Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

– Jo, fagforeningsknusing skjer i Norge, og vi ser også forsøk som lykkes.

Slik oppsummerer Fafo-forsker Mona Bråten hovedkonklusjonen i rapporten «Fagforeningsknusing på norsk».

Sammen med forskerkollega Kristine Nergaard, har hun intervjuet organisasjonsarbeidere og tillitsvalgte fra fem forbund i LO om deres erfaringer med fagforeningsknusing.

Langt fra amerikanske tilstander

I et internasjonalt perspektiv har fagorganiserte gode forhold i Norge.

I USA, der fagforeningsknusing er langt mer utbredt, er veien til en tariffavtale brolagt med så mange hindringer at veldig mange gir opp på veien.

Forsker Mona Bråten.

Sissel M. Rasmussen

Her finnes det til og med egne rådgivningsselskaper som har spesialisert seg på å hindre at fagforeninger etablerer seg på arbeidsplassene.

Institusjonalisert fagforeningsknusing, slik vi ser i USA, finner vi ikke i Norge, sier Bråten.

– I Norge har vi institusjoner som bygger opp om et organisert arbeidsliv og vi har organiserte parter på begge sider. Men vi finner eksempler på fagforeningsknusing på bedriftsnivå, forteller hun.

Møter motstand

For også i Norge er det arbeidsgivere som bevisst prøver å hindre fagorganisering og tariffavtaler.

I rapporten har forskerne definert fagforeningsknusing som «motstand fra arbeidsgiver mot at ansatte organiserer seg, motarbeidelse av tillitsvalgte og blokkering av krav om tariffavtale».

De har intervjuet fagforeningsrepresentanter fra seks utvalgte bransjer som alle har lav andel organiserte og tynt med tariffavtaler.

I disse bransjene er det slett ikke uvanlig at tillitsvalgte og organisasjonsarbeider møter motstand fra arbeidsgivere mot at ansatte organiserer seg eller krever tariffavtale, forteller Bråten.

Mange strategier og metoder

Fagforeningsrepresentantene som er intervjuet, forteller blant annet om arbeidsgivere som:

• Nekter forbund eller fagforening adgang til bedriften.

• Forsøker å overtale, skremme eller true ansatte som vil organisere seg eller påta seg tillitsverv.

• Tilbyr goder til uorganiserte, men ikke til de organiserte.

• Forsøker å fjerne eller gjøre livet vanskelig for tillitsvalgte.

• Bruker selvstendige eller innleide i stedet for egne ansatte.

– Det er mange virkemidler. Det vanligste er at bedriften prøver å ta vekk goder fra tillitsvalgte eller ansatte som organiserer seg, eller at de får færre vakter, forteller Charlott Pedersen, nestleder i Oslo og Akershus Handel og Kontor.

Kjenner ikke omfanget

Undersøkelsen sier ingenting om hvor utbredt dette er i norsk arbeidsliv. Forskerne har heller ikke intervjuet arbeidsgiversiden.

Men det finnes tidligere undersøkelser som kan gi en indikasjon.

I en Fafo-rapport fra 2021 fikk bedrifter som ikke hadde tariffavtale, spørsmål om hva de ville gjort hvis de fikk et krav om tariffavtale.

Her svarer nesten én av ti av bedriftene uten tariffavtale at de ville «forsøkt å hindre kravet så langt det lot seg gjøre».

17 prosent av virksomhetene svarer at de ville forsøkt å overbevise de ansatte om å trekke kravet.

– Betyr det at én av ti virksomheter uten tariffavtale kan være villige til å bedrive fagforeningsknusing?

– Ja, vi kan tolke det slik. For når de sier at de aktivt vil motarbeide et krav, så er det slik vi definerer fagforeningsknusing, sier Bråten.

Fikk refs for LO-logo

Ser vi på det norske arbeidslivet som helhet, er aktiv motstand mot fagorganisering ikke spesielt utbredt, slår forskerne fast.

Men i deler av arbeidslivet skjer det oftere.

Det dreier seg typisk om små og mellomstore bedrifter uten tariffavtale og med få eller ingen organiserte, påpeker rapporten.

I de bransjene forskerne har tatt for seg i rapporten, er ansatte og tillitsvalgte i fagforbundene tydelige på at motstand mot fagforeninger slett ikke er uvanlig å møte på.

Trine Hardy, distriktsleder for El og IT Forbundet i Oslo og Akershus, forteller om en gang den lokale klubben på en tidligere arbeidsplass skulle ha et lite stunt på jobben.

De leide inn en sykkelbarista og avtalte med gårdeier at de kunne stå i resepsjonen for å dele ut kaffe og brosjyrer.

– Kvelden før får jeg en telefon fra fungerende administrerende direktør som gir tydelig beskjed om at dette ikke er greit, og at vi kom til å bli vist vekk fra området, forteller Hardy.

I etterkant mottok hun en mail fra gårdeier med beskjed om at dersom de skulle ha lignende arrangementer i framtida, måtte de ha godkjenning fra samtlige leietakere i bygget.

Trine Hardy fra EL og IT Forbundet har erfart at ledere kan være fiendtlig innstilt til fagforeninger.

Jan-Erik Østlie

Hardy forteller også at hun som tillitsvalgt har fått refs fra toppledelsen for å gå med klær med LOs eller forbundets logo på. Dette var ifølge ledelsen i strid med personalreglementet, fordi politisk budskap ikke var tillatt.

– De internasjonale selskapene er verst i vår bransje, sier Hardy.

Hun peker på at utenlandske eiere ofte har liten forståelse både for norsk lov og avtaleverk og for norsk arbeidskultur.

Ofte handler det om at de ikke ønsker å få styringsretten begrenset, og at de synes drøftinger og medbestemmelse fra fagforeningene tar for mye tid og ressurser, mener distriktslederen.

NHO: – Ikke det samme som fagforeningsknusing

Arbeidsgiverne i NHO mener derimot at fagforeningsknusing ikke er noe stort problem.

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff, sier at NHOs medlemmer stort sett er positive til både tariffavtaler og partssamarbeidet. 

«Vi skal tåle diskusjoner om hvordan det står til i norsk arbeidsliv. Men når det står i rapporten at det de beskriver er 'mer unntak enn regelen i norsk arbeidsliv', og at det er 'ganske uvanlig', så framstår det for meg som et marginalt problem som er blåst opp utover proporsjoner», skriver Melsom i en e-post til LO-Aktuelt.

I stedet for å sette harde merkelapper på hverandre, bør partene snakke godt sammen og samarbeide for å vise fram verdien av det organiserte arbeidslivet, understreker hun.

NHO er godt kjent med Fafo-undersøkelsen fra 2021 som sier at én av ti bedrifter uten tariffavtale vil motsette seg tariffkrav, opplyser Melsom.

Men det kan være mange grunner til at en arbeidsgiver er skeptisk eller avventende til en tariffavtale, påpeker hun.

«Å måtte betale inn AFP som dine ansatte sjelden vil få noe igjen for, er en slik grunn. Men hovedavtalen sikrer rett til tariffavtale dersom kriteriene er på plass (10 prosent av de ansatte må ønske det). Vi godtar altså ikke premisset om at det å ikke ønske en tariffavtale er det samme som fagforeningsknusing», skriver hun.

– Marginalt problem

Det gjør heller ikke Børge Ånesen, avdelingsleder i Fellesforbundets avdeling 250 som organiserer ansatte innen hotell, restaurant og reiseliv.

Han er kritisk til forskernes definisjon av hva fagforeningsknusing er, og mener fagbevegelsen burde være mer forsiktig med å bruke ordet.

Ånesen mener begrepet er i ferd med å utvannes.

– I Trondheim har vi svært få saker der arbeidsgiver systematisk og bevisst går inn for å knekke en klubb. Jeg opplever det som et marginalt problem, sier han.

Selv i tilfeller arbeidsgiver ikke vil gå med på krav om tariffavtale, er det feil å snakke om fagforeningsknusing mener han.

– At arbeidsgiver kjemper en legitim kamp mot etablering av tariffavtale, det har ingenting med fagforeningsknusing å gjøre, sier Ånesen.

Håvard Sæbø

Mye av det som ofte kalles fagforeningsknusing, er i realiteten helt legitim uenighet mellom to parter, mener han.

Det er når det er en etablert klubb og arbeidsgiver bevisst og med uredelige metoder går inn for å bli kvitt fagforeninga, at vi kan snakke om fagforeningsknusing, mener avdelingslederen.

Samtidig mener han at det er grunn til å være på vakt framover, fordi harde strategier for fagforeningsknusing kan få etablere seg også her.

– Det er en utfordring som vil bli stadig større jo sterkere kapitalkrefter vi får, sier Ånesen.