Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Tirsdag la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett for 2024. Dette er en oppdatering av statsbudsjettet hvor regjeringen gjør justeringer og omprioriteringer.

Ifølge nøkkeltallene som ble lagt fram tirsdag, vil regjeringen øke oljepengebruken med rundt ni milliarder kroner. Det er både riktig og nødvendig, mener LO.

– Ja, dette er «spot on» i forhold til det vi så for oss og det vi anbefalte. Vi mener det er både rom for og behov for å øke pengebruken for å hindre ytterligere økt ledighet og for å hjelpe sårbare husholdninger, sier LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, til LO-Aktuelt.

– LO har tatt til orde for økt offentlig pengebruk. Mener dere at regjeringen burde brukt enda mer?

– Vi mener fortsatt at den økonomiske politikken totalt sett er for stram – når en tar med rentepolitikken. Samtidig er det begrenset hvor mye en kan kompensere for det i budsjettet. Vårt budskap er at Norges Bank må sette ned renta.

Venstre vil stramme inn

Styringsrenten har vært økt 14 ganger siden august 2021, og er nå på 4,5 prosent. Flere har tatt til orde for å stramme inn finanspolitikken for å få renta raskere ned.

Blant dem er stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn fra Venstre.

– Den høye renten i Norge nå er det som virkelig kniper i privatøkonomien til folk. Ifølge Norges Bank vil renten holde seg høy lengre enn tidligere antatt grunnet svak krone, rause lønnsoppgjør og at offentlig pengebruk er høyere enn forutsatt. Det er dette siste vi som politikere kan gjøre noe med, sa Rotevatn i Politisk kvarter fredag 10. mai.

Dette er LO sterkt uenig i. Å stramme inn finanspolitikken nå, ville være «svært skadelig økonomisk politikk», mener Bjørnstad.

– Det er veldig beklagelig at høyresiden truer med en rentepolitikk for å forsvare innstramminger og økt ledighet her hjemme i en situasjon der inflasjon og renter er knyttet til utlandet, sier sjeføkonomen.

Etter LOs syn har Norges Banks rentepolitikk en altfor sterk innstrammende virkning på arbeidsmarkedet som det er.

«En innstramming i finanspolitikken ville satt målet om full sysselsetting til side, rammet de svakeste på arbeidsmarkedet enda hardere og satt norsk økonomi i en svært sårbar situasjon», skriver LO i sin konjunkturrapport som ble lagt fram i går.

Rapporten viser også til regjeringens eget rådgivende utvalg for finanspolitikken, som i en uttalelse fra februar 2023 skriver: «Generell finanspolitikk er lite effektivt for å oppnå lavere inflasjon.»

418 milliarder

Alt i alt legger regjeringen opp til å bruke 418,7 milliarder oljekroner i revidert budsjett.

– Tallene i revidert nasjonalbudsjett viser at det ligger an til at folk får bedre råd i 2024, og at vi kommer til å ha lav ledighet og høye investeringer i norske bedrifter, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum til NRK i morges.

Regjeringen anslår en prisvekst på 3,9 prosent i 2024.

For arbeidstakere flest er det godt nytt. Det betyr at lønnsoppgjørene så langt har havnet godt over anslaget for prisveksten, og at mange nordmenn kan se fram til reallønnsøkning i år.

Samtidig ser LO noen mørkere skyer i horisonten: Høy prisvekst og høye renter har ført til lavere etterspørsel. Boliginvesteringene faller, byggenæringen sliter og arbeidsledigheten øker.

Frykter økt ledighet

I denne situasjonen er det ingen grunn til å stramme inn livreima, mener LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad.

Han er bekymret for at arbeidsledigheten vil øke framover.

– Vedum beskriver i dag ledigheten som lav, og sier at vi kommer til å ha lav ledighet framover. Har LO et mer pessimistisk syn på utviklingen?

– Det må du nesten spørre finansministeren om. Men vi mener at den registrerte ledigheten ikke er det mest relevante å se til, svarer Bjørnstad.

Det er to ulike mål på ledighet. Det ene er tallene fra Nav som viser hvor mange som er registrert som arbeidssøkere hos Nav. Det er dette som omtales som den registrerte ledigheten.

Det andre er tallene fra SSBs arbeidskraftundersøkelse. Dette tallet tar opp i seg de som er arbeidssøkende, men som ikke nødvendigvis har meldt seg som ledige hos Nav.

I nøkkeltallene som ble presentert av regjeringen i morgentimene i dag, er anslaget for den registrerte ledigheten på 2 prosent for i år.

Ser vi derimot på SSBs tall, var ledigheten i mars på 3,9 prosent.

I 2025 vil den nå 4,2 prosent og bli liggende her både i 2026 og 2027, anslår LO.

Tallene fra SSB er et bedre mål på ledigheten, mener LO. De fanger opp dem som ikke har krav på ledighetstrygd, men som likevel reelt sett er arbeidsledige. Det gjelder blant annet mennesker med nedsatt arbeidsevne, mange ukrainere og unge mennesker som i dag står uten jobb, men som ikke er registrert som ledige hos Nav.

– Ledigheten er ikke spesielt lav, men ligger nå på et høyere nivå enn sitt historiske gjennomsnitt. Vi frykter at mens inflasjonen kommer ned, vil ledigheten fortsette å øke og bite seg fast på et høyere nivå, sier Bjørnstad.

Rentepolitikk

LO har i flere omganger markert seg med kritikk av Norges Banks rentepolitikk. Norges Bank har, etter LOs syn, satt opp renta for mye og for fort.

Siden renta begynte å øke har arbeidsledigheten økt med 0,7 prosentpoeng, påpeker Bjørnstad. Han mener rentepolitikken må ta skylden for mesteparten av denne økningen.

– Det har bidratt til å gjøre byrden enda tyngre for mange gjennom dyrtiden, sier han.

Rentekutt til høsten

Etter det siste rentemøtet i Norges Bank i mars uttalte sentralbanksjef Ida Wolden Bache at det første rentekuttet trolig vil komme først i september.

Også LO anslår at styringsrenten vil holde seg høy gjennom det meste av 2024.

Deretter vil renta bli senket raskere enn det Norges Bank selv legger til grunn per i dag, anslår konjunkturrapporten fra LO. Mot slutten av 2026 vil renta være ned mot 3 prosent, heter det i rapporten.

I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at sitatet «generell finanspolitikk er lite effektivt for å oppnå lavere inflasjon» er hentet fra Frontfagsutvalgets rapport. Det er feil. Det riktige er at sitatet stammer fra en uttalelse fra Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser.