I denne hallen skal det produseres vaksiner – nå haster det med å komme i gang, mener Norvax

Trond Elstad

trond.elstad@lomedia.no

Hurtigtester og lisensproduksjon av vaksiner er prioritert når fabrikken kommer opp og går.

– Av beredskapshensyn er det uhyre viktig å ha vaksineproduksjon i Norge, sier Kristin Schoultz, direktør i Norvax.

Kristin Schoultz forteller at det arbeides intenst med å klargjøre Norvax for børsnotering.

Hun er tidligere leder av Folkehelseinstituttets vaksineproduksjon, en produksjon som ble avviklet i 2017, og er glad for å få sjansen til å være med på en ny vaksinesatsing i Norge.

– Spørsmålet er ikke om, men når neste pandemi kommer. Er det noe vi har lært ettertrykkelig, er det at det gjelder å være forberedt neste gang, sier hun.

Schoultz var ikke overrasket da koronapandemien slo til for fullt på ettervinteren i 2020.

– Vi hadde tidligere fått forvarsel gjennom ulike pandemier som SARS, selv om vi klarte å stoppe disse fra å spre seg globalt, sier hun.

Erna Solberg om pandemiberedskapen: – Vi hadde nok en blindsone

Gjenkjøpsavtaler

I det tidligere postmottaket i Stokke har Norvax leid lokaler. Den enorme hallen er på størrelse med to fotballbaner, og her planlegges det å motta store mengder med vaksiner i bulk.

Saken fortsetter under bildet.

PRIORITERT: Hurtigtester og lisensproduksjon av vaksiner skal prioriteres når fabrikken kommer opp og går.

Martin Guttormsen Slørdal

– Disse vil raskt bli fylt opp på hetteglass, pakket og klargjort for eksport, sier Schoultz.

Hun mener at det er viktig å komme i gang så fort som mulig etter at Stortinget 20. mai vedtok at man skal legge til rette for vaksineproduksjon i Norge.

– Vi trenger gjenkjøpsavtaler med norske myndigheter for å lykkes. Regjeringen må følge opp vedtaket fra Stortinget så raskt som mulig, sier Schoultz.

– Vi er klare til å bestille produksjonsutstyr og komme i gang med produksjon. Til å begynne med skal vi produsere på lisens fra andre utviklere. Parallelt med dette, starter vi et forskningssamarbeid med SINTEF for å utvikle vår egen mRNA-vaksineplattform. Målet er å tilby produksjon av vaksiner og biologiske hjelpemidler for selskaper som trenger hjelp til oppskalering og produksjon, sier Schoultz.

Eksempler på mRNA-vaksiner er Moderna og Pfizer.

Fikk du med deg denne? Åtte måneder etter at Håvard (28) ble syk av korona, er han fortsatt glemsk

Saken fortsetter under bildet.

LOKALER: Det gamle postsorteringsbygget i Stokke er valgt til produksjon av vaksiner.

Martin Guttormsen Slørdal

16 millioner kroner

I slutten av juni fikk Norvax et tilskudd på 16 millioner kroner fra Forskningsrådet til samarbeidet med SINTEF. Kristin Schoultz sier at det var svært viktig og oppmuntrende at Forskningsrådet har tro på prosjektet.

– Prosjektet vi nå har fått støtte til, er et viktig steg i vår plan for å utvikle en mRNA-plattform for vaksineproduksjon i industriell skala i Norge, sier hun.

Sjord Hak, forskningsleder for biologi og nanomedisin i SINTEF, påpeker at mRNA-teknologi har stort potensial for utvikling av nye vaksiner og legemidler.

– Å kunne støtte og bidra til Norvax sin satsing på denne teknologien i Norge er meget spennende, og vi gleder oss til å sette i gang med arbeidet, uttaler Hak i en pressemelding.

Spennende

Spesialrådgiver Arild Theimann i Industri Energi sier at det er spennende planer som Norvax har kommet opp med.

– Både fagbevegelsen og legemiddelindustrien har felles interesse av at vi får etablert vaksineproduksjon i Norge. Derfor støtter vi alle seriøse aktører som prøver å skape nye arbeidsplasser. Det vil alltid være en risiko med start-up-selskaper, men for å lykkes må man prøve, sier han.

Industri Energi la i fjor høst fram en rapport sammen med blant annet NHO, LO og LMI, der de foreslo vaksineproduksjon i Norge, og ba om 40 millioner kroner til et nytt vaksinesenter.

– Det haster med å komme i gang med et vaksinesenter, sier Theimann.

Kompetansenettverk

Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet gir full støtte til partenes ønsker om vaksineproduksjon i Norge. I en paneldebatt arrangert av Industri Energi, sa Jonas Gahr Støre at Ap vil etablere et kompetansenettverk med vaksineproduksjon som mål, ikke nødvendigvis som et statlig selskap, men der staten tar lederskap for å etablere en industri.

