HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Målet for «Regionalt lærlingeråd» ved opprettelsen var blant annet å styrke fylkeskommunens bevissthet på lærlingenes rett til medvirkning, og sikre lærlingens påvirkning og medbestemmelse i saker som angår dem.

Dette kan for eksempel være kvaliteten i opplæringen som gis i bedrift, overgang mellom skole og bedrift, og generelle diskusjoner om yrkesfaglige studieløp.

– Mens elever og studenter har egne organer, er lærlingene i stor grad blitt glemt. Vi har vært et bindeledd mellom lærlingene og fylkespolitikerne og sørget for at de har fått en stemme inn systemet, sier rådsleder Fredrik Røhme (22) til LO-Aktuelt.

Et konkret resultat av arbeidet er en innføring av lærlingebevis, på linje med skole- og studentbevis. Det vil gi lærlingene samme rabattordninger som skoleelever og studenter, for eksempel på buss, tog eller museer.

Kortene er ikke ferdig utformet og trykket, men vil bli klare tidlig i 2018, håper Røhme.

Lærlingerådet har også etterhvert fått stemmerett i Yrkesopplæringsnemnda.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Politisk erfaring

Videre var målet å stimulere til økt samfunnsengasjement blant ungdommer generelt og lærlinger spesielt. De har luftet saker som har vært viktig for lærlingene, gått gjennom sakene som er behandlet politisk i fylkestinget, og saker som yrkesopplæringsnemnda har hatt på dagsorden.

– Flere ganger har de kontaktet meg for å varsle at de vil ta opp saker. Det har de også fått tilslutning til å gjøre. På denne måten er lærlingene blitt hørt og samtidig fått LO og NHO i ryggen. Dermed er de i aller høyeste grad med på å påvirke, sier en av initiativtakerne til ordningen, Kristian Tangen.

• Politiet og bussjåførene krangler. Sjåførene nekter å betale bot når skoleelevene ikke bruker belte i bussen

Revisjonsrapport

Etter at en intern revisjon i fylkeskommunen påpekte lærlingenes manglende påvirkningsmuligheter, ble det tatt grep.

Men LO hadde flere innsigelser på hvordan fylkespolitikerne kjørte prosessen.

Det førte til at partene i arbeidslivet tok affære.

– Fylkeskommunen har ansvar for å følge opp lærlinger, og at lærlingene også skal bli hørt. Ifølge revisjonsrapporten var ikke det godt nok ivaretatt. Da begynte man å se hvordan lærlingene i likhet med elevene, som har sine elevråd, skulle få en påvirkningsmulighet. Det har de ikke når de kommer til bedriftene, sier Tangen.

– Som parter i arbeidslivet var vi klinkende klar på at medlemmene av det regionale lærlingerådet måtte velges fra partene i arbeidslivet, ikke som fylkeskommunen ønsket gjennom opplæringskontorene. Heldigvis snudde politikerne, sier Tangen.

Sju lærlinger ble valgt, og gjorde en sabla god jobb, ifølge Tangen.

Selv om seks av sju nå har fått fagbrev, sitter de fortsatt i rådet for å opprettholde en kontinuitet.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Stor aktivitet

Det regionale lærlingerådet har en ansatt fra fylkeskommunen frikjøpt i 30 prosent for å jobbe med rådet, men rådets medlemmer har lagt ned en stor andel frivillig arbeid.

Og Fredrik Røhme føler han har vokst stort som person på arbeidet.

– Det var veldig skummelt til å begynne med. Jeg fikk mye ansvar, noe jeg ikke var vant til. Men det har vært veldig lærerikt. Jeg har vokst mye som person av den anerkjennelsen vi har fått for arbeidet vårt. Det har gitt meg større tro på meg selv, sier Røhme, som over nyttår skal ut i arbeidslivet som fagarbeider.

HK-medlemmet, som var lærling på distriktskontoret til LO i Sør-Trøndelag, har ledet det regionale lærlingerådet som har blitt en suksess hvis det å bli hørt er en målestokk.

– Kanskje enda mer suksess enn jeg drømte om på forhånd, sier Tangen.

I tillegg til å være distriktssekretær for LO i Sør-Trøndelag, var han leder av Yrkesopplæringsnemnda i fylket.

• Undersøkelse knuser myten om at ungdom bare er opptatt av fleksibilitet og selvrealisering

KJENT: Kristian Tangen leder Yrkesopplæøringsnemnda. Og har hatt Fredrik Røhme som lærling også.

Helge Rønning Birkelund