Kravet om tariffavtale har gitt mer forutsigbarhet og ordna forhold for ansatte og ledelse ved fruktpresseriet

Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Lukten av sommer er det som møter meg, idet jeg kommer inn i produksjonshallen hos Askim Frukt- og Bærpresseri. Det lukter jordbærsyltetøy, selv om det nå er høst.

Det er mange som har kommet bærende på poser og kasser med håndplukkede epler fra treet i hagen, for så å gå ut igjen med fersk eplemost på flaske. Nå går eplesesongen mot slutten. Om noen dager er det stopp. Eplehagene er tømt for frukt. Men presseriet stopper ikke av den grunn. Akkurat i dag presser de ikke epler, men lager syltetøy fra frosne bær. Ellers presses frø fra raps til olje gjennom hele vintersesongen. I år er det 85 år siden Askim-folket fant ut at de skulle starte med frukt- og bærpressing i en kjeller.

Thor Erik Nyborg holder oppsyn med bærene som røres rundt, i en stor beholder med en svær rørearm, uten stans. Her blir frosne bær varmet opp og rørt sammen med pektin som tilføres for at syltetøyet ikke skal bli helt flytende.

– Jeg kaller det gryta, jeg, smiler Nyborg, som innimellom må røre for hånd med en stor rørespade når frosne bær klumper seg sammen. Han har tatt fagbrev i industriell matproduksjon her på jobben.

Nye tider

Astrid Lier Rømuld kom inn som daglig leder i 2007. Hun så behovet for fornyelse i organiseringen av arbeidet for å få til en smidigere produksjon.

– Det forelå ingen avtaler her da jeg startet. De hadde jobbet på samme måte i mange år. Vi trengte rett og slett en modernisering, forteller Lier Rømuld.

HAGEEPLER: Over 1000 tonn epler presses i løpet av et år.

Sissel M. Rasmussen

Ikke minst tok hun tak i arbeidstiden og pausene. De ansatte jobbet i åtte og en halv time, med to halvtimes pauser, hvor produksjonen da måtte stanses. Det var ikke gunstig med stopp på maskinene. Etter omstruktureringen ble de enige om å ta to rullerende 15 minutters pauser, pluss én halvtimes pause. Slik kunne de gå hjem en halv time tidligere. Og da de ansatte meldte at de ønsket en tariffavtale, tok Lier Rømuld steget og meldte bedriften inn i NHO.

– Som en liten bedrift syns jeg at det er en stor fordel å komme inn i et system og en struktur med rammer og forutsigbarhet. Nå jobber vi annerledes og mer fleksibelt enn før. Å unngå stopp i driften av maskinene er en målsetting. Alle ser at det gagner fellesskapet, poengterer Lier Rømuld.

Tariffavtale

I 2011 ble medlemskapet i NHO tegnet og tariffavtalen underskrevet. Begge parter er fornøyde med å være en del av det ordna arbeidslivet.

– Da vi fikk avtalen på plass, fikk vi rammer og forutsigbarhet, sier Astrid Lier Rømuld.

– Man lærer mye når man kommer inn i et system og en struktur. Begge parter får mer kompetanse. Vi lærer hvordan andre bedrifter gjør det, og at vi kan være i tråd med resten av næringsmiddelindustrien, understreker hun.

Thor Erik Nyborg er tillitsvalgt for NNN-klubben, og han har lang erfaring. Allerede i 1998 begynte han i sesongarbeid på presseriet, og i 2012 ble han tillitsvalgt.

– Det var mange forandringer som ble gjort etter 2007, og de ansatte tok initiativ for å få en tariffavtale. Med den fikk vi mer ordna lønnsforhold.

Nyborg understreker at de er en liten bedrift, som sjelden har noen konflikter.

– Det er ikke lange forhandlingsmøter her, sier han fornøyd.

TEMPERATUR: Temperaturen på syltetøyet må sjekkes. Thor Erik Nyborg passer på at det er riktig.

Sissel M. Rasmussen

Verdt pengene

Astrid Lier Rømuld mener begge parter hadde behov for å skjønne hvordan lønnsoppgjørene fungerer.

– Vi er jo avhengige av hverandre. Nå har vi våre nettverk som vi kan kontakte dersom vi har behov for veiledning. Det er bra å ha en tariffavtale, da vet vi hva vi har å forholde oss til. Det er ingen spekulasjon om lønnsnivå, reguleringer, arbeidstid eller pauser.

STOLT: Daglig leder Astid Lier Rømuld viser stolt fram dagens produksjon.

Sissel M. Rasmussen

Hun mener at prisen for å være organisert i NHO og inngå en tariffavtale er vel verdt det det koster.

– Det er fint å ha et sted å henvende seg. Bare rådgivningstjenesten er verdt prisen. Vi har et ønske om å være profesjonelle, og det er mye å holde styr på. Å være en del av et større fellesskap, som legger føringer og gir signaler i debatter, er viktig. Ikke minst i et år som dette, mener Lier Rømuld.

Mer enn epler

Selv om Askim Frukt- og Bærpresseri er mest kjent for eplepressingen sin, lager de nå mange andre produkter i tillegg. I ulike sesonger tar de imot råvarer som rabarbra, rips, solbær, bringebær og blåbær, men ikke jordbær. Jordbær kjøpes frosne fra fryselager. Alle bær fryses før syltetøyet skal lages.

Det er ikke mer enn fire år siden de startet med egen syltetøyproduksjon i Askim. Tidligere produserte de bare gelé og saft fra bær og epler.

– Det er en del av det de nye maskinene kan gjøre og de operasjonene vi må lære oss, sier Nyborg.

Rapsolje er en viktig del av vinterproduksjonen for bedriften. De er størst i Norge på å produsere olje fra norsk matraps – rundt 1000 tonn – nesten like mye som epleproduksjonen, ifølge Lier Rømuld. Mesteparten av rapsen kommer fra gamle Østfold og Akershus.

SAMLEBÅND: Det produseres saft og mos på flaske og glass med syltetøy i produksjonshallen.

Sissel M. Rasmussen

For 15 år siden var det tredagersuke utenom sesong, men nå har bedriften helårsproduksjon. Hele 60 prosent av eplene de bruker i produksjonen er hageepler.

Fått med deg denne? Brunosten har fått ganefeste i Sør-Korea: – Jeg forelsket meg ved første øyeblikk, sier Jeonmi

Turistattraksjon

I tillegg har utsalg og butikk vokst seg store. Nå står de på lista over attraksjoner verdt å besøke på veien. Julehandelen har også blitt stor, og derfor har flere fått jobb her. De har et stort utsalg av egne produkter, men også andre lokale leverandører har fått plass i hyllene. Det fins delikatesser og «hjemmelagde» matvarer. En kafékrok har de også fått plass til, med enkel bevertning.

I FARTA: Det gamle utsalget er utvidet og har fått plass til både butikk og kafe. Kari Westerby jobber i butikken.

Sissel M. Rasmussen

– Folk er mer bevisste på bærekraft og klima. De er opptatt av selvbergingsprinsippet, lokale varer og kortreist mat. Det er bra for oss, og i år har omsetningen økt med 20 prosent på grunn av at svenskegrensa har vært stengt. Jeg håper at noen har endret kjøpemønsteret sitt. Jeg orker ikke tro at vi skal ned igjen de 20 prosentene, avslutter Astrid Lier Rømuld.

Kronikk: «Organisasjonsgraden øker på arbeidsgiversiden, men mange av medlemsbedriftene mangler tariffavtale»