– Vi skal jobbe med de private miljøene på en god måte, men de sier også at de trenger den kraften at staten kommer inn med virkemidler og drivkraft for å få dette i gang. Men, vi ønsker å se ved utgangen av denne krisen og innover på 20-tallet, at vi bygger en kapasitet som kan produsere det vi trenger for norsk beredskap. Det er et stort potensial om vi lykkes, sa han.

Også Høyre er positive til norsk vaksineproduksjon. Stortingsrepresentant Kårstein Eidem Løvaas sa i debatten at selv om man ikke er enig om hvilken vei man skal ta, så har de det samme målet om vaksineproduksjon.

– Jeg tror ikke nødvendigvis løsningen er mer stat. Jeg tror løsningen er flere private arbeidsplasser, uttalte han.

Forbundsleder Frode Alfheim påpekte i samme debatt at norsk vaksineproduksjon må på plass for å sikre beredskap, eksportinntekter og arbeidsplasser.

– Vi må erstatte gamle arbeidsplasser med ny industri, og vaksineproduksjon er en god idé i Norge. Vi vil dermed være bedre rustet ved neste pandemi, sa han.

Mye lest: Disse korona-ordningene blir borte fra 1. oktober

VERDISKAPING: – Legemiddelproduksjon vil gi økte sjanser for at hele verdikjeden, fra Norges allerede utmerkede forskningsmiljøer til produksjon av disse produktene, blir i Norge. Da snakker vi virkelig verdiskaping, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI (Legemiddelindustrien.

Foto: Legemiddelindustrien (LMI)

Heier på alle

Administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) sier at de heier på alle som ønsker å drive helsenæring i Norge.

– Vi tror at norsk vaksineproduksjon har et stort potensial, både for vår egen beredskap og eksport. For alle start-ups, og i vår bransje særlig, er det mye usikkerhet, og vi kan ikke garantere for hvem som lykkes. Men, vi synes det er veldig bra at folk prøver, og så er det vår oppgave å jobbe for best mulig rammebetingelser på vegne av medlemmene våre, sier hun.

– Norges forskningsråd bevilget nylig 16 millioner til Norvax. Vil det være naturlig at et norsk vaksinesenter også vil ligge i Stokke?

– Det er mange steder i landet med svært dyktig fagkompetanse på dette feltet. Infrastrukturen rundt er også viktig, som blant annet mulighet for skalering. Det er flere steder i landet hvor dette finnes, svarer Bekkemellem.

Beredskapslagre

– Tror dere en oppstart i Norvax vil gi en boost for hele bransjen?

– Alle oppstartsprosjekter som lykkes innenfor norsk helsenæring, gir bransjen et boost. Om det er forskning og utvikling av nye behandlinger eller for eksempel produksjon. Alt bidrar til verdiskaping, nye arbeidsplasser og en sterkere norsk helsenæring, sier hun.

– Er det en gang for alle fastslått at man er nødt til å ha et lager av vaksiner for beredskapshensyn?

– Man burde ha både beredskapslagre og evne til å produsere noe selv. Vi kan selvfølgelig aldri være selvforsynte av medisiner, men vi kan spesialisere oss innenfor noen områder som både kan bedre egen beredskap og gi eksportinntekter, poengterer Bekkemellem.

Attraktivt land

– Det er omtrent 60 bedrifter i Norge innen legemiddelindustrien, og eksportinntekter for 26 milliarder i året. Hvor stort er potensialet for fremtiden?

– Norge har stort potensial for helsenæring. Vi har allerede produksjonsbedrifter over hele landet som besitter konkurransedyktig kompetanse. Et offentlig-privat partnerskap med disse, hvor staten for eksempel kan tilby langsiktige kontrakter, vil kunne bidra til å sikre legemiddelproduksjon og arbeidsplasser i Norge. Lykkes man med å bygge et sterkt kompetansemiljø, vil det også gjøre oss til et mer attraktivt land for flere typer legemiddelproduksjon, og samarbeid med internasjonale selskaper hvor norske bedrifter kan produsere produkter på lisens. Legemiddelproduksjon vil også gi økte sjanser for at hele verdikjeden, fra Norges allerede utmerkede forskningsmiljøer til produksjon av disse produktene forblir i Norge. Da snakker vi virkelig verdiskaping, sier hun.

Distriktsnæring

Bekkemellem understreker at legemiddelindustrien er en spesielt godt egnet næring for distriktene, hvor den eksisterende industrien i Norge allerede er godt etablert, som i Elverum, Halden, Lindesnes, Overhalla, Ørsta, Lofoten og Kragerø.

– En satsing på legemiddelindustri er også en satsing på kompetansearbeidsplasser i distriktene, påpeker hun.

– Vi trenger flere grønne næringer for å kompensere for de ventede reduksjonene i olje- og gassnæringen. Legemiddelindustri representerer en slik næring, med høy verdiskaping og med et lavt miljømessig fotavtrykk, sier Karita Bekkemellem.