Inkluderende arbeidsliv: – Høyre svekket avtalen, mener LO
LO anklager Høyre for å ha svekket et av de viktigste verktøyene i IA-avtalen.
LO-nestleder Steinar Krogstad mener at endringene som den borgerlige regjeringen var pådriver for, har svekket IA-avtalen.
Jan-Erik Østlie, Beate Oma Dahle
ragnhild@lomedia.no
frode@lomedia.no
Mandag går startskuddet for forhandlingene om en ny IA-avtale (inkluderende arbeidsliv).
Dagens avtale har som mål å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018.
Avtalen har ulike virkemidler som skal brukes for et lavere sykefravær.
I stedet har fraværet økt, både under pandemien og i årene etter.
LO-nestleder Steinar Krogstad mener regjeringen Solberg gjorde IA-avtalen dårligere.
– Høyre har svekket IA-avtalen, sier LO-nestlederen.
Lokale avtaler
Tidligere var arbeidet med inkluderende arbeidsliv organisert rundt lokale avtaler på arbeidsplassen. En virksomhet som hadde inngått en lokal IA-avtale, kunne kalle seg IA-bedrift.
Disse bedriftene fikk tilgang på flere virkemidler, og de ansatte fikk også rett til flere egenmeldingsdager enn ansatte i andre virksomheter.
Men med IA-avtalen fra 2019 ble ordningen med egne IA-bedrifter fjernet.
Ifølge LO-nestleder Steinar Krogstad var dette et krav fra Solberg-regjeringen og daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
Overfor FriFagbevegelse i 2018 ga Hauglie uttrykk for dette:
– Oppspinn, svarer Høyre
Stortingsrepresentant Anna Molberg fra Høyre avviser LO-nestlederens påstand om at Høyre presset de andre avtalepartene til disse endringene:
– Jeg satt ikke i forhandlingene den gangen, men så langt Høyre vet er dette rent oppspinn fra LO, skriver Molberg i en epost.
– Alle partene var enige om at flere bedrifter, ikke bare IA-virksomheter, skulle få tilgang til statens virkemiddelapparat. Dette var nettopp fordi IA-avtalen så langt ikke hadde nådd målene som ble satt for forhenværende periode, skriver Molberg videre.
Forhandles på nytt
Mandag møtes regjeringen og organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden til samtaler om hvordan en kan få ned sykefraværet og inkludere flere i arbeidslivet.
Denne uka kom tall som bringer nytt alvor over forhandlingene.
Andre kvartal i år var det sesongjusterte sykefraværet på 7,1 prosent. Det er det høyeste nivået av sykefravær siden svineinfluensaen i 2009.
De høye sykefraværstallene har fått flere til å uttale at IA-avtalen ikke virker. Det er LO-nestleder Steinar Krogstad uenig i.
Han mener IA-avtalen fortsatt er viktig, men at dagens avtale har noen åpenbare svakheter.
IA-bedriften forsvant
En hovedutfordring med IA-avtalen er at den er altfor dårlig forankret ute på arbeidsplassene, mener LO. Og for det legger organisasjonen skylden på Høyre.
IA-avtalen
IA står for inkluderende arbeidsliv.
IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke). I tillegg er også staten som arbeidsgiver part.
Avtalen har to hovedmål: Å redusere sykefraværsprosenten med 10 prosent sammenlignet med 2018-snittet, og å redusere frafallet fra arbeidslivet.
Den aller første IA-avtalen ble inngått høsten 2001.
IA-avtalen inngås normalt for fire år av gangen. Den nåværende IA-avtalen utløper ved nyttår.
Dagens IA-avtale ble først inngått for perioden 1. januar 2019–31. desember 2022. På grunn av pandemien ble den så forlenget i ytterligere to år.
Mandag starter forhandlingene om en ny avtale.
Fra ordningen med egne IA-bedrifter ble fjernet i 2019, skulle avtalen gjelde hele arbeidslivet og alle virksomheter skulle få tilgang til de samme virkemidlene.
– Høyre-regjeringen tok bort kravet om at en måtte ha en lokal avtale for å bli IA-bedrift, sier han.
– IA-avtalen er signert av alle parter, LO inkludert. Dere må vel ta et ansvar for dette selv også?
– Det å komme fram til enighet om en IA-avtale innebærer at vi må finne en konsensus. Du kan godt si at vi var pragmatiske og var med på det. Men nå har vi høstet erfaringer og sett svakhetene ved dagens avtale. Vi er veldig opptatt av at det er lokalt at jobben må gjøres, og ønsker å forsterke den lokale forankringen, sier Krogstad.
2018: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie viste fram en nysignert IA-avtale til pressen i 2018. LO mener at endringene som den borgerlige regjeringen var pådriver for, har svekket IA-avtalen.
Leif Martin Kirknes
– Vil LO nå stille krav om at den lokale samarbeidsavtalen må gjeninnføres?
– Vi ønsker ikke å gå tilbake til avtalen slik den var før, for den hadde også sine svakheter. Men vi ønsker å styrke den lokale forankringen.
Alle skrev under
NHO er sammen med LO og staten den viktigste avtaleparten i IA-avtalen. NHO har blitt forelagt Krogstads kritikk, og påpeker at alle partene skrev under på avtalen forrige gang i 2018:
– Alle organisasjonene sluttet seg til avtalen om et inkluderende arbeidsliv i 2018. Skulle man få ned sykefraværet var det viktig at alle bedrifter, uavhengig av om de var IA-bedrift eller ikke, fikk tilgang på virkemidlene, skriver Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO i en epost.
Sykefraværet har økt
Fra 2018 til 2023 økte sykefraværet med 17,5 prosent.
Det har fått flere til å mene at IA-avtalen har spilt fallitt.
Men det er et unyansert bilde, mener LO-nestleder Steinar Krogstad. Han viser til at det er store forskjeller mellom ulike bransjer, og at industrien har lyktes med å redusere sykefraværet.
– De virksomhetene som har lyktes best med å få ned sykefraværet, er de som har tariffavtale og godt partssamarbeid lokalt, sier Krogstad.
Og nettopp sterkt partssamarbeid er det god tradisjon for i industrien.
NHO med ultimatum
Onsdag gikk NHO-direktør Ole Erik Almlid ut i Dagens Næringsliv og uttalte at NHO ikke vil signere en ny IA-avtale dersom den freder sykelønnsordningen. Overfor VG sier NHO-sjefen at alle tiltak må diskuteres, også innføringen av karensdag. Det tar Steinar Krogstad med knusende ro.
– NHO går høyt på banen før forhandlingene, så får vi se. De vet veldig godt hva som er vårt ultimatum: Det er ikke aktuelt å redusere ytelsene.
– Dere møter i forhandlingene med hvert deres ultimatum. Er det mulig å komme til enighet?
– Vi oppfatter det ikke som et ultimatum fra NHO. Deres ultimatum handler om at vi må kunne diskutere sykelønnsordningen. Og vi kan diskutere alt, vi.
Flere egenmeldingsdager
Et annet krav fra LO er å sikre ansatte flere egenmeldingsdager. Tidligere kunne alle ansatte i IA-bedrifter bruke egenmelding i inntil åtte dager sammenhengende, opptil 24 kalenderdager i året. Med den nye IA-avtalen ble denne rettigheten tatt bort, selv om det fortsatt er mulig å inngå avtaler om utvidet rett til egenmelding lokalt. Nå ønsker LO å lovfeste retten til flere egenmeldingsdager.
– I dag er det sånn at hvis du går til legen og får ei sykmelding, så er den veldig ofte på for eksempel ei uke. Vi vet at mange da går den sykmeldingsperioden ut før de kommer tilbake på jobb, uttalte LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NRK denne uka.
Forslaget møter en kald skulder hos arbeidsgiverforeningen Spekter.
– Jeg syns det er et overraskende og veldig dårlig forslag, sier Spekter-leder Anne-Kari Bratten til statskanalen.
Artikkelen er oppdatert med nye tall fra faggruppen for IA-avtalens rapport for 2024. Endringen ble gjort 09.09.24 kl 06.49.
