på de fleste andre sektorer i samfunnet står som et sentralt tema i boka.

Det er over 20 år siden sist det ble lagt fram en maktutredning i Norge.

Noe av det viktigste som har skjedd, er at vi har fått et mye mer organisert lobby-apparat i Norge, mener Østereng.

Hun er ikke imot lobbyvirksomhet, men den må reguleres, mener hun.

– Vi må føre en politikk som ikke gjør ulikhetene for store, sa hun, og slo et slag for den nordiske modellen, som innebærer et samfunn med stor grad av tillit mellom folk.

I samfunn med store forskjeller derimot, svekkes tilliten mellom folk. Det skaper dårlige samfunn, mener Østereng.

– Liten tillit er skadelig både for folk og økonomien.

Fattigdom og et urettferdig skattesystem

Ulikhet er problematisk på alle nivåer i samfunnet. I boka forteller Østereng at jo høyere inntekt du har, desto bedre helse har du.

Og den kanskje farligste konsekvensen av store forskjeller er fattigdom.

– At nesten ett av ti barn i Norge vokser opp i fattige familier, det er skadelig for de det gjelder, og det er dårlig for samfunnet

Dette merker i stor grad innvandrerne som har lavere inntekter enn gjennomsnittet. Det skyldes at de ofte har jobber som er dårlig betalt.

– Vi tror vi har et rettferdig skattesystem i Norge. Men det stemmer bare til et visst punkt. De aller, aller rikeste betaler mindre skatt per tjente krone enn andre, sa Østereng.  

Boligmarkedet – et sorgens kapittel

Den store driveren er inntektsvekst på toppen, påpeker Østereng. Det er rett og slett lønnsomt å være rik. Penger avler penger.

Arveavgift kan være et godt sted å starte for å bremse utviklingen, mener hun.

Ifølge Agenda-rådgiveren, er Norge et land der det er gunstig å arve. Dermed får vi også dynastier som familien Witzøe.

Også bolig er en sterk ulikhetsdriver. Boligprisene har økt voldsomt og mye raskere enn lønnsveksten. De som får penger hjemmefra, altså har rike foreldre, har råd til bolig – de andre har ikke.

– Vi må regulere boligmarkedet. Hvis ikke noe gjøres her, vil samfunnet endre seg dramatisk med den ulikheten vi har på boligmarkedet nå, mener hun.

I kampen mot ulikhet kan også fagbevegelsen gjøre noe, mener Østereng.

Hvor mange som er med i en fagforening, har mye å si for ulikheten i et samfunn, påpeker hun.