Spørsmålet om hvordan tariffavtaledekningen kan økes er mer krevende, og utviklingen mer bekymringsfull, skriver Fafo-forskerne.
Torgny Hasås
Kronikk
«Organisasjonsgraden øker på arbeidsgiversiden, men mange av medlemsbedriftene mangler tariffavtale»
Arbeidsgiversiden har hatt suksess med rekrutteringsarbeidet de siste årene. Likevel er det ingen økning i tariffavtaledekningen. Det gir grunn til bekymring, skriver Kristine Nergaard og Kristin Alsos.
Mens arbeidstakersiden jobber hardt for å opprettholde eller øke organisasjonsgraden, har arbeidsgiverorganisasjonene styrket sin posisjon. I 2019 befant om lag 70 prosent av arbeidstakerne i privat sektor seg i en virksomhet som var organisert i en arbeidsgiverorganisasjon. I 1990 var andelen 55 prosent.
Økende organisering på arbeidsgiversiden har imidlertid ikke ført til økt tariffavtaledekning. Undersøkelser tyder tvert imot på at andelen av arbeidstakere i privat sektor som befinner seg i en bedrift som er bundet av tariffavtale, er fallende – kanskje med 5-6 prosentpoeng fra begynnelsen av 2000-tallet og til i dag. Arbeidsgiverorganisasjonene har med andre ord mange medlemmer uten tariffavtale. Dette gjelder særlig innen servicesektoren, men også for mindre bedrifter i andre bransjer.
Mange er bekymret for at fallende organisasjonsgrad og at færre er omfattet av tariffavtale, skal svekke partenes mulighet til å regulere lønns- og arbeidsvilkår i norsk arbeidsliv. En ny Fafo-undersøkelse gir mer kunnskap om arbeidsgiverenes holdninger til tariffavtalene.
Tariffleksikonet: Hva er en tariffavtale?
Hele bransjer utenfor
Kanskje gjør det ikke så mye at mange av de minste bedriftene er uorganiserte og ikke har tariffavtale – sånn har det alltid vært. Men der dette blir betegnenede for hele bransjer, er problemet større. Hvilken rolle skal kollektive reguleringer ha i for eksempel servicesektoren? Og i nye bransjer og bedrifter som vokser fram i kjølvannet av digitalisering og grønt skifte – og som ikke har noen tarifftradisjon? Finnes det noen gode grep? Eller er ikke dette noe å bekymre seg over?
Færre bedrifter har tariffavtale for sine ansatte. LO er bekymret for utviklinga
Samme utfordringer som arbeidstakersiden
Vår undersøkelse, som er gjort på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, tyder på at organisasjonene på arbeidsgiversiden har noenlunde samme utfordring som på arbeidstakersiden. De uorganiserte er ikke nødvendigvis negative til å organisere seg, men det må i beste fall en del overtalelse til før de lar seg overbevise. Flertallet av de uorganiserte bedriftene svarte at de har ikke behov for – eller at de er for små til å ha nytte av – et medlemskap. Men dersom en uorganisert virksomhet får krav om tariffavtale, vil de også vurdere medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. I så måte kan man si at aktive arbeidstakerorganisasjoner bidrar til rekrutteringsarbeidet på arbeidsgiversiden, og at partene har en felles interesse.
Arbeidsmiljøloven brytes langt oftere hos bedrifter uten tariffavtale
Tariffavtalene er ryggraden
Spørsmålet om hvordan tariffavtaledekningen kan økes er mer krevende, og utviklingen mer bekymringsfull. Tariffavtalene kan betraktes som ryggraden i det kollektive arbeidslivet. Disse binder arbeidsgivere og arbeidstakere sammen, og gir dem et instrument for å regulere lønns- og arbeidsvilkår. Tariffavtalene er også viktige fordi man gjennom disse etablerer partsforhold ute på arbeidsplassene – med rettigheter og plikter, møteplasser og arenaer for samarbeid. Samtidig er tariffavtalen en begrensing i arbeidsgivers styringsrett.
Bidrar til bedre forhold og omdømme
Bedrifter som er omfattet av tariffavtale var, ifølge undersøkelsen, i hovedsak positive til tariffavtaler. Drøye 80 prosent er helt eller delvis enig i en påstand om at «tariffavtalen bidrar til et bedre forhold til de ansatte» og nesten like mange mener at «tariffavtalen er ressurssparende for bedriftene fordi den gir en ferdig pakke av lønns- og arbeidsvilkår». Bedriftene er også enig i at tariffavtalen gir bedriften et godt omdømme. Tariffavtalene vurderes ikke som for kompliserte, de krever ikke mye administrasjon og kostnadsnivået blir ikke for høyt. En påstand om at tariffavtalene gjør det vanskelig å tilpasse arbeidstidsordningene til bedriftens behov, er det heller ikke så mange som sier seg enig i. Det virker som om flertallet av tariffbedriftene har lært seg å leve ganske godt med denne typen reguleringer.
