Anne Siri Renå

«Hvis du ønsker fred, dyrk rettferdighet», var mottoet da den internasjonale arbeidsorganisasjonen ble opprettet i 1919, året etter første verdenskrigs slutt. I løpet av de snart 103 årene som har gått siden, har ILO hatt ti ledere. 25. mars skal ILOs styre, «The Governing Body», velge generalsekretær nummer 11 i rekken.

Arbeidstakernes mann slutter

Når ny toppleder inntar ILOs hovedkontor i Genève i Sveits til høsten, trer Guy Ryder til side etter ti år i sjefsstolen. Ryder kom fra britisk arbeidstakerside, hadde tidligere jobbet i ILO og ledet den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ITUC. Ingen av dagens fem lederkandidater representerer arbeidstakerne utelukkende.

Kanskje er det nå ILO velger historiens første kvinnelige leder? Da blir det enten Sør-Koreas første kvinnelige utenriksminister eller Frankrikes tidligere arbeidsminister.

Ulike typer ledere

ILOs øverste mål er «anstendig arbeid for alle», et mål som skal nås via innsats på fire hovedområder: arbeidstakerrettigheter, sysselsetting, sosial beskyttelse og sosial dialog mellom myndighetene og de to partene i arbeidslivet.

Det var ILOs forrige leder, chileneren Juan Somavía, som etablerte anstendig arbeid-prinsippet inkludert de fire nevnte pilarene. Morten Hovda jobbet 16 år i ILO, først tett med Somavía, deretter med avtroppende leder Ryder.

I dag er Hovda ansatt ved LOs internasjonale avdeling. Der han beskriver Somavía som en ministertype som «tok rommet», om advokaten som løftet ILO til internasjonal anerkjennelse, mener han Ryder har modernisert organisasjonen og gjort den mer lyttende og litt mindre topptung.

Ryder har bidratt til en deklarasjon om framtidens arbeidsliv og ILOs konvensjon 190 mot vold og trakassering på arbeidsplassen.

Nok å gjøre på toppen

– Viktige oppgaver blir å jobbe for retten til organisering, kollektiv forhandling og å streike. Streikeretten er et stort konfliktområde mellom partene i ILO, forteller Morten Hovda.

Han mener ILO må fortsette å legge vekt på landenes trepartssamarbeid og bidra til å styrke rettigheter i uformell sektor, og rettigheter for migrantarbeidere.

– ILO bør samarbeide tettere med resten av FN-systemet, og ILOs regionskontorer må få mer selvbestemmelse, sier Hovda, som legger til at dette er hans egne refleksjoner.