Inkluderende arbeidsliv
Enighet om IA-avtale: – Nå kan vi jobbe sammen for å få sykefraværet ned
Partene har kommet til enighet om en ny avtale som gjelder for de neste fire årene.
LO-nestleder Steinar Krogstad var tidlig ute med å melde fra om den gode nyheten.
Jan-Erik Østlie
torgny@lomedia.no
Partene møttes i ettermiddag hos arbeidsminister Tonje Brenna for å skrive under en IA-avtale. Dermed ble punktum satt for en av høstens største dramaer i norsk politikk.
Striden har stått om sykelønnsordningen skulle fredes i fire år eller ikke. Nå ligger det en avtale på bordet som skal gjelde for fire år.
– Det har vært viktig for oss. Nå kan vi ta opp det gode partssamarbeidet igjen og jobbe sammen for å få sykefraværet ned, sier Steinar Krogstad via LOs informasjonsavdeling.
Krogstad har vært ansvarlig i LOs ledelse for IA-forhandlingene.
Stian Lysberg Solum / NTB
Fire år?
IA er en forkortelse for inkluderende arbeidsliv.
Avtalens fulle navn er «Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv».
Den viktigste delen av denne avtalen gjelder sykefraværet.
Det er bred enighet om at sykefraværet i Norge er for høyt, og IA-avtalen skal være et viktig verktøy for å få ned dette.
Forhandlingene startet i september. Da skulle en ny fire-års avtale på plass.
Dette pleier vanligvis å være en enkel affære, men NHO krevde at avtalens varighet bare skulle være to år.
Torgny Hasås
Tre år?
Etter mange møter fram og tilbake kom det et forslag på bordet om å frede sykelønna i tre år. NHO gikk nølende med på dette.
De tre organisasjonene på arbeidstakersida, Unio, YS og Akademikerne gikk med på tre års fredning. Hele arbeidsgiversida sluttet også om om dette.
Men LO sa bastant nei, og svarte i begynnelsen av desember med å bryte samarbeidet med NHO. LO mente at NHO hadde gått bak ryggen til LO for å få til en avtale.
Slik ble det løst
Nå ligger det en avtale på bordet som skal gjelde for de neste fire år.
I 2025 og 2026 skal partene bruke tida til en bred kunnskapsinnhenting.
Basert på denne kunnskapen, skal 2027 og 2028 brukes til å diskutere om det er behov for å justere avtalen, og behov for nye tiltak.
Enige om å være uenige
Selv om partene har blitt enige, sa både arbeidsminister Tonje Brenna og NHOs Nina Melsom at partene nå er enige om å være uenige.
NHOs Melsom, har vært ansvarlig hos NHO for IA-arbeidet. Hun legger stor vekt på at det er Stortinget som bestemmer sykelønnsordningen.
– Fram til nå har IA-avtalen vært til hinder for at en skal kunne diskutere sykelønnsordningen, sier hun. Nå skal det bli mulig å diskutere den.
– Vi er ikke for å kutte i sykelønnsordningen, men vi er innstilt på å snu hver stein for å få ned sykefraværet, sier Melsom
Snu steinene
– Har det hatt noen betydning at noen politiske partier har markert standpunkt mot å endre sykelønnsordningen?
– Vi har sagt at vi vil snu alle steiner for å få ned sykelønnsordningen, og det står vi fast ved, sier Melsom. Hun peker på at de to første årene av den fireårige avtaleperioden er innhenting av kunnskap. Det to siste, 2027 og 2028 skal partene drøfte erfaringene.
– Og iverksette tiltak, understreker hun.
File på samme teksten
– Dette er utrolig viktig for Norge både fordi det viser at den norske modellen virker, at vi er i stand til å løse saker vi ikke er enige om. Dessuten er det viktig å få til en IA-avtale som kan hjelpe til med å sykefraværet ned, sier arbeidsminister Tonje Brenna til FriFagbevegelse etter at avtalen er undertegnet.
Brenna vil ikke godta at hun har hatt en dårlig håndtering av prosessen. Hun mener at det ikke er bevist at det hadde vært bedre å sitte i et rom å file på den samme teksten. Da kan det være bedre at partene går fra hverandre
Altså jeg var opptatt av å kunne fram til et best mulig resultat, og da måtte jeg godta at vi gikk fra hverandre uten resultat på det tidspunktet. Men jeg har hele tiden følt meg trygg på at interessen for å finne en enighet var her, men det krevde så litt arbeid på utsiden av forhandlingsrommet, at partene jobbet bilateralt for å bli enige.
Tre tiltak
Et eget prosjekt knyttet til fastlegene som handler om hvordan en bedre kan samhandle og følge opp pasientene for å få ned sykefraværet.
Brenna lovte også å endre loven slik at det blir tydeligere for arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter hvilke forpliktelser de har til å følge opp ved sykefravær.
Dessuten skal det etableres et stort prosjekt som skal sørge for at det blir nok kunnskap om hva som virker for å få folk tilbake i jobb.
Lønnsoppgjøret
Et brudd mellom LO og NHO kunne fått store konsekvenser for årets lønnsoppgjør. Dette oppgjøret starter i midten av mars og har frist 1. april.
Årsaken til LOs ufravikelige krav om en fire års fredningsperiode er at LO ønsker at folk skal få si sin mening om sykelønnsordningen i et stortingsvalg.
IA-avtalen regulerer ikke sykelønnsordningen direkte. Sykelønnsordningen vedtas av Stortinget. Men det er en forutsetning for IA-avtalen at de ansatte har full lønn under sykdom slik dagens sykelønnsordning gir.
Blant partiene på venstresida har full lønn under sykdom full oppslutning. Men på høyresida har det vært en mer blanda holdning.
Venstre er det eneste partiet som har lovt å kutte i sykelønnsordningen til vanlige folk. Høyre og Fremskrittspartiet har tvilt seg fram til å frede sykelønna i fire år.
![Warning](/neodirect/static/9/New elements 2024/Icons/warning.png)