Mindre negative enn ventet
Bedrifter uten tariffavtale fikk i hovedsak svare på de samme spørsmålene som de med avtale. Ikke overraskende er disse mer kritiske til tariffavtaler. Men det er særlig fordi de i mindre grad slutter opp om de positive sidene ved en tariffavtale, som forutsigbarhet, bedre omdømme og forhold til de ansatte. Det er faktisk færre som sier at det er større ulemper enn fordeler med en tariffavtale. En del sier imidlertid at det ikke er vanlig med tariffavtale i deres bransje. Samtidig er det også blant disse bedriftene lite som tyder på at tariffavtalene anses som for dyre eller omstendelige, sammenliknet med vurderingen fra tariffbundne bedrifter.
Kommentar: «Fagorganisering forebygger forskjeller», skriver Eline Lønnå
Svekker partenes rolle
På kort sikt kan lavere tariffavtaledekning være en fordel for arbeidsgiverne. Det gir dem større handlingsrom. Samtidig vil dette svekke rollen partene har i lønnsdannelsen og trepartssamarbeidet. Det lokale samarbeidet på arbeidsplassene, og som mange arbeidsgivere trekker frem som et gode, vil også bli svekket.
Lav tariffavtaledekning i enkelte bransjer har gjort at vi har måttet ta i bruk virkemidler som allmenngjøring av tariffavtaler. At avtalene erstattes med allmenngjøring, kan på sikt bidra til mer lovgivning og mindre tariffregulering. Både partene og myndighetene bør derfor diskutere hva som skal til for at flere bedrifter skal inngå tariffavtale. Er det mulig å knytte flere fordeler til å være en tariffbundet bedrift? Må tariffavtalene moderniseres? Eller er det nok at partene i fellesskap synliggjør nytten av å ha tariffavtale?
Mest lest
Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.
Tormod Ytrehus
Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil
Kommentar
Norwegian er blant flyselskapene som har måttet innstille avganger som følge av streiken blant flyteknikerne.
Atle Straume
«Flyteknikerne har mistet bakkekontakten»
Pensjonssystemet belønner de friske som kan jobbe til de er langt oppe i 60-åra. Men ikke alle kan det, sier Anne Skevik Grødem, sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
Colourbox/privat
Folk som holder seg friske belønnes: – En svakhet, mener pensjonsforsker
Alle ansatte ved sykehusene får et lønnstillegg på 12.000 kroner.
Frøydis Falch Urbye
Ny lønn til sykehusansatte. Se hvor mye de fikk
Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.
Ole Martin Wold
Josefine (22): – Får følelsen av at jeg ikke blir verdsatt nok til å fortjene å pensjonere meg
Jan-Erik Østlie
SAS driver hærverk på den nordiske modellen, mener pilot-leder
Satsene offshore økes med 25.000 kroner fra 1. juni 2022, opplyser Industri Energi.
Håvard Sæbø
Ingen streik: Dette er den nye lønna til offshoreansatte i oljeservice
– At folk har stått i kampen, er grunnen til at vi har fått det såpass enkelt, mener Silje Klemetvold. Hun og Silje Heide har vært gift siden 2013.
Håvard Sæbø
Silje og Silje vil skjerme barna: – De trenger ikke vite at ikke alle aksepterer vår familie
Streikevarsel, mangel på tilsette og bygging av nytt bagasjeanlegg på Oslo Lufthamn. Det er fleire grunnar til at reisande kan oppleve forseinkingar på norske flyplassar i sommar.
Tormod Ytrehus
I sommar kan det bli meir flykaos. Her er noko av grunnen
NHO-sjef Ole Erik Almlid
Jan-Erik Østlie
Flyteknikerne blir stengt ute fra jobb. NHO varsler lockout i streiken
Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus?
Anna Granqvist
Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus? Ar gausiu uždirbtą Norvegijoje pensiją, išvykęs gyventi į kitą šalį?
Jan-Erik Østlie
LO frykter flere ledige etter rentehopp: – Jeg er bekymret
LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.
Håvard Sæbø
LO har satt ned foten i krangel om lageransatte
Voss-anlegget blir nedlagt i løpet av 2022, har Tines konsernstyre besluttet.
Erlend Angelo
Tine legger ned sitt meieri på Voss: – En trist dag
ALLIERTE: Unge homofile vil finne naturlige allierte på venstresiden, sier Per Østvold, tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund.
Håvard Sæbø
Per var åpen homofil på arbeidsplassen: – Du måtte regne med kraftig trakassering
Lockout er definert i arbeidstvistloven av 2012.
Sissel M. Rasmussen
Her er en kort forklaring på hva lockout er
Lanseringen ble gjort midt i produksjonshallen til Rosenberg verft. Her er statsminister Jonas Gahr Støre sammen med Ap-veteran Gunnar Berge.
Helge Rønning Birkelund
Regjeringen gir inntil 60 milliarder til grønn industri
Over 900 SAS-piloter blir tatt ut i streik dersom ikke meklingen mellom SAS-pilotene og SAS ender i enighet innen 29. juni.
Tormod Ytrehus
Alle SAS-pilotene i Norge vil bli tatt ut i streik fra dag én
Hvordan grave en sikker grøft? De regionale verneombudene for bygg og anlegg har laget revidert veileder om dette.
Illustrasjon: Lina Raknes
Fire store endringer i det nye lovverket for grøftearbeid
Debatt
Dessverre opplever jeg at ytelser blandes sammen og ønsket om tabloide overskrifter overskygger debatten. Dette er uheldig, skriver Sigrid Ofstad.
Hanna Skotheim