Inkluderende arbeidsliv
Her er LOs krav til ny avtale som skal inkludere flere i arbeidslivet
Rett til full sykelønn i 12 måneder er ikke noe forhandlingstema.
Bilde er et illustrasjonsfoto. Personen og arbeidsplassen har ingenting med saken å gjøre.
Hanna Skotheim/illustrasjonsfoto
yngvil@lomedia.no
I september starter LO og NHO forhandlingene om ny avtale om inkluderende arbeidsliv – den såkalte IA-avtalen.
Sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene allerede hatt flere møter for å forberede forhandlingene.
Målet med avtalen er å inkludere flere mennesker i arbeidslivet, med tiltak for å forebygge sykefravær og hindre at folk faller ut av arbeidslivet.
Den nåværende IA-avtalen fra 2019, ble forlenget i 2022 og gjelder ut 2024.
Alle virksomheter kan nå bruke virkemidlene i IA-avtalen.
IA-avtalen
• IA står for inkluderende arbeidsliv.
• IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen, hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden (LO, Unio, YS og Akademikerne) og på arbeidsgiversiden (NHO, KS, Spekter og Virke). I tillegg er også staten som arbeidsgiver part.
• Dagens IA-avtale har to hovedmål: Å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018-snittet, og å redusere frafallet fra arbeidslivet.
• Den aller første IA-avtalen ble inngått høsten 2001.
• IA-avtalen inngås normalt for fire år av gangen. Den nåværende IA-avtalen gjaldt egentlig for perioden 1. januar 2019 til 31. desember 2022, men har blitt forlenga til 31. desember 2024.
Bakgrunn: Tonje Brenna har en plan for en ny IA-avtale
Dette er noen av LOs viktigste krav:
• Fortsatt rett til full lønn i 12 måneder ved sykdom
Det gjelder inntil seks ganger grunnbeløpet i folketrygden, som betyr drøye 744.000 kroner.
LO sier høyt og tydelig:
– Det er totalt uaktuelt å endre dagens sykelønnsordning med full lønn opptil 6G ved sykefravær. Jeg kan garantere at dette ikke er noe forhandlingstema, sier LO-nestleder Steinar Krogstad i en kunngjøring på LOs hjemmesider.
• LO åpner for å endre finansieringen av sykepengene
Både LO og NHO går inn for å utrede en modell der staten betaler en større del av korttidsfraværet, og arbeidsgiverne betaler en større del av langtidsfraværet.
I dag er det staten ved Nav som tar den største regninga, og betaler sykepengene etter 16 dager.
LO mener en endring kan føre til at arbeidsgiverne blir flinkere til å følge opp sykemeldte arbeidstakere og til å tilrettelegge på arbeidsplassen.
– Vi vet at viljen til å følge opp sykemeldte kan henge sammen med muligheten for å redusere kostnader. Det er nok en del som «glemmer» de sykemeldte når de ikke har noen kostnader forbundet med sykefraværet lenger, sa Steinar Krogstad til LO-Aktuelt før sommerferien.
• Mer seniorpolitikk inn i IA-avtalen
Det er bred politisk enighet i Norge at det er et mål at de som kan, skal jobbe i flere år enn før.
Vi lever lenger og pensjonsalderen vil øke.
LO understreker at arbeidsgiverne og myndighetene derfor må gjøre mer for å legge til rette på arbeidsplassene for at flere kan stå lenger i jobb. LO vil at dette skal komme tydeligere fram i en ny IA-avtale.
• Lovfesting av rett til flere egenmeldingsdager
I dag har vi krav på tre dager med egenmelding om gangen. Arbeidsgiver kan gi mer enn dette, men er ikke pålagt å gjøre det.
LO mener egenmelding gjør det enklere for arbeidstakerne å gå tilbake på jobben. At det sparer overarbeidede fastleger for masse tid som ville gått med til å skrive sykmeldinger, er et annet viktig argument.
Aktuelt: Vi skal ikke få ned sykefraværet for enhver pris, mener LOs sjeføkonom
Flere tilbake i jobb etter sykdom
På arbeidsplasser med IA-avtale er det både lavere sykefravær og større sjanse for at ansatte kommer tilbake i jobb etter lengre sykefravær, viste en 2023-studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Oslo universitetssykehus.
