KRONIKK: Ellen Horneland, LO-økonom

Området utsatt for konkurranse fra utlandet leder an ved tariffoppgjørene. Her defineres frontfagsrammen, som etterfølgende områder må forholde seg til. Dette sikrer en lønnskostnadsvekst som kan bæres i hele økonomien og gjør eiersida i stand til å investere i nye arbeidsplasser.

p

Frontfagsrammen gjøres kjent av NHO i forståelse med LO. Den er et anslag for hele årslønnsveksten i industrien uttrykt i prosent av fjorårets lønnsnivå.

Resultatet av årets tariffoppgjør er dermed bare en del av rammen. Ved årets mellomoppgjør anslås rammen til 3,2 prosent, mens tabellen viser tilsvarende ramme for årene før sammen med hva lønnsveksten faktisk ble.

Det er fortsatt noen misforståelser knyttet til begrepet frontfagsramme.

Kanskje fordi tallet publiseres samtidig med resultatet fra forhandlinger og mekling, oppfatter noen dette som det avtalte lønnstillegget. Da reageres det feilaktig på uheldig fordelingsprofil, ut fra tanken om at tillegg i prosent gir mest i kroner til dem med høyest lønn. Men at rammen uttrykkes i prosent av fjorårets gjennomsnittlige lønn, betyr ikke at tillegg ved det sentrale tariffoppgjøret er lagt ut i prosent. Mellom LO og NHO var årets meklingsresultat et tillegg på 2,50 kroner per time fra 1. april til alle, og lavlønnstillegget som noen også fikk, var på 2 kroner per time. Det disse kronetilleggene i prosent øker fjorårets lønnsnivå med i gjennomsnitt, inngår så som ett av flere elementer i rammen.

Saken fortsetter under bildet.

LO-økonom Ellen Horneland.

Sissel M. Rasmussen

En annen påstand er at lokale forhandlinger i industrien ikke er med. I så fall vil rammen gi mindre rom i områder som kommer etter, enn det som blir realisert i industrien. Det tilstrebes imidlertid å få med alt som gir økt lønn, ved beregning av rammen for industrien. Lokale tillegg som for funksjonærene ofte kommer langt ute i året, fanges opp i lønnsglidninga som anslås. Denne tar også opp i seg statistiske endringer i lønnstallene forårsaka av at arbeidstakere og virksomheter med forskjellig lønnsnivå kommer og går gjennom året.

En enkelt arbeidstaker får ikke nødvendigvis del i alle elementene som ligger i rammen. Rammen er et gjennomsnitt der alle teller, mens arbeidstakere i virksomheter uten lokal uttelling vil stå uten et slikt bidrag i sin lønnsvekst. Dette understreker betydningen av sentrale, generelle tillegg til alle på overenskomstene. Det generelle tillegget var høyt i år, for å sikre kjøpekraft etter uventa prisstigning i fjor.

p

Gjennomsnittsbetraktning ligger også til grunn for modellen for lavlønnstillegg mellom LO og NHO. Det ekstra lavlønnstillegget går til arbeidstakere på avtaler med gjennomsnittslønn året før under 90 prosent av gjennomsnittet for industriarbeidere. Arbeidstakere med like lav og lavere lønn på avtaler med høyere gjennomsnittslønn, opplever dette som urettferdig. Om vi kan komme fram til modeller innafor forhandlingssystemet som ivaretar lavlønte bedre, er tema i den pågående utredninga av lavlønnsmodeller i LO.