Konfliktnivået øker i ILO med krigen i Ukraina
Uenighet om Ukraina-krigen og skeives rettigheter gjør arbeidet i FNs arbeidsorganisasjon stadig mer krevende.
Liv Tørres, leder av LOs internasjonale avdeling, er bekymret over polariseringen i europeisk fagbevegelse.
Herman Bjørnson Hagen
helge@lomedia.no
herman@lomedia.no
International Labour Organization (ILO) er FNs organisasjon for trepartssamarbeid, hvor både myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere møtes.
Årets ILO-konferanse er nært forestående. Den skal holdes i Genève fra mandag 5. til 16. juni.
Konsensus- og trepartsprinsippet skiller ILO fra andre FN-organ og er både ILOs sterke og svake side. Prinsippet holder ILO sammen og gjør at regjeringer og arbeidsgivere møter opp hvert år, selv om de har klager mot seg.
Men spesielt etter Russlands angrepskrig i Ukraina har polariseringen akselerert. Av flere grunner.
Økt splittelse
– Vi har sett økt splittelse over flere år med økende motstand fra så vel arbeidsgiversiden som en rekke myndighetsrepresentanter. Kanskje ikke så overraskende når vi ser at 75 til 80 prosent av verdens land ikke respekterer organisasjonsretten og forhandlingsretten, sier Liv Tørres.
Hun leder internasjonal avdeling i LO.
Streikeretten er også et tema for konflikt.
– Arbeidsgiversiden anerkjenner ikke den i svært mange land. Den kampen har også pågått i tiår, sier Tørres til FriFagbevegelse.
ILO-konferansen: Qatar skal lede arbeidslivskonferanse i FN-regi. Europeisk fagbevegelse raser
Russlands angrepskrig
Konfliktnivået og polariseringen har blitt gradvis større. Russlands angrepskrig i Ukraina kommer på toppen av dette, forteller Tørres.
– Krigen i Ukraina har bidratt til at du får økte politiske skillelinjer på toppen av konfliktene mellom myndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, poengterer hun.
Disse konfliktene dreier seg delvis om at enkeltland støtter Russland. I andre tilfeller er det land hvor mange rett og slett er sterkt kritiske til USA, Vesten og NATO og derfor mener denne krigen er deres skyld.
– Mange i Latin-Amerika har for eksempel levd med, og betalt kostnadene for, amerikansk imperialisme på hjemmebane i mange tiår og skylder ergo på amerikanerne og Nato for krigen i Ukraina, forklarer Tørres.
Dermed har det i etterdønningene av Russlands angrep på Ukraina vokst fram tydeligere politiske og geopolitiske skillelinjer som spiller inn også i ILO-sammenheng, mener Tørres.
Som et resultat av dette, har styremøtene i ILO blitt stadig mer krevende.
Høyrepopulister
Likestilling og verdier knyttet til minoritetsspørsmål er også under økende press. Mange land har hatt en stor vekst av høyrepopulister, som ofte har fokus på familieverdier og religion, mens minoritetsrettigheter angripes.
– Abortloven er under kraftig press internasjonalt. Du behøver ikke gå til u-land for å finne politikere og grupper som har problemer med å godta retten til abort, sier Liv Tørres.
Polariseringen i ILO er dessuten tydelig når det kommer til LHBTQ-rettigheter.
Homofili er for eksempel ulovlig i over 30 afrikanske land, og Ugandas president har nå signert en lov som åpner sier at homofili kan straffes med dødsstraff.
LHBTQ er en samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. ILOs nye program omtaler ikke lenger LHBTQ-personer som en sårbar gruppe.
Tørres mener det er viktig at land som Norge og andre i Europa er tydelige rundt verdiene våre og klarer å samle oss rundt verdiplattformen vår, blant annet knyttet til likestilling, kampen for menneskerettigheter, demokrati, organisasjonsrett, forhandlingsrett samt likestilling og minoritetsrettigheter.
Står samlet
Tørres understreker at det var godt å se hvor god stemning det var på den nylig avholdte kongressen til europeisk fagbevegelse (ETUC) og hvor stor enighet det er om mange av disse spørsmålene i Europa.
Fagbevegelsen i Norge står støtt sammen med mange europeiske organisasjoner og fagbevegelser på sentrale verdispørsmål, sier hun.
– Vi har mye til felles med tyskerne for eksempel i spørsmål om organisasjonsrett, forhandlingsrett og rettferdig omstilling. Og vi står sammen med britene på mange områder som for eksempel forsvaret av streikeretten, sier Tørres.
På noen spørsmål er det større uenigheter, som for eksempel når det gjelder Israel/Palestina-konflikten. LO fikk imidlertid gjennomslag for kravene om forbud mot kjøp av varer fra bosettingene under kongressen til den europeiske fagbevegelsen ETUC i Berlin.
LO fikk også igjennom en uttalelse om krigen i Ukraina hvor det ble slått fast at det var en angrepskrig. Og man klarte å hindre et vedtak om at man skulle godta våpenhvile og fredsforhandlinger så lenge Ukraina ikke mener det er ønskelig.
ILO
• International Labour Organization er FNs særorganisasjon for arbeidslivet.
• I ILO møter fagorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og medlemslandenes myndigheter i et trepartssamarbeid.
• Mandatet er å bedre levevilkårene, arbeidsforhold og muligheter for arbeidstakere verden over. ILO jobber med å fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter gjennom ILOs kjernekonvensjoner.
• Organisasjonen vant Nobels fredspris i 1969
• Norge var ett av landene som grunnla ILO i 1919.
• ILO ble FNs særorganisasjon for arbeidslivet i 1946.
Kilde: Arbeidslivet.no, FN-sambandet
Flere saker
ILO
• International Labour Organization er FNs særorganisasjon for arbeidslivet.
• I ILO møter fagorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og medlemslandenes myndigheter i et trepartssamarbeid.
• Mandatet er å bedre levevilkårene, arbeidsforhold og muligheter for arbeidstakere verden over. ILO jobber med å fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter gjennom ILOs kjernekonvensjoner.
• Organisasjonen vant Nobels fredspris i 1969
• Norge var ett av landene som grunnla ILO i 1919.
• ILO ble FNs særorganisasjon for arbeidslivet i 1946.
Kilde: Arbeidslivet.no, FN-sambandet
