SISSEL M. RASMUSSEN

sissel@lomedia.no

Slagene hamrer mot den rødglødende hesteskoen i rask rekkefølge. Ser, sjekker, snur. Hamrer videre. Det lukter svidd. Røyken strømmer opp fra den rødglødene hesteskoen idet den treffer hoven.

Ole Gløersen (58) har skodd hest i 30 år, så han vet hva han driver med. Hesten står fremdeles stille og er rolig når metallet treffer, flere hundre grader varmt. Hovslager Gløersen foretrekker å varmsko hesten. Hestesko kan tilpasses både varmt og kaldt.

– Om du skal bli god til å varmsko hest, må du drive med det jevnlig. Det krever trening og rutine, understreker Gløersen. Du har bare deg selv å stole på i det du gjør. HMS betyr Hent Merra Sjøl, et omkved med dobbel bunn.

Fire om dagen

«Hard to beat» er en sprangridningshest, og får nye sko sånn cirka hver sjuende uke. Han og eieren er faste kunder ved stallen på Hasle ridesenter på Nesodden. Hestebestanden på halvøya utenfor Oslo, er blant landets største, så Gløersen har nok å henge fingrene i. Han skor mellom tre og seks hester for dagen. Mer enn det er for mye, om ryggen skal holde. Snittet ligger på fire hester daglig for de fleste hovslagerne, om de skal ha yrket som levebrød.

Les også: Underbetalte hestefolk

Fra posten til hesten

Veien til fagbrevet har vært lang for Ole Gløersen. Han jobbet i Posten da hesteinteressen tok ham over i et nytt yrke.

– Jeg kjøpte hest og lærte meg å sko, fordi den mista sko hele tida. Etter hvert ringte folk å ba om hjelp, så langsomt ble det mer og mer. Til slutt måtte jeg velge mellom Posten og hesten. Det passet meg egentlig bra, for jeg er ikke av den diplomatiske typen, sier han, og legger ikke skjul på at han ikke alltid kom like godt overens med alle i postjobben.

Ole Gløersen trives med å være sin egen sjef. Han tok den teoretiske prøven i 2001, og fikk fagbrev i 2010. Han driver sin egen bedrift og er også godkjent for å ha lærlinger.

– Det er ikke så vanskelig å få skoen til å sitte, men å bli god nok til å smi er et problem for mange, er hans oppfatning.

Her bestiller du nyhetsbrevet vårt:

Annerledesbedriften

På Vinterbro i Ås ligger Horze Hestesko, som leverer hestesko og utstyr rundt om i hele landet. I tillegg har bedriften to ansatte hovslagere, samt to lærlinger. Daglig leder Bengt Steinsland er selv ikke hovslager, men vil gjerne at hans ansatte skal være best på det de gjør. Derfor satser de mye på kompetanse, med etterutdanning, kurs og konkurranser.

– Våre hovslagere, Daniel Evensen og Lars Nilsen, har begge mange premier fra Norgesmesterskap og VM. Daniel Evensen vant Norgesmesterskapet for hovslagere i 2014, og har vært i England og bestått eksamen på videregående nivå. Der var det 17 deltakere, hvor to var norske. Fem deltakere besto, derav begge de norske. Det er engelskmenn og amerikanere som er på topp i hovslager-verdenen, sier en stolt sjef.

– I 2017 har vi 10 årsjubileum, og da reiser vi til USA for å bli inspirert, røper Steinsland.

Hovslagerne har et eget landslag, hvor man må kvalifisere seg for å komme med. Mesterutdanningen er ganske ny, og pr. i dag fins det bare to hovslagermestere i Norge.

Ut på landet

Mørket er allerede i ferd med å senke seg når Tonje Kvernevik svinger den hvite pickupen inn på tunet til stallen. Hovslager Kvernevik rigger ut utstyret fra bilen, bærer inn ambolt, verktøy og kobler strøm til bilen. Så henter hun drømmekunden fra stallen ved siden av – «Dragons Mia».

– Hun har fine høver og er en snill hest. Det gjør arbeidsdagen lettere, sier Tonje Kvernevik 31, som bor i Trondheim.

Les også: Arbeidsplass: Bjerke travbane

Psykolog og hovslager

Hestejenta klarte ikke bestemme seg for hva hun ville bli, så hun sa ja takk, begge deler. Både psykologi og hovslageri. Snart er hun ferdig utdannet psykolog. Mens hun studerer gir hun hovslagerjobben 20 prosent av tiden. Fagbrevet tok hun i 2012.

– Jeg har holdt på med hest siden i tiårsalderen, og har min egen, så jeg tenkte at det var fint å lære seg å slå på sko selv, forteller Kvernevik. Hun tok fagbrev i 2012.

– Å kunne gjøre begge deler er fint, jeg liker å bruke kroppen og jobbe fysisk også. Det er ikke så dumt å hvile hodet. Skal du jobbe med hester må du legge fra deg stresset. Hesten merker det med én gang, sier Tonje Kvernevik.

Rideguide til fjells

Etter å ha fungert som rideguide på Hjerkinn Fjellstue, fikk hun en unik mulighet til å være hovslager på fjellet.

– Jeg har vært der i 11 somre nå, smiler Tonje Kvernevik, som også fikk æren av å smi et ektepar i hymens lenker i sommer.

Vanligvis trenger hestene nye sko hver sjuende uke, men hestene på fjellet går så mange turer at de må skos oftere. Sommerjobben er derfor en 50 prosent stilling så lenge sesongen varer.

Lite miljø

Hovslagermiljøet i Norge er lite, men godt, ifølge Kvernevik. Hun trives i det mannsdominerte yrket, og sier at kvinner er akseptert. Det er etter hvert flere og flere jenter som også blir hovslagere. Kvernevik har gjort nytte av sin kunnskap som hovslager også i psykologistudiet og sett nærmere på i hvilken grad sosial støtte påvirker den psykiske helsen for dem som arbeider alene, her da spesifikt på hovslagere.

Belastende alenearbeid

Resultatene i oppgaven hennes viser at alenearbeid uten kolleger som utøver samme yrke som deg selv, kan være psykisk belastende. En hovslager kan møte mange mennesker i løpet av en dag eller arbeidsuke, men få andre hovslagere.

– Siden det er så få bedrifter som ansetter hovslagere, blir de fleste tvunget til å drive for seg selv. Derfor består yrket av mennesker som ønsker selvstendig drift, og de som er tvunget til det.

– Etter å ha jobbet en del som hovslager, merket jeg hvor godt det var å ha noen å snakke med, sier Kvernevik, som opplever at folk ringer og utveksler erfaringer oftere enn før.

– Det er mange stressfaktorer, fra dagsformen til om bilen fungerer. Vi jobber med levende dyr, de kan også være syke eller stressede. Skoingen kan ta lengre tid enn planlagt, forsinkelser oppstår, man kan bli skadd.

Hun opplevde selv å bli sendt i bakken av en stor hest da hun var lærling. Hesten trakk til seg beinet og sparket ut, hvorpå hun falt og tråkket over ankelen. Dermed var hun ute av dansen til foten ble bra igjen.

– Det kan jo føre til økonomiske tap, om du driver for deg selv. Du kan ikke sko hest uten sterke bein. Hele vekten hviler på beina i krevende stillinger for ryggen, sier hun.

Funnene tyder likevel på at etter mobiltelefonens inntog i folks lommer og internettets tilgjengelighet, gjør det den sosiale støtten lettere tilgjengelig også for dem som jobber alene. Nettforum og artikler kan til dels også fungere som informasjonsstøtte der det er viktigst.

For unge

Jo Kåre Bakke, leder i Norsk Hovslagerforening, sier at mange av de yngste faller fra. Flesteparten av de som tar fagbrev er eldre enn innen andre fagområder.

– Det er tøft for mange unge, fordi det er svært få steder du kan bli ansatt. Praksis er viktig for å opprettholde kunnskapen om faget, og i tillegg må de unge starte egen bedrift, og sette seg inn i alt det innebærer. De må investere i bil og utstyr. De møter mange ulike hesteeiere, og du skal være bra trygg på deg selv og din egen kunnskap, dersom du får kritikk. Det kan være tøft for en ung og nyutdannet hovslager. Vår erfaring er at 2 år i lære er for lite. Frafallet blant dem som starter rett fra ungdomsskolen, er stort. Derfor har vi nå sendt innspill til Faglig råd for naturbruk for Utdanningsdirektoratet, om endring av utdanningsløpet for faget. Vi håper å bli hørt, understreker Bakke.

Mer praksis påkrevd

Hovslagerforeningen ønsker at elevene skal få praksis allerede fra førsteåret, ikke to års teori, deretter to år i praksis, som i dag.

– Hovslagerfaget er et praktisk yrke. Det nytter ikke å lære å håndtere hest på skolebenken. De fleste jentene har et forhold til hest, mens guttene gjerne er mer tiltrukket av smiinga og miljøet.

Hovslagerforeningen ønsker å skille hovslagerfaget fra hestefaget i videregående skole, og at eleven eller lærlingen får både teori og praksis gjennom alle fire årene. De ønsker seg én skole i landet med kompetanse og faste planlagte samlinger gjennom året, og ser til den danske «Beslagskolen» som modell.

Helst ikke hvem som helst

I dag er hovslagertittelen ikke beskyttet av fagutdanningen. Du kan kjøpe utstyr og starte for deg selv, uten fagbrev. Det er faktisk hesteeierens ansvar å sørge for at hesten får forsvarlig hovstell. Det har hovslagerforeningen lyst å endre på. De vil ha autorisasjon, som de har i England. Her til lands er det Mattilsynet som skal passe på dyra. Foreningen har hatt møte med landbruksminister Sylvia Listhaug, men fått nei.

– Det handler om dyrevelferden, ikke minst, sier Jo Kåre Bakke.

– Listhaug var ikke interessert i noen endring. Næringa er ikke regulert, og det er et stort svart marked. Folk jobber svart som hovslager på si. Det burde være et problem for myndighetene, mener Bakke.

For å være medlem i Norsk Hovslagerforening, må du nå ha fagbrev. Foreningen har rundt 50 medlemmer. Det finnes ingen sikker oversikt over hvor mange som fungerer i yrket i dag.

Faglig råd positive

Lederen i Faglig råd for naturbruk, Arvid Eikeland fra Fellesforbundet, er derimot positiv til endringene Hovslagerforeningen går inn for.

– Vi har sett behovet for endringer i utdanningsløpet, både når det gjelder kompetanseheving og ønsket om en autorisasjon. Det ligger også an til internasjonale krav til dyrevelferden, som kan være strengere enn Norges praksis i dag. Endringen vil kunne ta dette opp i seg, sier Eikeland, som poengterer at det til syvende og sist er politikerne som bestemmer. Faglig Råd leverer sin innstilling i april neste år.

Kløv og kompani

Fram til litt etter 2. verdenskrig var det smedens oppgave å smi hestesko. Da måtte hesten komme til smeden, ikke som i dag, hvor hovslageren kommer til stallen. Norsk Hestesenter i Oppland ligger et steinkast fra Sivilforsvarets Starum leir. Opprinnelsen til senteret var nemlig det tidligere Kløvkompaniet til Forsvaret, hvor soldater ble utdanner til å smi og sette sko på hestene.

– Da traktoren og gråtassen kom inn, forsvant hestekunnskapen, sier Vegard Thune, direktør ved Norsk Hestesenter, som startet etter nedleggelsen av Kløvkompaniet i 1985.

Små og verneverdig

Hovslagerfaget ble eget fag etter Reform – 94, og har stadig gått ut og inn av lista til de små og verneverdige fagene. Tidligere kunne man bare ta fagbrev som privatist (såkalt §20-kandidater) etter fem års praksis. For at de som tar inn lærlinger i faget skal få ekstra støtte, må antallet lærlinger være maks fem i året, eller 15 over tre år. Fra 2010 til 2014 ble det tegnet 19 lærekontrakter i snitt. Mens sju personer tok fagbrev i 2013-14.

– Det har vært en jevn positiv utvikling, ifølge Inger Smedsrud ved Sekretariatet for små verneverdige fag (SSV).

Ifølge kontoret er det avlagt tilnærmet 80 fagprøver i hovslagerfaget i tidsrommet 1996 til 2013.

Fram til oktober i år, var det 18 søkere til lærlingplass, mens ni fikk plass. Sju av disse var voksne, mens to kom rett fra ungdomsskolen. Hovslagerforeningen mener at 15 nye lærekontrakter i året er nok. I England er de i ferd med å utdanne for mange hovslagere, til arbeidsledighet. Foreningen ønsker ikke å bidra til en slik utvikling, selv om hovslagerne er noe ujevnt fordelt ut over i landet. To tredjedeler av hestetallet i Norge fins rundt Oslofjorden, ifølge foreningen.

Les også: TIP på topp

Kilder:

Norges Hovslagerforening

Opplæringskontoret for heste- og hovslagerfaget, Starum

Utdanningsdirektoratet

Maihaugen – Sekretariatet for små og verneverdige fag (SSV)

Vilbli.no

Semesteroppgave: Sosial støtte i enkeltpersonsforetak (Tonje Kvernevik)

Katolsk.no