JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sykefravær

LO sier nei til regjeringens nye krav til sykemeldte

Regjeringen vil gi sykemeldte en plikt til å ta andre oppgaver enn det som står i arbeidsavtalen. LO er kritisk.
LO støtter regjeringens mål om at regelverket må bli tydeligere og mer tilgjengelig, men er kritisk til deler av forslaget, forklarer LO-nestleder Henriette Jevnaker.

LO støtter regjeringens mål om at regelverket må bli tydeligere og mer tilgjengelig, men er kritisk til deler av forslaget, forklarer LO-nestleder Henriette Jevnaker.

Martin Guttormsen Slørdal

Saken oppsummert

  • Regjeringen foreslår at syke arbeidstakere kan bli pålagt å ta andre oppgaver enn de som står i kontrakten.
  • LO mener forslaget svekker stillingsvernet.
  • Legeforeningen og Handel og Kontor er også kritiske til forslaget.
  • Forslaget kan føre til at sykemeldte mister sykepenger hvis de ikke oppfyller de nye pliktene.

ragnhild@lomedia.no

Ansatte som er sykemeldt, skal få en midlertidig plikt til å ta andre oppgaver enn det som står i arbeidsavtalen.

Dette er ett av flere forslag fra regjeringen for å få ned sykefraværet.

Første nestleder i LO, Henriette Jevnaker, mener forslaget svekker stillingsvernet og bryter med flere grunnleggende prinsipper.

– Det kan ikke vi akseptere, sier hun til LO-Aktuelt.

Kan miste retten på sykepenger

LO er bekymret for er at arbeidstakere kan bli satt til arbeid som oppleves som uverdig, og som også kan gjøre dem sykere.

– De fleste arbeidsgivere oppfører seg jo ordentlig, men lovgivingen må ta høyde for at det er en ubalanse i styrkeforholdet, sier Jevnaker.

Hun understreker at LO ikke er imot at sykemeldte kan ta andre arbeidsoppgaver dersom det er frivillig og partene er enige om det. Det LO er imot, er å gjøre det til en plikt.

I lovforslaget er denne plikten også koblet til retten til sykepenger.

Dersom den ansatte ikke oppfyller medvirkningsplikten, kan sykepengene bli stanset.

At Nav skal kunne stanse sykepengene fordi en ansatt ikke kan eller vil utføre oppgaver som ligger utenfor arbeidskontrakten, er ikke «forenlig med lovens system», skriver LO i sitt høringssvar.

Skjerpede plikter

Forslaget om at sykemeldte skal få en plikt til å ta andre oppgaver, er ett av flere forslag som regjeringen sendte ut på høring før jul.

Regjeringen foreslår endringer i både folketrygdloven og arbeidsmiljøloven.

Hensikten er å gjøre det tydeligere hvilke plikter arbeidstaker og arbeidsgiver har ved sykefravær.

Mye av det regjeringen foreslår, er egentlig ikke nytt, påpeker Jevnaker. Men lovforslaget presiserer hva som forventes av begge parter.

Å gjøre regelverket tydeligere er bra, mener LO. Det vil bidra til bedre dialog og oppfølging av de sykemeldte ute på arbeidsplassene, påpeker Jevnaker.

Men deler av forslaget vil svekke arbeidstakeres rettsvern og forskyve maktbalansen mellom partene, advarer LO.

Legeforeningen advarer

LO får støtte blant annet fra Den norske legeforening som er «sterkt kritisk» til forslaget om at sykemeldte skal ha plikt til å ta annet arbeid enn det arbeidskontrakten sier.

«Dette er et svært inngripende forslag, som er dårlig begrunnet og som i betydelig grad øker arbeidsgivers styringsrett utover gjeldende rett», skriver legeforeningen.

Fagforeningen mener det er grunn til å tro at forslaget vil kunne bli misbrukt, «særlig i situasjoner hvor sykefraværet er relatert til fastlåste arbeidskonflikter».

Også LOs tredje største forbund, Handel og Kontor, er kritiske til forslaget.

– Satt på spissen kan vi ikke ha et sånt arbeidsliv at ansatte får høre at hvis de ikke vasker dette gulvet nå, så mister de sykepengene sine, sier forbundsleder Christopher Beckham til HK-Nytt.

HK-lederen mener at en slik lovendring kan føre til stress og større belastning for sykemeldte som heller burde konsentrere seg om å bli friske og komme seg tilbake i jobb.

Utvider styringsretten

Når du er ansatt på en arbeidsplass, har arbeidsgiver styringsrett. Det innebærer at arbeidsgiver har rett til å organisere, lede og fordele arbeidet som skal gjøres.

Men styringsretten gjelder bare innenfor det som er avtalt.

Å pålegge en ansatt å ta andre oppgaver enn det som står i arbeidsavtalen, er derfor en utvidelse av styringsretten, mener LO.

Det er ikke noe man kan gjøre gjennom å endre folketrygdloven, påpeker Jevnaker.

Forslaget kan rokke ved selve stillingsvernet i arbeidsmiljøloven, advarer LO.

Arbeidsgiver kan nemlig ikke pålegge en ansatt å ta arbeid som ligger utenfor arbeidsavtalen uten å gå til en endringsoppsigelse, skriver Landsorganisasjonen.

En endringsoppsigelse betyr at den gamle arbeidsavtalen blir sagt opp og at den ansatte blir tilbudt en ny avtale.

Her gjelder de samme formelle krav som ved en vanlig oppsigelse.

Ubalanse

I høringssvaret etterlyser LO en bedre balanse mellom arbeidstakers og arbeidsgivers plikter.

«Forslaget har en betydelig ubalanse ved at det utdyper arbeidstakers plikter uten å gjøre tilsvarende for arbeidsgivers», skriver arbeidstakerorganisasjonen.

En ansatt som er sykmeldt, har en plikt til å bidra til å komme tilbake i jobb igjen. Dette kalles medvirkningsplikten.

Arbeidsgiver på sin side har en plikt til å følge opp den sykemeldte og tilrettelegge for at han eller hun, skal kunne komme tilbake i jobb.

Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidsgiver skal tilrettelegge «så langt det er mulig».

LO ønsker en tydelig presisering av at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt også omfatter varige tiltak.

Også arbeidsgivere som bryter tilretteleggingsplikten, må kunne møtes med sanksjoner, påpeker LO.

Medvirkningsplikten ved sykefravær

• En arbeidstaker som er sykmeldt, har en plikt til å bidra til å komme tilbake i jobb igjen. Dette kalles medvirkningsplikten.

• Arbeidstakers medvirkningsplikt følger av arbeidsmiljøloven § 2–3 og folketrygdloven § 8–8.

• Medvirkningsplikten innebærer blant annet at en ansatt har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og Nav om egen funksjonsevne, og til å ha dialog med arbeidsgiver om hva han eller hun trenger for å komme tilbake i jobb.

• Arbeidstaker har en plikt til å prøve ut ulike tilretteleggingstiltak.

• Arbeidstaker plikter også å delta i dialogmøter som arbeidsgiver kaller inn til, og til å bidra i arbeidet med å utarbeide og gjennomføre en oppfølgingsplan.

• Arbeidstaker har ingen plikt til å opplyse arbeidsgiveren om medisinsk diagnose eller andre medisinske eller private opplysninger.

Ønsker bedre oppfølging

For ett år siden ble regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en ny IA-avtale om inkluderende arbeidsliv.

I avtalen ble partene enige om flere tiltak for å få ned sykefraværet. Noe av det de ble enige om, var at arbeidsgivers og arbeidstakers plikter ved sykefravær må bli tydeligere.

Det er dette punktet i IA-avtalen regjeringen nå følger opp.

Til HK-Nytt sier arbeidsminister Kjersti Stenseng at hun er åpen for å justere lovforslagene etter at innspillene er kommet inn.

– Jeg er opptatt av at stillingsvernet skal være like sterkt som i dag, men vi må få en bedre oppfølging av sykemeldte, sier hun til HK-Nytt.

Dette foreslår regjeringen

• En arbeidstaker som blir sykemeldt, må så tidlig som mulig opplyse arbeidsgiver om forhold som har betydning for å komme tilbake i arbeid.

• Den ansatte må blant annet opplyse om hvor lenge han eller hun forventer å være borte fra jobb, hva hen kan utføre av arbeidsoppgaver selv om hen er syk eller skadet, og hvilke tilpasninger den ansatte har behov for, for å kunne være helt eller delvis i jobb.

• En arbeidstaker får plikt til bidra til å prøve ut egen funksjonsevne og eventuelle tilretteleggingstiltak. Dette innebærer blant annet en plikt til å utføre annet arbeid for en periode enn det som står i arbeidsavtalen.

• Så lenge det ikke er medisinske grunner som taler imot det, får den sykemeldte en plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet «i så stor grad som mulig, så tidlig som mulig, og senest innen åtte uker». 

• Det presiseres at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevne, også gjelder varige tilretteleggingstiltak.

• Arbeidsgiver skal formidle en oppfølgingsplan til Nav senest etter fire uker.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss