Spørsmålet om hvordan tariffavtaledekningen kan økes er mer krevende, og utviklingen mer bekymringsfull, skriver Fafo-forskerne.
Torgny Hasås
Kronikk
«Organisasjonsgraden øker på arbeidsgiversiden, men mange av medlemsbedriftene mangler tariffavtale»
Arbeidsgiversiden har hatt suksess med rekrutteringsarbeidet de siste årene. Likevel er det ingen økning i tariffavtaledekningen. Det gir grunn til bekymring, skriver Kristine Nergaard og Kristin Alsos.
Mens arbeidstakersiden jobber hardt for å opprettholde eller øke organisasjonsgraden, har arbeidsgiverorganisasjonene styrket sin posisjon. I 2019 befant om lag 70 prosent av arbeidstakerne i privat sektor seg i en virksomhet som var organisert i en arbeidsgiverorganisasjon. I 1990 var andelen 55 prosent.
Økende organisering på arbeidsgiversiden har imidlertid ikke ført til økt tariffavtaledekning. Undersøkelser tyder tvert imot på at andelen av arbeidstakere i privat sektor som befinner seg i en bedrift som er bundet av tariffavtale, er fallende – kanskje med 5-6 prosentpoeng fra begynnelsen av 2000-tallet og til i dag. Arbeidsgiverorganisasjonene har med andre ord mange medlemmer uten tariffavtale. Dette gjelder særlig innen servicesektoren, men også for mindre bedrifter i andre bransjer.
Mange er bekymret for at fallende organisasjonsgrad og at færre er omfattet av tariffavtale, skal svekke partenes mulighet til å regulere lønns- og arbeidsvilkår i norsk arbeidsliv. En ny Fafo-undersøkelse gir mer kunnskap om arbeidsgiverenes holdninger til tariffavtalene.
Tariffleksikonet: Hva er en tariffavtale?
Hele bransjer utenfor
Kanskje gjør det ikke så mye at mange av de minste bedriftene er uorganiserte og ikke har tariffavtale – sånn har det alltid vært. Men der dette blir betegnenede for hele bransjer, er problemet større. Hvilken rolle skal kollektive reguleringer ha i for eksempel servicesektoren? Og i nye bransjer og bedrifter som vokser fram i kjølvannet av digitalisering og grønt skifte – og som ikke har noen tarifftradisjon? Finnes det noen gode grep? Eller er ikke dette noe å bekymre seg over?
Færre bedrifter har tariffavtale for sine ansatte. LO er bekymret for utviklinga
Samme utfordringer som arbeidstakersiden
Vår undersøkelse, som er gjort på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, tyder på at organisasjonene på arbeidsgiversiden har noenlunde samme utfordring som på arbeidstakersiden. De uorganiserte er ikke nødvendigvis negative til å organisere seg, men det må i beste fall en del overtalelse til før de lar seg overbevise. Flertallet av de uorganiserte bedriftene svarte at de har ikke behov for – eller at de er for små til å ha nytte av – et medlemskap. Men dersom en uorganisert virksomhet får krav om tariffavtale, vil de også vurdere medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. I så måte kan man si at aktive arbeidstakerorganisasjoner bidrar til rekrutteringsarbeidet på arbeidsgiversiden, og at partene har en felles interesse.
Arbeidsmiljøloven brytes langt oftere hos bedrifter uten tariffavtale
Tariffavtalene er ryggraden
Spørsmålet om hvordan tariffavtaledekningen kan økes er mer krevende, og utviklingen mer bekymringsfull. Tariffavtalene kan betraktes som ryggraden i det kollektive arbeidslivet. Disse binder arbeidsgivere og arbeidstakere sammen, og gir dem et instrument for å regulere lønns- og arbeidsvilkår. Tariffavtalene er også viktige fordi man gjennom disse etablerer partsforhold ute på arbeidsplassene – med rettigheter og plikter, møteplasser og arenaer for samarbeid. Samtidig er tariffavtalen en begrensing i arbeidsgivers styringsrett.
Bidrar til bedre forhold og omdømme
Bedrifter som er omfattet av tariffavtale var, ifølge undersøkelsen, i hovedsak positive til tariffavtaler. Drøye 80 prosent er helt eller delvis enig i en påstand om at «tariffavtalen bidrar til et bedre forhold til de ansatte» og nesten like mange mener at «tariffavtalen er ressurssparende for bedriftene fordi den gir en ferdig pakke av lønns- og arbeidsvilkår». Bedriftene er også enig i at tariffavtalen gir bedriften et godt omdømme. Tariffavtalene vurderes ikke som for kompliserte, de krever ikke mye administrasjon og kostnadsnivået blir ikke for høyt. En påstand om at tariffavtalene gjør det vanskelig å tilpasse arbeidstidsordningene til bedriftens behov, er det heller ikke så mange som sier seg enig i. Det virker som om flertallet av tariffbedriftene har lært seg å leve ganske godt med denne typen reguleringer.
Mindre negative enn ventet
Bedrifter uten tariffavtale fikk i hovedsak svare på de samme spørsmålene som de med avtale. Ikke overraskende er disse mer kritiske til tariffavtaler. Men det er særlig fordi de i mindre grad slutter opp om de positive sidene ved en tariffavtale, som forutsigbarhet, bedre omdømme og forhold til de ansatte. Det er faktisk færre som sier at det er større ulemper enn fordeler med en tariffavtale. En del sier imidlertid at det ikke er vanlig med tariffavtale i deres bransje. Samtidig er det også blant disse bedriftene lite som tyder på at tariffavtalene anses som for dyre eller omstendelige, sammenliknet med vurderingen fra tariffbundne bedrifter.
Kommentar: «Fagorganisering forebygger forskjeller», skriver Eline Lønnå
Svekker partenes rolle
På kort sikt kan lavere tariffavtaledekning være en fordel for arbeidsgiverne. Det gir dem større handlingsrom. Samtidig vil dette svekke rollen partene har i lønnsdannelsen og trepartssamarbeidet. Det lokale samarbeidet på arbeidsplassene, og som mange arbeidsgivere trekker frem som et gode, vil også bli svekket.
Lav tariffavtaledekning i enkelte bransjer har gjort at vi har måttet ta i bruk virkemidler som allmenngjøring av tariffavtaler. At avtalene erstattes med allmenngjøring, kan på sikt bidra til mer lovgivning og mindre tariffregulering. Både partene og myndighetene bør derfor diskutere hva som skal til for at flere bedrifter skal inngå tariffavtale. Er det mulig å knytte flere fordeler til å være en tariffbundet bedrift? Må tariffavtalene moderniseres? Eller er det nok at partene i fellesskap synliggjør nytten av å ha tariffavtale?
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo