JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kutt i domstolene gjør at stadig flere får strafferabatt, advarer Dommerforeningen

– Feil å se på domstolene som «byråkrati».
Ingjerd Thune er sorenskriver i Gjøvik tingrett og leder i Den norske Dommerforeningen.

Ingjerd Thune er sorenskriver i Gjøvik tingrett og leder i Den norske Dommerforeningen.

Avisen Hadeland/ANB

helge@lomedia.no

Regjeringens effektiviseringsreform (ABE-reformen) har ført til at saksbehandlingstiden i Borgarting lagmannsrett på kort tid har økt fra sju til 14 måneder i sivile saker. Stortingets mål for saksbehandlingstid er seks måneder.

For straffesaker er Stortingets mål for saksbehandlingstid tre måneder, men er nå på åtte måneder.

Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Ikke byråkrati

– Domstolene har ikke et byråkrati i vanlig forstand, og kan ikke sammenliknes med annen statlig virksomhet. Selv i de største domstolene er så å si alle ansatte direkte involvert i den dømmende virksomheten som dommere eller saksbehandlere, sier leder i Den norske Dommerforeningen, Ingjerd Thune til LO-Aktuelt.

– Det haster å få tilført driftsmidler til domstolene for å unngå en svekking av saksbehandlingstidene i domstolene, og slik at domstolene kan overholde lovens og Stortingets mål for saksbehandlingstider. Domstolene avgjør heller ikke selv hvor mange saker de skal behandle, eller hvor komplekse de er. Av hensyn til rettssikkerheten er domstolene bundet til en atskillig mer formell saksbehandling enn vanlig forvaltning, og kan ikke prioritere bort oppgaver ved mangel på kapasitet, påpeker Thune.

ABE-kuttene fra regjeringen innebærer 16,5 millioner kroner. Budsjettforliket mellom regjeringen og støttepartiene ga fem millioner tilbake til domstolene.

I sitt alternative reviderte budsjett, går imidlertid Arbeiderpartiet inn for å reverse hele ABE-reformen for domstolene. Det innebærer ytterligere 11,5 millioner til domstolene.

• Følg oss på Facebook

127 færre ansatte

Budsjettkutt har ført til at Domstoladministrasjonens styre har vedtatt en bemanningsreduksjon i domstolene. Antall stillinger i domstolene skal reduseres med 127 fram til 2020.

– Ettersom det ikke er noe byråkrati i domstolene, vil dette gå direkte ut over den dømmende virksomheten, poengterer Ingjerd Thune.

Jo lengre tid som går, jo vanskeligere kan det være for fornærmede, tiltalte og vitner å huske hva som har skjedd. Lang saksbehandlingstid får ofte betydning for straffen. Den manglende kapasiteten i domstolene kan føre til at tiltalte får «strafferabatt».

– Domstolene i Norge har høy tillit. Det skyldes i stor grad at det har vært levert kvalitetsavgjørelser til rett tid. ABE-reformen fører til en betydelige nedbygging av domstolene. Dette skjer på et tidspunkt hvor det er uttalte politiske ønsker om å legge nye oppgaver til domstolene, slik som saker etter statsborgerlovgivningen og på barnerettens område.

Dommerforeningens leder påpeker at domstolene, som den tredje statsmakt som ikke er en del av den utøvende makts byråkrati, bør unntas fra den generelle ABE-reformen. Stortinget og dets organer, slik om Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen, er unntatt. Domstolene, som er uavhengige av både Stortinget og regjering, burde likestilles med Stortinget og dets organer, påpeker Ingjerd Thune.

Seks polakker krevde lønn mellom oppdrag. Vant på alle punkter i retten

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse